Reform - ressurssenter for menn

Det vises til høringsnotat og -brev av 7. april 2017.

Reforms syn på utkastet:

Reform støtter forslaget til en likedeling av foreldrepermisjonen mellom foreldrene, og forslaget om å gi fedre individuelle foreldrepengerettigheter. Forslagene vil være viktige skritt for å se menn som likeverdige omsorgspersoner med kvinner, og bør innføres raskt. Reform ønsker ikke en behovsprøving av barnetrygden, og vi går mot å skattlegge ordningen.

Reform – ressurssenter for menn driver hjelpetilbud for menn i vanskelige livssituasjoner, samler inn og formidler kunnskap om gutter og menn, og er en pådriver for et mannsperspektiv i likestillingspolitikken. Reform er en ideell og uavhengig stiftelse som mottar grunnfinansiering fra staten.

Basert på hva som er dagens situasjon, og på målsetningene for den offentlige støtten til barnefamiliene framsetter Barnefamilieutvalget en rekke forslag til forbedringer innenfor eksisterende budsjettrammer.

Reform deler i stor grad de prioriterte målene for støtteordninger til barnefamiliene som utvalget legger til grunn for sitt arbeid:

Videre legger utvalget følgende prinsipper til grunn for en god familiepolitikk:

Reform forventer at et offentlig utvalg på dette feltet har innsikt i betydningen av en stadig mer nærværende farsrolle i det norske samfunnet, og verdien en endret farsrolle har for alle barn som omfattes av den.

Barnefamilieutvalget viser i utredningen at de har en slik forståelse. Det er svært gledelig at utvalget anser kontakt mellom fedre og barn som en vesentlig og grunnleggende verdi, som ikke automatisk skal fravikes dersom den står i et motsetningsforhold til andre hensyn.

I det følgende kommenterer vi utvalgets viktigste forslag.

Utvalget har følgende forslag (NOU 2017:6, s. 253-254):

Reform stiller seg bak disse forslagene.

Det har vært stor politisk oppslutning om fedrekvoten og dens målsetninger. Argumentasjonen for ordningen har vært at den gjør ulempene ved å være borte fra arbeid i forbindelse med barnefødsler likere fordelt mellom kjønnene, samt at det er til barns beste å knytte fedre tettere til barnet i dets første leveår. På noen punkter har imidlertid ikke målsetningene blitt fullstendig realisert.

En intensjon med fedrekvoten har også vært at den skulle stimulere til deling av den felles permisjonstiden. Imidlertid har praksis for familier flest vært at fedrene har tatt ut den til enhver tid vedtatte pappapermen, mens mor har tatt resten. På denne måten er det blitt etablert et mønster der 10 uker foreldrepermisjon anses som fars, og resten anses som mors. Utvalgets forslag til likedeling vil effektivt bryte dette mønstret. I foreldrepengeordningen bør et likestilt valg være utgangspunktet.

Videre er det slik at fedrenes rett til permisjon på ulike måter er gjort avhengig av mors arbeid og status. Dagens regelverk gjør det i mange tilfeller også vanskelig å finne ut hvilke rettigheter far faktisk har til permisjon.

Mannlige studenter har ikke hatt rett til permisjon, og har heller ikke hatt noen ordning som legger til rette for samarbeid med mor om omsorgen for barnet i dets første leveår. Det er sterkt kritikkverdig at velferdsstaten kun tilrettelegger for yrkesaktive, og ikke for andre grupper av fedre. Vi vurderer en ordning med avskaffelse av engangsstønaden til fordel for en forbedret minsteytelse som følger varigheten til foreldrepengeordningen, som svært egnet. (Utvalget foreslår kutte ut lånekassens særordning der mødre får studielånet i perioden gjort om til stipend, og å samordne lånekassens regelverk med regelverket for foreldrepengeordningen.)

Det er helt urimelig at en ordning som foreldrepermisjonsordningen, som har som eksplisitt mål om likestilling og der det er et politisk mål å oppnå jevnere fordeling av uttak, fremdeles er kjønnsdiskriminerende. Disse sidene av ordningen er også blitt kritisert av flere andre utvalg. Det er derfor på høy tid med endringene Barnefamilieutvalget nå foreslår.

Å gi fedre individuelle foreldrepengerettigheter vil være et viktig skritt for å se menn som likeverdige omsorgspersoner med kvinner.

Reform mener utvalgets argumentasjon på disse punktene er så sterk og ugjendrivelig, at det bør tas sikte på at forslagene vedtas i løpet av relativt kort tid. Vurderingene av dette bør ikke påvirkes av politisk ståsted, men av de påvisbare resultatene for likestillingen i Norge. Forslagene vil for øvrig på mange måter innebære en økt valgfrihet for barnefamiliene, og slik bør de også være akseptable for den politiske høyresiden.

Utvalgets mindretall har følgende forslag (NOU 2017:6, s. 259-260):

Utvalget foreslår å avvikle dagens ordning med kontantstøtte til barnefamilier som ikke benytter seg av barnehagetilbudet.

Forskning viser at kontantstøtten slår negativt ut for innvandrerkvinners yrkesdeltakelse. Ordningen medfører også at mange barn med etnisk minoritetsbakgrunn holdes borte fra å gå i barnehage. For disse barna vil barnehage gi et godt utbytte, blant annet med tanke på språkutvikling og kulturforståelse. Kunnskapen om dette må veie tungt.

Kontantstøtten er også en svært kjønnsskjev ordning, ved at fedre benytter ordningen i svært få av familiene som mottar kontantstøtte. Selv om satsene er økt, er kontantstøtten fremdeles på et lavt nivå sammenliknet med lønnsinntekt. Dette medvirker til at ordningen for de fleste kun er tilgjengelig for personer som er forsørget på annet vis. Dette vil svært ofte være kvinner. Kontantstøtten virker derfor som et hinder for å øke fedrenes del av omsorgen for barna i familier som mottar kontantstøtte, og ordningen motvirker derfor politiske mål om likestilling.

Utvalget foreslår fire årlige opptak i barnehagene. Et av flere argumenter for dette er at tiltaket overflødiggjør kontantstøtten som en ventestøtte før barn får plass i barnehage.

I de sentrale delene av tiltakene og vurderingen av disse, nevner ikke utvalget LHBTI-personer eller skjeve. Ettersom skjeve perspektiver er sentrale å ha med i vurderingen av utviklingen av familien i Norge, burde dette vært løftet. Dette gjelder selv om utvalget måtte mene at slike perspektiver ikke har noen substansiell betydning for bruk av ordningene som berøres i utredningen.

Utvalget er for øvrig delvis inkonsistent når det gjelder bruken av kjønnsnøytrale former, som bør tilstrebes. I stor grad benyttes de kjønnsnøytrale formene "foreldre" og "(ene)forsørgere", men stedvis benyttes også "mor", der vurderinger om kjønnede konsekvenser eller historikk omtales.

Vi stiller oss selvfølgelig åpne dersom departementet ønsker ytterligere innspill, kommentarer eller utdypinger av dette høringssvaret.

Oslo, 30. september 2017