Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge

Høringssvar fra Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge (SF) Dato: 29.09.2017 Svartype: Med merknad Høring - NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge (SF) har valgt å kommentere på flere av utvalgets vurderinger og anbefalinger i kapittel 15. Samarbeidsforum vil innledningsvis takke for muligheten til å svare på Høringen, samt berømme utvalget for gjennomgangen av overføringer til barnefamilier. Samtidig ønsker vi å rette fokus mot kampanjen 1av10barn.no som vi lanserte rett før sommeren – og krever følgende strakstiltak:  At barnetrygden prisjusteres og er universell  At vanskeligstilte skal ha lovfestet rett til varig bolig  At livsoppholdssatsene oppjusteres til et anstendig nivå (SIFO-satser)  At barnefamiliene sikres en forutsigbar inntekt de kan leve av   Kommentarer til utvalgets anbefalinger i kapittel. 15 15.3.1 Barnetrygden Samarbeidsforum støtter ikke utvalgets flertall jfr. kap. 15.3.1 om innførsel av målrettet barnetrygd. SF sitt prinsipielle syn er at mer penger til barnefamiliene bør finansieres solidarisk av befolkningen som helhet og ikke finansieres ved innstramminger som ensidig rammer barnefamilienes økonomi og levekår her og nå. Universelle ordninger er i seg selv gunstig for oppslutningen om velferdsstaten og dens legitimitet. SF mener barnetrygden er et godt virkemiddel for å omfordele fra dem uten omsorg for barn til dem med omsorg for barn, og også for å omfordele mellom en persons ulike livsfaser. Behovsprøving av barnetrygden vil medføre mye unødvendig administrasjon, dette unngås ved å gi barndommen egenverdi, og å utbetale den uavhengig av foreldrenes yrkesaktivitet. Behovsprøving og skattelegging kan også svekke foreldrenes arbeidsinsentiver, først og fremst mødrenes. 15.3.2 Foreldrepenger og engangsstønad ved fødsel og adopsjon Vi støtter utvalgets prinsipp om at engangsstønad omgjøres til en løpende ordning på linje med foreldrepenger. Samtidig ønsker SF at nivået settes til samme grad som for dagpenger for nydimitterte dvs. 3 G- grunnbeløpet jfr. kap. 4 i Folketrygden. Kompensasjonsgraden settes til 80 % for 59 uker og 100 % for 49 uker. Foreldrepenger bør ha som mål å løfte familiene over fattigdomsgrensen. Vi mener derfor at en ytelse på 2 G, minus skatt, ikke er tilstrekkelig og anbefaler at minsteytelsene settes til 3G-Grunnbeløpet.   15.3.6 Stønader til enslig mor og far SF er ikke enige i utvalgets anbefalinger om å avvikle ordningen. Ved utgangen av 2014 ble det utbetalt overgangsstønad til 19 154 mottakere. Andelen mottakere med overgangsstønad av alle som mottok en ytelse som enslig mor eller far, viste en liten nedgang både fra 2011 til 2012, fra 2012 til 2013 og fra 2013 til 2014. Årene forut var det en økning i denne andelen Aleneforeldreforeningen har sett på tre lovendringer som antas å ha bidratt til nedgangen i antall mottakere med overgangsstønad de siste årene: Fra og med 1. januar 2012 ble det innført aktivitetskrav for å motta ytelse som enslig mor eller far fra yngste barn fylte et år, mot tidligere tre år Fra og med 1. januar 2013 ble stønadsperioden ved nytt barn begrenset til det forelå rett til barnehageplass. Fra og med 1. januar 2013 ble det ikke lenger innvilget overgangsstønad dersom forsørgeren uten rimelig grunn sluttet i arbeid de siste seks månedene før søknad om overgangsstønad ble fremmet. Overgangsstønaden reduseres når mottakeren har en årlig inntekt som er større enn et halvt grunnbeløp i folketrygden. I perioden 31. desember 2004 til 31. desember 2013 økte andelen med redusert overgangsstønad med nærmere ni prosentpoeng som andel av alle med overgangsstønad. Ved utgangen av 2013 hadde 3 av 5 mottakere av overgangsstønad en redusert ytelse, gjennom en kombinasjon av lav arbeidsinntekt og overgangsstønad. Det store flertallet av mottakere med barn over et år er i aktivitet, viser tall fra NAV. Det forteller at stønaden treffer målgruppen og at målet om arbeid og aktivitet fungerer etter hensikten. For aleneforeldre vil det bli vanskeligere å komme tilbake i arbeid, videreutdanning og omskolering uten ordningen. Samarbeidsforum ser ingen gode grunner for å gjennomføre forslagene om endringer i overgangsstønaden, da de vil ramme en gruppe på en uforholdsmessig hard måte. Skal en samtidig bremse veksten i barnefattigdommen er foreldre med små barns muligheter til å kvalifisere seg gjennom utdanning viktig for å lykkes. 15.3.7 Bidragsforskott SF er positiv til at bidragsforskot t foreslås beholdt og oppjustering av inntektsgrensene oppjusteres jfr. utvalgets merknader i kap. 15.3.7. I dag kan selv forsørgere med eneomsorg for barn med en inntekt over gjennomsnittlig industriarbeiderlønn være arbeidsfattige/ working poor og ha en inntekt under fattigdomsgrensen, når den andre av tidligere omsorgspersoner ikke betaler bidrag. SF støtter utvalgets anbefalinger om å forske videre på ordningens virkninger. 15.3.9 Barnetillegg i trygdeytelser SF støtter ikke utvalgets forslag om kutt i barnetillegg for uføregrupper. Vi støtter derfor ikke utvalgets forslag om standardisering/kutt i barnetillegg for uføreytelser men krever en oppjustering og standardisering av ytelsene i Folketrygdlovens kap 4 - Dagpenger, AAP og kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven opp til et ytelsesnivå på linje med dagens nivå for Uføretrygd.   15.3.10 Bostøtte  Vanskeligstilte barnefamilier og bostøtte Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. De befinner seg i en eller flere av følgende situasjoner: uten egen bolig, står i fare for å miste boligen sin og/eller bor i uegnet bolig eller bomiljø.  Fattige barnefamilier er særlig utsatt på boligmarkedet. I dag er det rundt 120.000 vanskeligstilte på boligmarkedet i Norge. Barnefamilier utgjør en stor gruppe av de vanskeligstilte. Vanskeligstilte barnefamilier bor både i private utleieboliger, kommunale boliger og i eide boliger. Felles for disse er at de ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. Noen står således også i fare for å miste sin bolig. Barnefamilier i denne kategorien bor ofte trangt og dårlig, og denne gruppen er overrepresentert blant vanskeligstilte. Jo flere barn familiene i denne gruppen har, jo mer utsatt er de. I tillegg til trangboddhet, lever mange vanskeligstilte barnefamilier i dårlige bomiljø. Mange må også flytte når kontrakten skal fornyes, og i sum fører disse faktorene til en betydelig belastning for familien. Et av statens virkemiddel for å lette på situasjonen for vanskeligstilte barnefamilier på boligmarkedet er bostøtten. Bostøtten ble innført i 1970, og styrket i 2003. I juli 2017 er det omtrent 87.000 mottakere av bostøtte i Norge. Dagens regelverk åpner for at alle over 18 år kan søke, bortsett fra studenter og personer i førstegangstjeneste. Tjenesten er effektivisert ved elektronisk behandling av søknader det siste året.  Utvalgets innstilling Utvalget erkjenner at en hensiktsmessig bolig er et «grunnleggende gode for barnefamilier». Videre skriver utvalget at «Det er til barnets beste at familien har en tilfredsstillende boligsituasjon. En sterk prisvekst i boligmarkedet har gjort at utgifter til bolig opptar en stadig større andel av husholdningenes disponible inntekt». Utvalget peker på at det i liten grad er ordinære barnefamilier med stram økonomi som mottar bostøtte, men kun de mest vanskeligstilte. Utvalget mener derfor at ordningen ikke treffer barnefamilier i særlig grad.  Utvalget støtter de nylige endringene i systemet for prisjustering av bostøtten, slik at realverdien av ordningen beholdes. Endringene ble innført i 2017, på grunnlag av at bostøtten ikke hadde blitt prisjustert siden 2009. Utvalget ber også om at bostøtten utredes nærmere for at den skal gjøres mer relevant for barnefamilier. SF stiller seg bak utvalgets innstilling. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder, og antall vanskeligstilte ser ut til å øke. SF mener bostøtteordningen bør styrkes betraktelig. I dag er det kun de aller mest vanskeligstilte som kvalifiserer til bostøtten. Dessuten har 74 % av bostøttemottakerne boutgifter over bostøttetaket. I Oslo er tallet 83 %. Dette tyder på at bostøtten er underfinansiert. Ved å styrke ordningen slik at bostøttetaket ligger på gjennomsnitts-leiesum, vil støtten kunne bidra til å gi vanskeligstilte barnefamilier mulighet til en god bolig, heller enn en bolig som er for trang eller på andre måter lite egnet som del av et barns oppvekstmiljø.     15.3.11 Særfradrag for enslige forsørgere Særfradrag for enslige forsørgere. Skatteskjerpelsene ved bortfall av skatteklasse 2 tidligere og nå forslaget om bortfall av særfradraget vil også ramme enslige forsørgere med lave og i mellomsjiktet av inntektsklasser.  Dette vil igjen ramme familier som kan stå i risikosonen for å komme under fattigdomsgrensen. Som universell rettighet for gruppen av aleneforsørgere uansett skattbar inntektsklasse er ordningen oversiktlig og lett tilgjengelig etter dagens ordning. SF mener at det er vanskelig å støtte forslaget før tilsvarende tjenester som dekker opp for bortfallet av fradraget er virksomt for gruppen. Vårt generelle syn er at det er uheldig at regjeringen ønsker å kutte før andre tiltak som kompenserer for effekten av skattefradraget er satt i verk. SF støtter derfor ikke forslaget om bortfall av særfradrag for enslige forsørgere på det nåværende tidspunkt.    Avsluttende kommentarer SF er bekymret for utilsiktede konsekvenser hvis flere av forslagene blir gjennomført. Bortfall av flere av ordningene kan slå uheldig ut for familier hvor foreldrene står langt fra arbeid. En del familier strever seg opp og frem i livets stigespill , ved små økninger i inntekt vil familiene risikere å miste deler av barnetrygden, og kanskje også bli for “rike” til å bo i kommunal bolig. Å karre seg opp et trinn, for så å falle ned igjen, gir ikke nødvendigvis forutsigbarhet og trygge rammer for en god oppvekst. Derfor står vi fast på at barnetrygden skal være universell og på den måten gi forutsigbarhet for den gruppen som har minst – og hvor det også vil bety mest. Vi mener at det mest treffsikre er kontantoverføringer til familiene, i tillegg til tjenester. SF ønsker at utvalget har barnas beste i fokus når forslagene skal vedtas for offentlig støtte til barnefamilier.   Med vennlig hilsen Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge ved   Likestilling Inkludering og nettverk Bikuben – brukerstyrt senter i Nord-Norge Aleneforeldreforeningen Marborg Velferdsalliansen Wayback – livet etter soning Stiftelsen rettferd for taperne RIO – Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Leieboerforeningen KREM – Kreativt og mangfoldig arbeidsliv BibiAmka Bydelsmødrene Batteriet, Sekretariat for SF   [1] http://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/Statistikk/Maanedsstatistikken_for_juli_2017.pdf Vedlegg Høringssvar NOU 2017 Offentlig støtte til barnefamiliene.pdf Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen