Seriøsitetsregister - Høringssvar fra Byggmesterforbundet Dato: 14.09.2017 Svartype: Med merknad Byggmesterforbundet har gjennomgått departementets forslag til endringer av byggesaksforskriften som har til formål å innføre et seriøsregister tilknyttet prosjektering, utførelse og ferdigstillelse av bygge- og anleggstiltak. Byggmesterforbundet oppfatter at forslaget om seriøsitetsregister har sin bakgrunn i næringens rapport "Enkelt å være seriøs", av august 2014. Rapporten ble utarbeidet av næringen etter oppdrag fra departementet gjennom oppdragsbrev datert 06.05.2015 (ref. 14/3106-2). Som det fremkom av brevet var oppdraget å be en samlet næring fremme forslag som kunne redusere problemet med useriøse og dårlig kvalifiserte foretak. Videre at innspill til departementet skulle ta utgangspunkt i eksisterende sentral godkjenningsordning og at det der var kompetanse for håndtering av kvalifikasjoner og seriøsitet i foretakene. Det fremkommer i høringsforslaget at foretakene ikke skal ha ansvar i byggesak, men være underleverandører eller operere i ROT-markedet. Videre at man har avgrenset seriøsitet i denne omgang til kun å fremvise at foretakene er lovlig opprettet og driver i overensstemmelse med sentrale krav i moms- og skattereglene. Når forslaget om seriøsitetsregister i denne omgang har avgrenset seriøsitet til kun å fremvise at foretakene er lovlig opprettet og driver i overensstemmelse med sentrale krav i moms- og skattereglene, er dette ikke i henhold til næringens forslag. Byggmesterforbundet viser til forslag om ny sentral godkjenningsordning i rapporten "Enkelt å være seriøs" (s. 23-24). Her redegjøres det for sammenhengen mellom Modul 1 (nåværende sentral godkjenningsordning) og Modul 2. Det siteres følgende fra rapporten: " Modul 2 …. Denne modulen er basert på faglige kvalifikasjoner (i hovedsak tilsvarende godkjenningsområdene etter plan- og bygningsloven særlig rettet mot fag-/svennebrev som kvalifiaksjonskrav)." Under pkt 1.4 i høringsnotatet redegjøres det for hvorfor man pr. dato ikke foreslår å kreve opplysninger om kvalifikasjoner i seriøsitetsregistret, og at årsaken til dette er manglende databaser. Byggmesterforbundet kan ikke se hensikten med å opprette et register innenfor rammen av byggereglene som kun gjenbruker allerede lovpålagte krav innenfor annen lovgivning, uten at myndighetene samtidig stiller krav til byggfaglig kompetanse. Videre er det overraskende at myndighetene ikke får fortgang i arbeidet med å etablere databaser for kvalifikasjoner og systemer for utveksling av digital sanntidsinformasjon knyttet opp mot disse. Det argumenteres i høringsbrevet med at kvalifikasjonskrav er vanskelig å stille på områder hvor det ikke er formell fagutdanning. Det er selvsagt, men Byggmesterforbundet vil hevde at i all hovedsak de fleste bygningsarbeider, ikke minst i ROT-markedet, er arbeidsområder hvor det er formalisert kompetanse. De fleste fag er allerede innenfor plan- og bygningslovens godkjenningsområder, og det er også arbeidsområder utenfor dette hvor det er fagutdanning (f.eks maler). Videre forefinnes det også etablerte sertifiseringsordninger der hvor det ikke er yrkesfagutdanning. Byggmesterforbundet opplever det som positivt at regjeringen gjennomgående har fokus på å bygge ned unødige byråkratiske ordninger og er derfor overrasket over at det foreslås opprettelse av et nytt register som kun gjenbruker informasjon hjemlet i annen lovgivning og som i praksis vil kunne gi et feilaktig bilde av foretakene i registret. Der er også i denne sammenheng viktig å understreke at svært mange useriøse foretak er registrert både i foretaks- og mva-registrene. Utfordringen er at kun deler av omsetningen oppgis. Byggmesterforbundet kan ikke se av høringsforslaget at det er redegjort for hvordan man skal håndtere denne betydelige andelen av aktører i markedet. Disse foretakene vil gjennom det foreslåtte registret, av myndighetene, gis et alibi som seriøs. Frivillig sentral godkjenningsordning er, etter innførte regelverksendringer, under press. Det oppleves at den ikke gir merverdi for foretakene, ordningen er omstridt og tilliten til denne er svekket. Byggmesterforbundet er også forundret over at man etablerer nye navn på registre istedenfor å styrke frivillig sentral godkjenningsordning. Vi har også registrert at det er under lansering en såkalt Håndverksportal. Byggmesterforbundet oppfatter at ved å spre dette utover istedenfor å samle seg om en sentral ordning, skaper usikkerhet både hos bedriftene og kundene, og da særlig i forbrukersegmentet. Samtidig har man ikke lykkes å redusere omfanget av byggskader, både i forbindelse med nybygg, rehabilitering og vedlikehold. Inntrykket er at kvaliteten på den totale eiendomsmasse ikke forbedres, det er god plass for useriøse aktører og kundene, særlig i forbukermarkedet, opplever stor risiko ved utførelse av byggearbeider. Dette knyttet både til nybygg, rehabilitering og vedlikeholdsarbeider. Byggmesterforbundet mener dette skyldes svakheter ved byggereglene og manglende etterlevelse. Etablering av seriøsitetsregister må inkludere kompetansekrav minimum på svennenivå innenfor de fagområder hvor dette er gjeldende i byggesaksforskriften (jfr SAK 10 §11-2 a). Uten kompetansekrav i seriøsitetsregisteret er det Byggmesterforbundets standpunkt at et slikt register ikke opprettes på nåværende tidspunkt, da det vil være til fordel for de useriøse og ytterligere bygge ned omdømme for frivillig sentral godkjenningsordning. Byggmesterforbundet anbefaler at myndighetene ser seriøsitet i byggenæringen i en bredere sammenheng enn kun å etablere et register som viser allerede tidligere myndighetspålagte krav til næringsdrivende generelt. Vi gjentar derfor vårt tidligere forslag om at det etableres digital registreringsplikt for viktige og kritiske ROT-/vedlikeholdsarbeider. Videre gjentas forslaget om å etablere en ordning med mulighet for fysisk byggetilsyn i tiltakene. Dette fordi en grunnregel for alt regelverk er at det foreligger et kontrollapparat i tilstrekkelig grad til at det sikres etterlevelse. Byggmesterforbundet vil hevde at det, i tillegg til manglende kompetansekrav, er manglende fysisk kontroll og etterlevelse, som bidrar til den negative situasjonen i næringen. Det foreslås derfor etablering av ett 1. linje byggetilsyn innrettet som et fysisk byggetilsyn på stikkprøvenivå. Fysisk byggetilsyn for kontroll av prosjekteringsunderlag og utførelse krever en annen erfaring og kompetanse enn det som i hovedsak er på kommunenes byggesaksavdelinger, og Byggmesterforbundet ber om at det åpnes for at dette konkurranseutsettes til private aktører. Forslaget er ikke kostnadskrevende og vil kunne gi betydelige positive effekter for samfunnet. Da det erfaringsmessig ofte er nær sammenheng mellom manglende byggkvalitet og andre forhold vil en slik ordning, i tillegg til å oppfylle hovedformålet å sikre byggkvalitet, også bidra til økt seriøsitet i en næring som nå er kraftig utfordret. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
