Dato: 17.01.2025 Svartype: Med merknad Hjelp meg stoppe volden er en organisasjon for voldsutsatte og deres pårørende, og vi har følgende svar på høringen om dobbeltspor-sakene, der det er en samtidig sak for barneverns- og helsenemnda om omsorgsovertakelse, og en foreldretvist. Vi ser i høringsnotatet at dette gjelder kun et lite mindretall av sakene: “ ...andelen dobbeltsporsaker var omtrent 6 % av de foreldretvistene og barnevernssakene som var omfattet av undersøkelsen (95 av totalt 1705 saker). I nemndene var andelen 11 % og i tingrettene 2,9 %.” Det står lite i høringsnotatet om hvilke situasjoner det her er snakk om. Er det snakk om saker der én forelder har vært ute av bildet en stund, når man så på et tidspunkt finner grunnlag for at barnevernet skal overta omsorgen for barnet? Eller er det også snakk om saker der barn har delt bosted (ca halve tiden hos hver forelder), eller har begrenset samvær med den forelderen man vil “flytte” barnet til? Vår forståelse av løsningen: Istedenfor å plassere barnet i fosterhjem, så ønsker man heller å gi barnet fast bosted hos den “andre” forelderen. Av hensyn til barnet og til ressursbruken ønsker regjeringen å forenkle denne prosessen: Nemnda skal få mulighet kunne bestemme at barnet skal ha fast bosted (etter barneloven), uten at forelderen barnet skal flytte til trenger starte en foreldretvist i rettsvesenet. Dette kan nok være en god løsning i mange tilfeller, forutsatt at det reelt er grunnlag for omsorgsovertagelse, spesielt siden det åpnes for at man kan ha en “prøveperiode” på 6 måneder, dersom man er usikker på omsorgsevnene til forelderen barnet flyttes til. Voldsutsatte foreldre kan være i alle tre kategorier nevnt lengre opp: Enten har barnet fast bosted hos dem, mens voldsutøver ikke har samvær (eller minimalt med samvær), eller de kan ha gått med på en avtale om delt bosted mer eller mindre frivillig. Vi vet dessverre også om tilfeller der sakene er blitt snudd på hodet, og det er voldsutøver (far eller mor) som har fått daglig omsorg via rettsvesenet, og den voldsutsatte har minimalt med samvær. Kanskje blir den utsatte også urettmessig anklaget for å drive med foreldrefiendtliggjøring fordi hen forteller om vold (eller overgrep) fra den andre forelderen. Vi har uansett vanskelig for å se at det er rett å gi en voldelig forelder daglig omsorg: å ha utøvd vold er lite forenelig med å gi god omsorg. (https://psykologisk.no/2019/08/voldelige-menn-haplose-fedre/ ). Vår erfaring er at det er altfor sjelden at sakkyndige og dommere i foreldretvister har en god nok forståelse for vold i nære relasjoner, spesielt psykisk mishandling. Utsatte for psykisk mishandling har svakere rettsvern enn andre voldsutsatte, og kan ikke regne med å få sakene sine tatt på alvor av politi- og påtalemyndigheten, noe som ble påpekt i NOUen Lov og frihet (2024:13, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-13/id3046261/ ). Statsadvokatembetene i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark sendte inn et felles svar til høringen for denne NOUen, og de skrev: "Utvalgets hovedkonklusjon er at psykiske krenkelser og negativ sosial kontroll er dekket av straffelovens bestemmelser slik de i dag er utformet, men at bestemmelsene i liten grad anvendes på disse formene for mishandling/handlinger . Dette er en konklusjon vi tiltrer.» https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nou-2024-13-lov-og-frihet/id3047331/?uid=06abd4ad-ca13-44ce-a580-774306f9f69a Rettspraksis er altså å overse psykisk mishandling (med mindre den kommer sammen med fysisk mishandling). Det er all grunn til å tro at også foreldretvister preges av at de som er utsatt for utelukkende psykisk mishandling ofte ikke blir tatt på alvor, av verken dommere eller sakkyndige. Jussprofessor Øyvind Øyen ved Universitetet i Bergen mener at de som utsettes for “mer subtile metoder” fra gjerningspersonen har en for svak rettsbeskyttelse. https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3061-2019-09-01 Vi har også sett at en del dommere ser ut til å mene at det er bare dersom barnevernet allerede er involvert i en familie at det er hold i påstandene fra den ene forelderen om at den andre utøver vold og/eller overgrep mot barna. (https://kudos.dfo.no/documents/10903/files/10964.pdf) De virker altså ikke være klar over Barnevoldutvalgets funn fra 2017 om at vold mot barn som regel ikke avdekkes av det offentlige, slik at som regel er ikke barnevernet noensinne involvert i familier der det forekommer vold. I tillegg har Riksrevisjonen i 2022 konstatert at de som har meldeplikt ofte ikke overholder den. Det er altså en feilslutning for de dommerne det gjelder, å anta at påstander om vold/overgrep i foreldretvister bare er korrekte om barnevernet har vært involvert i familien. Statistikk fra SSB (https://www.ssb.no/statbank/table/10674) viser også at det meldes fra sjeldnere enn før om bekymringer for at barn er vitne til vold, enda forekomststudier viser at omfanget av vold ikke har gått ned de siste 10 årene. Ny forskning viser også at barnevernet svikter i voldssaker: Volden glipper, barnevernet er ikke interessert i volden mot mor og de klarer i liten grad skille mellom vold og konflikt mellom foreldrene. (https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/barneverntjenestens-arbeid-vold-overgrep) Med dette bakteppet er det skremmende å lese i høringsnotatet (kap 11.2.2) at barnevernansatte er sett på som en nyttig kilde informasjon i retten i foreldretvister, helt uten forbehold om kvaliteten på barnevernets arbeid. Med det samme bakteppet er det kjærkomment dersom det skal bli enklere for voldsutsatte foreldre som har tapt foreldretvisten uten at det var reelt grunnlag for det, å få fast bosted for barna hos seg. Dette gjelder både når de ikke har hatt samvær på en stund/har hatt begrenset samvær eller har hatt delt bosted. Dette forutsetter jo at barnevernet i større grad enn i dag evner avdekke vold i familiene de er inne i, uavhengig av om barnevernet har vært inne i saken tidligere, eller av om det foreligger en avtale eller dom fra rettsvesenet (foreldretvist). Vår erfaring er at i de tilfellene barna ender opp med fast bosted hos eller mye samvær med voldsutøver, så går dette sterkt utover psykisk helse og/eller skolegang for barna, slik at det slett ikke er utelukket at barnevernet kan bli involvert (på nytt) ved at offentlige instanser melder bekymring. Da kan det jo ende med at barnevernet kommer til at vilkårene for omsorgsovertakelse fra denne forelderen er tilstede, og det da er høyaktuelt å gi barnet fast bosted hos den andre (voldsutsatte) forelderen. Vår erfaring er også at det går mye bedre for de barna som slipper fast bosted, eller mye samvær, med den voldelige forelderen, men isteden har fast bosted hos den utsatte forelderen (som riktignok ofte kan trenge hjelp og støtte i en overgangsperiode etter bruddet med utøver). Oppsummert: Vi støtter forslaget om den forenklede prosessen for dobbeltspor-sakene. Vi har ikke satt oss inn punktet om foreldreansvar ved dødsfall. Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser så håper vi regjeringen snart øker budsjettene for bekjempelse av vold hos andre instanser enn politiet. Politiet er ikke der de voldsutsatte er, mens det er helsepersonell, ansatte i barnehager, på helsestasjoner etc. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
