Dato: 20.12.2024 Svartype: Med merknad I utredningen analyseres skattefinansierte velferdstjenestene som har over 4 millioner brukere årlig, tjenestene har opp mot 600 000 sysselsatte, og de samlede offentlige utgiftene beløper seg i 2022 til nær 550 milliarder kroner. Den slår fast at samlet sett er offentlig eierskap i driften av tjenester dominerende med en andel på 85 prosent, mens de ideelle og de kommersielle deler de resterende 15 prosent ganske likt mellom seg. Brønnøy kommunestyre er enig i utvalgets hovedbudskap som legges frem i kapittel 16. Som kommune vil vi poengtere at innføring av kommersielle aktører og påfølgende kontroll og tilsynsbehov gir økt arbeidsbyrde for det offentlige som tilsynsmyndighet. Dette er ressurser vi gjerne heller skulle brukt på å yte tjenester til våre innbyggere. Økt behov for detaljregulering og måleparameter vil også være et hinder i profesjonell fleksibilitet og utvikling av tjenester. Vi merker oss også man gjennom flere store velferdsreformer som f eks barnehageforliket (2003), privatskoleloven (2003) og fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten (2015) har gitt kommersielle aktører innpass uten tilstrekkelig utredning. Disse reformene har fått utilsiktede og negative konsekvenser som det i ettertid har vært krevende å rette opp i. Reformer av denne typen bør derfor i fremtiden baseres på gode utredninger hvor konsekvenser på lang sikt er grundig utredet, heller enn en ideologisk tro på at f eks konkurranseutsetting eller større brukervalg automatisk vil gi bedre ressursutnyttelse og kvalitet på velferdstjenestene. Rapporten peker også på erfaringer fra Sverige, som i stor grad har gjennomført «valgfrihetsreformer», viser at man mellom 1994 og 2016 økte andelen ansatte hos kommersielle aktører innenfor helse, skole og omsorg fra 4 prosent til 20 prosent, mens andelen ansatte hos ideelle aktører var stabil rundt 3 prosent. Samtidig har hver tiende svenske innbygger en privat helseforsikring, ofte gjennom arbeidsgiverne, som gir innehaveren rett til raskere helsetjenester. Noe av lærdommen fra Sverige er at valgfrihetsreformer har en rekke utilsiktede konsekvenser, og at ulike forsøk på å rette opp problemene i etterkant har hatt begrenset virkning. Erfaringene fra Sverige peker på det som i forskningen kalles for en «skralleeffekt» (ratchet effect): når markedsaktørene får et sterkt fotfeste er det betydelig vanskeligere å gå tilbake enn å fortsette i det samme sporet. For Brønnøy kommunestyre er det viktig at alle innbyggere også i fremtiden skal ha lik rett til gode velferdstjenester, uavhengig av inntekt, forsikring eller arbeidsforhold. Når de felles ressursene til helse- og omsorgstjenester er begrensede, må prioriteringer gjøres av de som har ansvar for tjenestene (offentlig myndighet) og de folkevalgte. Skal dette være mulig er det viktig at Norge sikrer at en stor andel av våre velferdstjenester fortsatt leveres i regi av det offentlige. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
