Høringsuttalelse fra Bergen kommune til forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Dato: 05.09.2017 Svartype: Med merknad I Bergen kjenner vi ikke til at det har vært noen tilfeller av bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehage og grunnskoler i Bergen. Det har heller ikke vært reist som en aktuell utfordring fra barnehager og grunnskoler. En kan derfor stille spørsmål ved om et nasjonalt forbud er nødvendig, fordi det vil ramme så få personer. Tallene er usikre, men en regner med at det er færre enn 100 personer i Norge som bruker nikab eller burka. Erfaringene i det kommunale tjenestetilbudet er at man oppnår ønsket resultat gjennom dialog. De konsekvensene et forbud kan få for integreringen, med mer isolasjon blant muslimske kvinner, økt forekomst av hatytringer og angrep, samt forsterkede spenninger mellom minoritetsmiljøer og resten av befolkningen, må veies nøye opp mot fordelene et forbud kan gi. Bergen kommune kan derfor ikke per dags dato se at dette er en utfordring som rettferdiggjør et nasjonalt forbud, og ønsker å beholde dagens regelverk med mulighet for lokale forbud. De få eksemplene vi har hatt der dette har vært en situasjon har tjenestene i kommunen løst det fint lokalt i dialog med den enkelte. Byrådet vil derfor ikke støtte høringsforslaget, og mener det er bedre måter å sikre intensjonen i forslaget på som ikke skaper unødvendig polarisering. Samtidig vil det understrekes at kommunikasjonen mellom personalet og barna i barnehagen vanskeliggjøres hvis personalet og barna ikke kan se hverandres ansiktsuttrykk. Det samme gjelder kommunikasjon og samspill i grunnskolen. Hensynet til kommunikasjon og samspill mellom lærer og elev, og mellom elevene taler for at verken elever eller lærere bør dekke til ansiktet i undervisningen. God og tydelig kommunikasjon fremmer et godt læringsmiljø og et godt psykososialt miljø. For høyskolene og universitetene bør det også vurderes om det skal være opp til institusjonene selv om de vil tillate heldekkende ansiktsplagg, og eventuelt i hvilke situasjoner de vil forby det. Videre er Bergen kommune også negative til eventuelle forslag om et generelt forbud mot nikab og burka i det offentlige rom . Erfaring fra andre land som Frankrike viser at et slikt generelt forbud har negative konsekvenser og særlig for muslimske kvinner som bestemmer seg for å bruke ansiktsdekkende plagg. Et generelt forbud kan medføre at muslimske kvinner opplever ytterligere stigmatisering. Fra Frankrike erfarer en også at kvinner som velger å bruke ansiktsdekkende plagg unngår offentlige steder og ekskluderes dermed fra å delta i deler av samfunnet. Videre vil departementets forslag kommenteres, etter hvor det foreslås innført forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg: Forslag om forbud mot ansiktsdekkende plagg i barnehager og grunnskoler Når det gjelder forslagene til endringer i barnehage- og opplæringsloven, forstår Bergen kommune intensjonene i forslaget og de faglige vurderingene som ligger bak. Kommunikasjonen mellom personalet og barna i barnehagen vanskeliggjøres hvis personalet og barna ikke kan se hverandres ansiktsuttrykk. Særlig for de yngste barna i barnehagen, som ennå ikke har utviklet det verbale språket, er andre former for kommunikasjon, som kroppsspråk og ansiktsmimikk, avgjørende for at barnehagen skal kunne oppfylle sitt mandat. Det er derfor viktig at barnehagens personale og barna er kledd på en måte som muliggjør alle disse formene for kommunikasjon. Kommunikasjonen mellom personalet og barna vanskeliggjøres hvis personalet og barna ikke kan se hverandres ansiktsuttrykk. For eksempel kan det være vanskelig for personalet og barna å vurdere om de har forstått hverandres spørsmål eller svar. Også kommunikasjonen mellom barna vanskeliggjøres hvis barna ikke kan se hverandres ansiktsuttrykk. Dette kan for eksempel få betydning for barnas mulighet til å delta i lek og sosialt samspill. De samme forhold gjelder også i grunnskolen. Hensynet til kommunikasjon og samspill mellom lærer og elev, og mellom elevene taler for at verken elever eller lærere bør dekke til ansiktet i undervisningen. God og tydelig kommunikasjon fremmer et godt læringsmiljø og et godt psykososialt miljø. Også hensynet til sikkerhet kan begrunne et forbud i undervisningssituasjonen. Vi kjenner imidlertid ikke til at det har vært noen tilfeller av bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehage og grunnskoler i Bergen. Det har heller ikke vært reist som en aktuell utfordring fra barnehager og grunnskoler. En kan derfor stille spørsmål ved om et nasjonalt forbud er nødvendig fordi det vil ramme så få personer. Tallene er usikre, men en regner med at det er færre enn 100 personer i Norge som bruker nikab eller burka. I grunnskolen i Bergen har dette, så langt byrådet erfarer, ikke vært en utfordring eller en problemstilling som har vært reist fra verken barnehagene eller skolene. Forslag om forbud mot ansiktsdekkende plagg for ordninger i introduksjonsloven Opplæringen og kvalifiseringstiltakene i ordningene i introduksjonsloven har store likhetstrekk med øvrige undervisningssituasjoner hvor god kommunikasjon krever at man ser hverandres ansikt. Både kvalitet på introduksjonsprogram/norskopplæring og den enkeltes utbytte av tilbudet vil kunne svekkes dersom kommunikasjon og samspill hindres av plagg som dekker ansiktet. For å lykkes med den individuelle tilpassingen av ordningene er man avhengig av kommunikasjon hvor ansiktsuttrykk og øyekontakt kan være helt avgjørende. Et hovedmål med ordningene i introduksjonsloven er kvalifisering til videre opplæring og/eller arbeid, og bruk av språk- og arbeidspraksis er viktige tiltak for å lykkes med dette. Ved bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet vil arbeidslivet kunne bli mindre tilgjengelig, både i forbindelse med utplassering i praksis og ved ordinær jobbsøking i etterkant av program. Derfor er det viktig at elever/deltakere så tidlig som mulig blir forberedt på å møte et arbeidsliv hvor det er nødvendig å vise ansiktet. Bergen kommune er enig i intensjonen om et synlig ansikt på disse arenaene, men mener likevel det er grunn til å stille spørsmål ved om et forbud er riktig virkemiddel. Omfanget av personer som ønsker å bruke plagg som dekker ansiktet er svært lite, og erfaringene i det kommunale tjenestetilbudet er at man oppnår ønsket resultat gjennom dialog. De konsekvensene et forbud kan få for integreringen, med mer isolasjon blant muslimske kvinner, økt forekomst av hatytringer og angrep, samt forsterkede spenninger mellom minoritetsmiljøer og resten av befolkningen, må veies nøye opp mot fordelene et forbud kan gi. I Bergen kommune har «introduksjonssenteret» og «Nygård skole» som forvalter av introduksjonsordningen ikke hatt noe formalisert lokalt forbud mot plagg som dekker ansiktet, men har likevel et ønske om at deltakere og elever ikke skal benytte slike plagg. Tjenestene har hatt noen få situasjoner hvor deltakere/elever har brukt plagg som helt eller delvis dekker ansiktet. I disse tilfellene har de gått i dialog med den enkelte deltaker/elev om hvorfor det er nødvendig å se ansiktet deres, og brukt tid på å motivere dem til å ta av seg disse plaggene. En slik framgangsmåte har ført til at deltaker/elev har rettet seg etter ønsket om ikke å dekke til ansiktet. Forslag om forbud mot ansiktsdekkende plagg i høyere utdanning Vi har også registrert at i den offentlige debatten når det gjelder forslaget om forbud mot ansiktsdekkende plagg i høyere utdanning, så har både ledelsen på Universitetet i Bergen og NHH uttalt at et nasjonalt og generelt forbud mot ansiktsdekkende plagg oppleves som unødvendig. En ser helst at dette kunne vært løst lokalt. Problemet og utfordringen oppleves som begrenset i og med at så få elever benytter ansiktsdekkende plagg. Norsk studentunion (NSU) er også kritiske til et nasjonalt forbud og mener at lik rett til utdanning skal gjelde for alle, også dem som velger å ta personlige valg som politikere ikke liker, eller ikke forstår. Det argumenteres med at det er forskjell i undervisningssituasjoner og at ansiktsdekkende plagg, eksempelvis i større auditorier, ikke vil være til hinder for læring. Det antydes likevel at ansiktsdekkende hodeplagg i noen tilfeller kan være til hinder, eksempelvis i enkelte undervisningssituasjoner. Et generelt forbud blir ifølge NSU feil når det er ulike undervisnings- og læringssituasjoner som berøres. Høyere utdanning er en viktig del av integreringen, og en vei til selvstendighet, arbeid, utjevning og medborgerskap. Bergen kommune mener derfor at det for høyskolene og universitetene skal være opp til institusjonene selv om de vil tillate heldekkende ansiktsplagg, og eventuelt i hvilke situasjoner de vil forby det. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
