Utvalget foreslår å innføre en felles foreldrepengeordning slik at foreldre som ikke har
opptjent rett til foreldrepenger får en minsteytelse på 2 ganger grunnbeløpet i 49 uker (For 52 uker = 185 152.)
Ny ordning med minsteytelse vil bety at personer som ikke har hatt arbeidsinntekt de siste 6 mnd. før fødsel, men lever av introduksjonsstønad, kvalifiseringsprogram, tiltakspenger, studielån, mannens inntekt eller sosialhjelp vil få foreldrepenger i stedet for engangsstønad ved nedkomst. I tillegg vil personer med lave trygdeinntekter og som i dag får lave fødselspenger få supplert disse opp til 2 i 49 uker.
Forslaget støttes med flere begrunnelser:
tilsvarende mors tidligere lønn, mens en relativt mindre gruppe husmødre, studenter
og personer som aktiviseres i NAV bare får et engangsbeløp på kr. 61 120,-. (For
studenter er dette noe kompensert av en ordning med omgjøring av lån til stipend.)
personer med introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad i følge loven er unntatt fra
foreldrepenger selv om disse også betaler skatt.
sosialhjelp i nedkomsttiden, og det stilles i liten grad vilkår om kvalifiseringsaktiviteter i de 49 ukene som regnes som permisjonstid for folk flest. Målsettinger om inkludering, arbeidslinje og kvalifisering taler for at personer som er i et kvalifiseringstiltak i NAV blir likebehandlet med de som er i arbeid eller mottar trygd.
en levestandard som motiverer for arbeid. Sosialtjenesten erfarer at nedsatt
levestandard fungerer demotiverende.
kvalifisering får bistand til å søke barnehage og en ny kvalifiseringsavtale for
perioden etter permisjonen avsluttes.
kontantstøtte støttes. Mottakere av kontantstøtte vil da få kompensert
inntektsbortfall gjennom en bedre ordning med foreldrepenger.
opptjent rett til foreldrepenger får en minsteytelse på 2 ganger grunnbeløpet i 49 uker (For 52 uker = 185 152.)
Ny ordning med minsteytelse vil bety at personer som ikke har hatt arbeidsinntekt de siste 6 mnd. før fødsel, men lever av introduksjonsstønad, kvalifiseringsprogram, tiltakspenger, studielån, mannens inntekt eller sosialhjelp vil få foreldrepenger i stedet for engangsstønad ved nedkomst. I tillegg vil personer med lave trygdeinntekter og som i dag får lave fødselspenger få supplert disse opp til 2 i 49 uker.
Forslaget støttes med flere begrunnelser:
tilsvarende mors tidligere lønn, mens en relativt mindre gruppe husmødre, studenter
og personer som aktiviseres i NAV bare får et engangsbeløp på kr. 61 120,-. (For
studenter er dette noe kompensert av en ordning med omgjøring av lån til stipend.)
personer med introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad i følge loven er unntatt fra
foreldrepenger selv om disse også betaler skatt.
sosialhjelp i nedkomsttiden, og det stilles i liten grad vilkår om kvalifiseringsaktiviteter i de 49 ukene som regnes som permisjonstid for folk flest. Målsettinger om inkludering, arbeidslinje og kvalifisering taler for at personer som er i et kvalifiseringstiltak i NAV blir likebehandlet med de som er i arbeid eller mottar trygd.
en levestandard som motiverer for arbeid. Sosialtjenesten erfarer at nedsatt
levestandard fungerer demotiverende.
kvalifisering får bistand til å søke barnehage og en ny kvalifiseringsavtale for
perioden etter permisjonen avsluttes.
kontantstøtte støttes. Mottakere av kontantstøtte vil da få kompensert
inntektsbortfall gjennom en bedre ordning med foreldrepenger.
Utvalgets forslag om å sikte mot gratis barnehage og SFO og kvartalsvise opptak støttes. Gratis barnehage og SFO er en støtte direkte til barna, samtidig som det bedrer familiens økonomi. Det støtter også opp under arbeidslinja. I et større sosialpolitisk perspektiv er det mer hensiktsmessig å subsidiere gratis tjenester for dem som er bosatt i Norge enn å gi ytelser som kan eksporteres.
Vi støtter derimot ikke at dette finansieres gjennom en avvikling eller målretting av barnetrygden. Barnetrygden er et viktig tilskudd til økonomien i familier med vedvarende lave inntekter. Med dagens utforming er den enkel å administrere, har ingen såkalte «innlåsingseffekt», og den blir utbetalt helt fram til barna er 18 år, noe som ikke minst er vesentlig for at også barn i familier med vedvarende lave inntekter skal kunne ta utdanning. Dette er en forutsetning for at ikke fattigdom skal gå i arv.
Finansiering av økte barnehage- og SFO-utgifter må belastes hele samfunnet, ikke utelukkende barnefamiliene.
Vi støtter derimot ikke at dette finansieres gjennom en avvikling eller målretting av barnetrygden. Barnetrygden er et viktig tilskudd til økonomien i familier med vedvarende lave inntekter. Med dagens utforming er den enkel å administrere, har ingen såkalte «innlåsingseffekt», og den blir utbetalt helt fram til barna er 18 år, noe som ikke minst er vesentlig for at også barn i familier med vedvarende lave inntekter skal kunne ta utdanning. Dette er en forutsetning for at ikke fattigdom skal gå i arv.
Finansiering av økte barnehage- og SFO-utgifter må belastes hele samfunnet, ikke utelukkende barnefamiliene.
Antall brukere av overgangsstønaden har vært redusert etter innstramminger i ordningen. Med innføring av universell ordning for foreldrepenger vil retten til overgangsstønad for stor del falle bort bli borte det første året. De fleste mottakere av ordningen er unge enslige forsørgere med lav utdanning og arbeidserfaring som ikke går i skole eller er i arbeid. Sosialtjenestens erfaring er at dagens overgangsstønad har en innelåsende effekt.
Vi kan si oss enige i at overgangsstønaden må kunne vurderes avviklet på noe sikt. Dette forutsetter imidlertid endringer og tilpasninger i en hel rekke regelverk som harmonisering av reglene for barnetillegg i ulike trygdeordninger, gjennomgang av studiestøtteordninger og bidrags/forskottsregelverket. Så lenge dette ikke blir gjort, er vi sikre på at en avvikling av overgangsstønaden vil føre til en stor økning i bydelens sosialhjelpsutgifter, hvor det allerede i dag er vanskelig å holde budsjettet på grunn av sterkt økende utgifter. Det er også en svakhet i utredningen, sett fra Sagene bydels ståsted, at ikke bokostnader og bostøtte er omfattet av utvalgets utredning. De sterkt økende boutgiftene i Oslo de siste årene har påvirket økonomien til alle med relativt lave inntekter i negativ retning, det gjelder ikke minst familier med barn.
Vi kan si oss enige i at overgangsstønaden må kunne vurderes avviklet på noe sikt. Dette forutsetter imidlertid endringer og tilpasninger i en hel rekke regelverk som harmonisering av reglene for barnetillegg i ulike trygdeordninger, gjennomgang av studiestøtteordninger og bidrags/forskottsregelverket. Så lenge dette ikke blir gjort, er vi sikre på at en avvikling av overgangsstønaden vil føre til en stor økning i bydelens sosialhjelpsutgifter, hvor det allerede i dag er vanskelig å holde budsjettet på grunn av sterkt økende utgifter. Det er også en svakhet i utredningen, sett fra Sagene bydels ståsted, at ikke bokostnader og bostøtte er omfattet av utvalgets utredning. De sterkt økende boutgiftene i Oslo de siste årene har påvirket økonomien til alle med relativt lave inntekter i negativ retning, det gjelder ikke minst familier med barn.