Skattedirektoratet

Det er foreslått å benytte et helt grunnleggende nivå på skatte- og avgiftsinformasjon i Seriøsitetsregisteret, tilsvarende det som benyttes i ny Sentral godkjenning både innholdsmessig og metodisk. Opplysningene skal etter det vi forstår ikke tolkes eller bearbeides, eller speiles ut til brukerne av registeret. Dersom det forekommer avvik i opplysningene, vil man ikke kunne stå i registeret. 

Slik vi forstår forslaget til endringer i byggesaksforskriften om opprettelse av et seriøsitetsregister, er det forankret i forskriftsbestemmelsen i plan- og bygningsloven § 22-3 første ledd. Bestemmelsen gir adgang til å fastsette forskrift om krav for å få sentral godkjenning, herunder krav om betalt skatt og merverdiavgift, oppfyllelse av krav i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven, revisjon av kvalitetssikringssystemer og andre forhold som er egnet til å vise foretakenes evne og vilje til lovlydig virksomhet. Bestemmelsen er direkte knyttet til ordningen med sentral godkjenning, og vi er derfor i tvil om forslaget har tilstrekkelig hjemmel. For at skattemyndighetene skal kunne utlevere opplysninger om forfalt ubetalt skatt og opplysninger om at foretaket har levert skattemelding for merverdiavgift de siste seks månedene må det foreligge en klar lovhjemmel. Uten slik hjemmel har skattemyndigheten i dag ikke adgang til å utleveretil DIBK de opplysningene som skal være kriterier for registrering. 

Vi forstå forslaget slik at det er en samtykkebasert ordning der foretakene ved å registrere seg samtidig gir samtykke til at myndighetene innhenter relevant informasjon om foretaket. Spørsmålet er om en slik samtykkeløsning vil bli oppfattet som frivillig, eller om det kreves en klarere lovhjemmel enn det vi oppfatter foreligger i plan- og bygningsloven kapittel 22. Ved ikke å delta vil det kunne utgjøre en konkurransemessig ulempe og deltakelsen vil ikke oppleves å være basert på et selvstendig og frivillig valg. 

Videre fremgår det at registrerte foretak deretter vil bli sjekket ukentlig opp mot at kriteriene for å være registrert er til stede. Registeret vil dermed ikke være basert på opplysninger i sanntid, noe som kan svekke troverdigheten til registeret. Foretak som en dag fremstår som seriøse, kan neste dag være fjernet fra registeret. Det bør vurderes hvordan registeret skal ha størst mulig troverdighet knyttet til at kriteriene for registrering faktisk er oppfylt og hvordan prosessen knyttet til fjerning etter forskriftsforslaget § 13a-4 bør være. 

Vi er usikre på i hvor stor grad det legges opp til videreformidling av data fra Dibk til andre mottakere (Håndverkerportal), og hvilke konsekvenser dette vil ha. En slik videreformidling vil kunne være krevende for oss. Vi har ikke etablert et regime for å varsle ved endringer og avvik ved slik videreformidling, når vi ikke har oversikt over hvem som benytter dataene. Det kan også medføre en uavklart situasjon når det gjelder lisenser. 

For øvrig er Skattedirektoratet av den oppfatning at opplysningene er egnet som et grunnleggende nivå for å stå i et offentlig register, som f.eks ny Sentral godkjenning.

Vi er mer i tvil om hvorvidt opplysningene er egnet til å oppfylle formålet til et Seriøsitetsregister slik det er beskrevet i høringsnotatet: 

Forbrukere vil kunne finne foretak som er seriøse, noe som kan gi dem større sikkerhet for at foretakene følger norsk lov. Oppdragsgivere for underleverandører vil også kunne søke opp opplysninger om foretak.        

Med de opplysningene som etterspørres til Seriøsitetsregisteret, vil man ikke kunne avdekke enkle typetilfeller av svart økonomi, slik som:

I en del tilfeller vil dette bety at bedrifter som er involvert i arbeidslivskriminalitet vil kunne registreres i Seriøsitetsregisteret, mens seriøse bedrifter med mindre alvorlige avvik vil måtte avvises. Dette vil i så fall være uheldig. 

På den annen side kan forslaget innebære at det også gis informasjon som ikke fremmer formålet. Slik vi oppfatter forslaget skal det omfatte alle type foretak uansett organisasjonsform, dermed omfattes også enkeltpersonforetak. Skattemessig skilles det ikke mellom enkeltpersonforetaket og eieren. For eksempel vil skatterestanser fremkomme som en samlet restanse for personen som driver enkeltpersonforetaket. Forslaget kan dermed innebære at opplysninger om ubetalt forfalt skatt som angår eieren personlig, og ikke foretaket, blir avgjørende for om foretaket blir registrert. Dette kan ha store økonomiske konskevenser for et foretak som ellers drives i samsvar med lovgivningen. 

En annen side av forslaget er om skatterestanser alltid bør medføre at foretaket ikke skal kunne registrere seg. Det kan innebære at foretak med midlertidige likviditetsproblemer kan miste potensielle kunder fordi de er usikre på om foretaket kan levere og velger en annen leverandør i frykt for konkurs. I så fall kan nektelse av registrering medvirke til at foretak går konkurs. Mindre restanser vil sjelden være indikasjon på skatte- og avgiftskriminalitet. 

Forslaget har således noen konsekvenser som ikke er omtalt i høringsnotatet som bør tas med i det videre arbeidet med løsningen. 

Vi finner også grunn til å peke på at de opplysningene om skatterestanser som etter forslaget er tenkt innhentet fra Skatteetaten er en konsekvens av de skattemessige forholdene som er vurdert av skattemyndighetene, men Skattedirektoratet foretar ingen vurdering av de opplysninger DiBK etter forslaget skal innhente fra Skattedirektoratet slik omtalen i siste avsnitt punkt 2.1 kan forstås. Opplysningene som innhentes er slik de foreligger i Skattedirektoratets registre på det tidspunktet de innhentes.

Forbrukere har i dag små muligheter til å sjekke leverandørers seriøsitet på skatte- og avgiftsområdet. Firmasjekken på www.handlehvitt.no ble lansert i 2011. Den gir opplysninger om hvorvidt en virksomhet er registrert for merverdiavgift og har oppgitt å ha ansatte, samt en forklaring på hva man bør foreta seg dersom dette ikke er oppfylt. Videre gis det veiledning på skriftlig kontrakt, faktura med merverdiavgift og betaling via bank. Denne ordningen har flere av de samme utfordringene som vi mener Seriøsitetsregister vil ha, ved at den inneholder for få opplysninger til å kunne skille seriøse fra useriøse. Det er også et stykke igjen før forbrukeren får et klart og konsist råd, nært knyttet opp til valget av leverandør. 

Profesjonelle innkjøpere i byggenæringen har i dag tilgang til skatte- og avgiftsopplysninger via Registerinfo, etter fullmakt fra leverandørene. Dette er i dag en manuell ordning. Registerinfo inneholder flere opplysninger og tall, og kan dermed benyttes av innkjøperne til nødvendig kontroll. En versjon av dette benyttes i Skatteetatens samarbeidsavtaler med aktører som f.eks Statsbygg, Forsvarsbygg, Bane NOR og Oslo kommune. Denne typen innkjøpere synes å ha nytte av tilgang til åpne næringslivsdata. De har da mulighet til å vurdere opplysningene leverandøren gir selv, opp mot det som fremgår av den utvidede skatteattesten.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har allerede en avtale med Skattedirektoratet/SITS om innhenting av opplysninger til den sentrale godkjenningsordningen. Dette er regulert i en avtale fra desember 2015. Vi forstår det slik at intensjonen i forskriftene for seriøsitetsregisteret er å legge opp til at opplysningene som skal overføres fra Skatteetaten til registeret og løsningsmønstrene for overføring, er de samme som allerede eksisterer for sentral godkjenning. Dette skal baseres på den eksisterende avtalen, siden partene og deres rettigheter og plikter er de samme. 

Vi forstår det også slik at forskriftsutkastet vedrørende seriøsitetsregisteret er basert på de gjeldende forskriftene for den sentrale godkjenningsordningen, og det er ikke meningen å innføre en annen ordning for utlevering av informasjon. 

Tjenesten knyttet til DiBK ligger i dag på en eldre plattform. Det må benyttes noe utviklingstid for å flytte den over til en moderne mer robust plattform. 

Det vil derfor være forholdsvis små kostnader og små tekniske utfordringer forbundet med å legge til rette opplysninger til et Seriøsitetsregister.

Den nye løsningen med Seriøsitetsregister ser ut til å kunne føre til endringer i bruksmønsteret, på grunn av økt volum. Det er ikke etablert en forvaltning- og driftsorganisasjon til å håndtere denne typen datasamarbeid. Det planlegges å bygge opp dette, men etaten har foreløpig ikke tilstrekkelig kompetanse og kapasitet på området. Finansiering er heller ikke avklart. Det er en risiko for knyttet til oppfølgingen av denne typen leveranser, både når det gjelder påkobling til tjenestene, oppfyllelse av karav til leveransene (responstider, håndtering av varsler, brukerstøtte mv), samt håndtering av eventuelle avvik. 

Vi mener at infrastrukturen vil håndtere dette. Det gjenstår imidlertid en viss usikkerhet da vi ikke har full oversikt over volum og belastning vi vil få på disse tjenestene på sikt. 

Det er forholdsvis små kostnader og små tekniske utfordringer forbundet med å legge til rette for opplysninger slik det er skissert.

Det er derimot knyttet noe risiko til forvaltning og drift. 

Skatteetaten er bekymret for samordningen mellom forskjellige initiativ på området. Vi oppfatter det som uheldig og ressurskrevende dersom det må kjøres selvstendige prosesser for hvert initiativ, f.eks Seriøsitetsregister, Håndverkerportal og Dokumentasjonsbevis. For Skatteetaten vil det være en stor fordel å kunne tilby et standard datasett med seriøsitetsopplysninger. 

Vi etterlyser at det utarbeides en samlet behovsoversikt for alle offentlige initiativ på området, fulgt av en samordnet gjennomføringsplan. Dette vil også kunne bidra til at det ikke utvikles ordninger med til dels samme formål og målgruppe. 

Skatteetaten er usikre på om opplysningene som gis i ny Sentral godkjenning vil være tilstrekkelig for å oppfylle formålet med et Seriøsitetsregister slik det er beskrevet. Dette vil også gjelde i den grad opplysningene skal legge grunnlag for en Håndverkerportal.

Skatteetaten er usikre på hjemmelsgrunnlaget i plan- og bygningsloven, samt hvilke konsekvenser videreformidling av data fra Dibk til andre mottakere (Håndverkerportal) vil ha.

Det er behov for å etablere kontakt med Dibk så raskt som mulig for å komme i gang med påkobling, test mot grensesnitt og leveranser.