Dato: 17.01.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Fokus på Barnevernet – Utredning om bedre samordning av barnevernsloven og barneloven Fokus på Barnevernet er en kontingentbasert, landsdekkende medlemsorganisasjon for barn, foreldre og foreldrenes familie i kontakt med barnevernet, offisielt stiftet i 2015. Vi driver omfattende likemannsarbeid gjennom telefonkontakt, digital korrespondanse mv., der vi bruker den erfaringsbrønnen våre medlemmer utgjør til å samle informasjon, støtte og utveksle erfaringer med mennesker i en vanskelig situasjon. Parallelt arbeider vi politisk for en bedre og rettidig offentlig omsorg for barn som trenger det. Vi bidrar til å utvikle barnevernet ved å samle og formidle den kunnskap og erfaringer vi sitter på, til andre aktører som journalister, myndigheter, politikere, fagpersoner eller brukere. Vi kommuniserer med barnevernsarbeidere, forskere, fagpersoner innen økonomi, samfunnsvitenskap, biologi, medisin, juss, psykologi m.m., og mange andre. Vi har arrangert større debatter og leverer selvstendige høringsuttalelser og innspill til politikere og byråkrater. Vi mottar ikke driftsmidler fra Bufdir. Departementet har etter alt å dømme tidligere avvist forslag om å opprette en egen familiedomstol. Helse og barnevernnemda fungerer i beste fall likevel som en variant av en familiedomstol uten å være en reell rettsinstans. Derfor finner vi det merkelig at det foreslås å gi nemnda en slik rolle. Helse og barnevernsnemnda støtter seg på barnevernets kunnskap. Utreder tar høyde for at barnevernet har tilstrekkelig kompetanse om barn. Både barnevernspedagogutdanningen og sosionomutdanningen mangler dessverre grunnleggende kompetanse om barns normalutvikling. Normalutvikling hos barn og ungdom var tidligere en svært sentral del av sosionomutdanningen, men temaet ble fjernet tidlig på nittitallet. Dermed har barne- og ungdomsarbeidere på VG2-nivå høyere kompetanse på dette området enn hva to nevnte fagutdanningene har. Denne informasjon er ikke godt nok kjent i de tilgrensede fagmiljøene. Når helsesykepleiere, barnehagepedagoger og pedagoger eller helsekvalifisert personell sender bekymringsmelding, går disse ut ifra at barnevernet på selvstendig grunnlag kan og vil vurdere om det er snakk om omsorgssvikt eller ikke. Derfor har de også ofte lav terskel for å melde mistanke om omsorgssvikt. Det de gjerne heller ikke er klar over er at enhver bekymring fra offentlig instans igangsetter automatisk undersøkelsessak, og dette i seg selv er en veldig belastende situasjon både for barn og familie. Ettersom de færreste barnevernansatte følgelig mangler nødvendig kompetanse opprettes det alt for mange saker på for tynt grunnlag. Disse sakene skader barna framfor å hjelpe dem. Ved å åpne for å styrke barnevernets myndighet for i tillegg å håndtere barnefordelingssaker vil langt flere barn kunne bli skadet. De positive endringene i foreslått barnelov elimineres i lovforslaget for dobbeltsporsaker og barnas rett til begge foreldre blir kraftig redusert, slik at selv om sakene ikke formelt kalles dobbeltspor, vil familien og barna kunne oppleve konflikten minst like sterkt. Utreder gir inntrykk av at de endringene departementet foreslår ikke vil bryte med EMK og retten til familieliv, dersom barnet beholder den ene av foreldrene. Dette medfører ikke riktighet for EMK gjelder retten til begge foreldre. De få sakene som departementets forslag trekker fram, bør kunne håndteres uten de foreslåtte lovendringene. Dette fordi foreslåtte endringer innebærer høy risiko for å eskalere den typen saker vi ønsker å unngå. Det trenges heller ingen lovendring for å gi barnevernet mulighet for å plassere barnet hos den ene av foreldrene. Denne muligheten bruker barnevernet allerede. Det er samværsforeldre som igangsetter en barnefordelingssak. Når det legges opp til at barnevernet kan gjøre denne prosessen lettere og uten at bostedsforeldre har mulighet for å rettslig påvirke situasjonen, undergraves rettsikkerhet for både bostedsforeldre og barn sammenliknet med hva den gjør i barnefordelingssaker. Mange av våre medlemmer har erfart at barnevernet tar side i en foreldekonflikt, og dermed bidrar til å eskalere saken. Teoretisk får en håndtert dobbeltsporsakene gjennom barnevernet istedenfor rettssystemet. Pr i dag bremses antall barnefordelingssaker pga. kostnader. Ved å la barnevernet vedta omsorgsendring utenfor rettssystem vil det med stor sannsynlighet bli flere saker der foreldre bruker konflikt som et våpen for å fremme egne interesser. Den foreslåtte nye barneloven beskriver flere former for konfliktdempende tiltak. Disse burde med fordel også brukes i dobbeltsporsakene. Et par av lovforslagene med tilhørende forklaringer siteres nedenfor: « Til § 6-4 Omsorgsplikta som følgjer med foreldreansvaret . Paragrafen viderefører deler av gjeldende lov § 30 med noe endret ordlyd. Deler av bestemmelsen er ny. Bestemmelsen om innholdet i foreldreansvaret er delt i to bestemmelser: en om omsorgsplikt og en om avgjørelsesmyndighet. Første ledd første punktum er en prinsippbestemmelse som knytter inn prinsippet om barnets beste i foreldreansvaret, og som bygger på barnekonvensjonen artikkel 18. Første ledd andre punktum er nytt sammenlignet med gjeldende lov og finnes ikke i barnelovutvalgets forslag. Bestemmelsen henger sammen med plikten til å sette hensynet til barnets beste i første rekke, og presiserer at dette også omfatter å hensynta endringer i barnets behov og ønsker over tid. Dette har blant annet sammenheng med barnets rett til selvbestemmelse og medvirkning, som øker gradvis i takt med barnets alder og modenhet. Foreldrene har samtidig en plikt til selv å vurdere hva som er best for barnet ut ifra alder, modenhet og andre omstendigheter, og legge til rette for fleksibilitet gjennom barnets oppvekst i den grad det er nødvendig for å ivareta hensynet til barnets beste over tid […] Tredje ledd er ny sammenlignet med gjeldende lov og finnes ikke i barnelovutvalgets forslag. Bestemmelsen synliggjør at det som hovedregel påligger begge foreldre et gjensidig ansvar for å bidra til å ivareta barnets rett til omsorg fra begge foreldre. Foreldrene bør hver for seg og sammen arbeide for å forhindre at manglende eller dårlig samarbeid mellom dem går utover hensynet til barnet. Bestemmelsen må ikke forstås slik at den legger nærmere føringer for hvordan (og hvor tett) samarbeidet skal utøves. Dette vil variere ut ifra forholdene i den enkelte familie. Foreldrene skal så langt det er mulig samarbeide om å ivareta hensynet til barnet. Dette skal forstås som et klart hovedprinsipp. De færreste forhold som vanskeliggjør samarbeidet mellom foreldrene innebærer at det ikke er mulig å utøve et samarbeid, men som nevnt ovenfor kan og bør samarbeidsformen variere ut ifra forholdene i familien. Foreldrene behøver for eksempel ikke nødvendigvis å ha tett muntlig kontakt for å utøve et foreldresamarbeid. Foreldrene bør forsøke å finne en samarbeidsform som gjør at barnets behov ivaretas, og ved behov bør begge foreldre bidra til å oppnå dette gjennom å ta imot tilbud om mekling, familieveiledning eller annen støtte. I spesielle tilfeller vil samarbeid mellom foreldrene imidlertid ikke være mulig, for eksempel i saker med voldshistorikk eller svært høyt konfliktnivå.» (Forslag til endringer i barneloven mv. – Likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd, side 96) Utreder gir inntrykk av at alle dobbeltsporsaker saker har voldshistorikk eller svært høyt konfliktnivå. Som tidligere nevnt stemmer dessverre ikke dette med vår erfaring. «At foreldrene skal samarbeide om å ivareta barnets «helse, livskvalitet og utvikling» er en ny formulering, og innebærer at samarbeidet skal være egnet til å ivareta barnets beste. Dette gjelder både foreldresamarbeidet i seg selv og innholdet i de beslutningene foreldrene tar. Blant annet skal foreldrene ikke benytte myndigheten som ligger under foreldreansvaret til å inngå avtaler om barnet eller på barnets vegne som ikke ivaretar hensynet til barnets helse, livskvalitet og utvikling.» (Forslag til endringer i barneloven mv. – Likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd, side 97) « Til § 10-4 Barnet sin rett til medverknad i saker som er til mekling . Bestemmelsen er ny sammenlignet med gjeldende lov, men bygger på utvalgets forslag til § 10-3. Første ledd er en presisering av foreldrenes plikt til å høre barnet. Dette følger også av reglene om innholdet i foreldreansvaret, men presiseres her, ettersom foreldrene har det primære ansvaret for barnets medvirkning. Andre ledd første punktum gir barnet rett til en egen samtale med mekler uten at det kreves foreldrenes samtykke for dette. Andre punktum presiserer at mekleren har plikt til å tilby en slik samtale med barnet. Av tredje punktum følger det at mekleren skal opplyse barnet om at referat fra barnesamtalen kan bli oversendt retten dersom foreldrene reiser sak, dersom barnet samtykker til det og uten krav om foreldrene sitt samtykke. Dette gir barnet rett til selv å bestemme om retten skal få se referatet fra barnesamtalen. Andre ledd fjerde punktum gir også mekler adgang i særlige tilfeller til å unnlate å oversende hele eller deler av referatet fra barnesamtalen, av hensyn til barnet.» (Forslag til endringer i barneloven mv. – Likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd, side 103) Forutsetningene for at barns beste ivaretas i forbindelse med foreldrekonflikter er langt høyere ved bruk av konfliktdempende tiltak og praktiske løsninger for familien. De faggrupper som er mest kompetente til å gi slike løsninger er helsearbeidere, psykologer og jurister med aktuell spisskompetanse. Dessverre er resultatet i de sakene barnevernet involverer seg i foreldrekonflikt alt for ofte at konflikt eskaleres. En sak blir ikke løst ved at en av foreldrene utestenges fra barnet. Et barn som læres opp til å forakte en av egne foreldre, bygger opp forakt mot seg selv. I de veldig få sakene der den ene av foreldrene er direkte skadelig for barnet, må likevel barnet kunne skjermes mot denne. Dette er som tidligere nevnt allerede tatt høyde for i ny foreslått barnelov. Totalt sett mener Fokus på Barnevernet at lovendringer til samordning mellom barnelov og barnevernlov bør forkastes. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
