Høring Pasientens legemiddelliste - Forskriftsendringer
Helse Bergen HF har følgende kommentarer til Pasientens legemiddelliste – forskriftsendringer
Utviklingen som signaliseres i høringen er ønsket, både av hensynet til pasientsikkerheten og av hensyn til å øke effektiviteten ved arbeidsprosessene i spesialisthelsetjenesten (f.eks. legemiddelsamstemming INN og UT).
Side 5 – om høringsnotatets hovedinnhold:
Departementet foreslår følgende:
- Utvidet lagringstid i reseptformidleren: Legemiddelopplysninger skal være tilgjengelige i pasientens legemiddelliste så lenge det er meningen at pasienten skal bruke legemidlene, uten hensyn til om resepten har utløpt.
Kommentar: Dette er en riktig endring og har vært savnet så lenge vi har hatt e-resept. Det kommer imidlertid senere i høringen et forslag om at informasjonen maksimalt kan være tilgjengelig i 4 måneder etter at resepten er gått ut på dato eller siste utlevering er foretatt er jo tilstrekkelig i de aller fleste tilfeller, men det bør kunne utvides der virketiden er lengre( f.eks ved hormonspiral som varer i 5 år eller Enanton Depot som kan settes hver 6. måned). Dette bør være informasjon som FEST-katalogen kan legge til rette for, slik at det kan individualiseres pr legemiddel og også ta høyde for fremtidige legemidler med lang virketid.
- Nye typer opplysninger i reseptformidleren - Reseptformidleren utvides med opplysninger om legemidler som ikke krever resept (interne ordinasjoner på sykehjem, legemidler gitt ved dagbehandling, reseptfrie legemidler mv.), kosttilskudd, alvorlige legemiddelreaksjoner (CAVE), legemiddelgjennomgang med avtalte oppfølgingstiltak og interaksjonsvurderinger.
Kommentar: Dette er også en riktig endring og gir en langt mer komplett informasjon enn hva vi kan se i dagens M25-melding. Vi mener imidlertid også at hvis dette skal være pasientens legemiddelliste (og ikke bare helsepersonells legemiddelliste…), så bør det også legges til rette for at pasienten selv kan legge til supplerende opplysninger via kjernejournal – f.eks bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og evnt også info om at de har sluttet med legemidler som inngår i listen (eks sovemedisin, behovsmedisin – til og med også faste medisiner så helsetjenesten ikke overmedisinerer dersom pasienten får alle medisiner pasienten skulle ha brukt, men ikke har tatt, under en innleggelse).
- Legemiddellisten gjøres tilgjengelig for helsepersonell uten rekvireringsrett fra kjernejournalløsningen. Tilgang til legemiddellisten for helsepersonell med rekvireringsrett og autoriserte ansatte i apotek skjer fra reseptformidlerdatabasen.
Kommentar: Tilgangen til helsepersonell uten rekvireringsrett fra kjernejournalløsningen må ta høyde for at informasjonen må kunne gjenbrukes i journalsystemene på lik linje med informasjon hentet fra reseptformidleren. F.eks kan farmasøyter og sykepleiere i dag hente informasjon fra kjernejournal til elektronisk kurve, men ikke hente den samme informasjonen fra reseptformidleren til forskrivningsmodulen for e-resept i sykehus. Dette skaper i dag problemer når man ser på ulike måter å fordele arbeidsoppgaver og samhandle rundt pasienten i de systemene og fører i tillegg til mer kompliserte utviklingsløp på IKT-siden, med økt fare for feil.
- Rett for pasienten til å reservere seg mot at reseptopplysninger og legemiddellisten gjøres tilgjengelig for helsepersonell. Krav om samtykke fra pasientene for rekvirenters tilgang til reseptformidleren endres til reservasjonsrett mot at opplysningene gjøres tilgjengelige.
Kommentar: Helse Bergen er enig i denne helt nødvendige endringen.
- Plikt for leger til å oppdatere legemiddellisten. Leger må se, og forholde seg til listen før ny resept kan skrives eller det på annen måte gjøres endringer i pasientens legemiddelbehandling.
Kommentar: Dette er en forutsetning for at pasientens legemiddelliste skal kunne fungere på tvers av virksomhetene.
Forslaget innebærer ikke endringer i kravet om at resepter skal være grunnlaget for utlevering av legemidler fra apotek. Apotekansatte skal ikke registrere annen informasjon i reseptformidleren enn i dag.
Kommentar: Men apotekansatte bør kanskje kunne tilby pasientene at reseptfri medisin de kjøper på apoteket kan legges til i listen over legemidler i bruk, slik at lege kan ta stilling til disse ved neste besøk. Alternativt bør pasienten gjøre det selv – enten på apoteket eller hjemme.
Departementet understreker at det heller ikke foreslås endringer i legenes ansvar eller i krav til faglig forsvarlighet. Innføringen av pasientens legemiddelliste vil likevel kunne synliggjøre behov for tilpasninger i prosess- og samhandlingsrutiner tilknyttet legemiddelbehandling.
Departementet har lagt stor vekt på at den enkeltes personvern skal ivaretas på en best mulig måte. Dette innebærer:
- Videreføring av låst resept (sperring).
Kommentar: Det medfører en stor risiko for pasienten at legen ikke får oversikt over all annen legemiddelbehandling. Hvis låst resept skal videreføres må det i alle fall fremkomme av listen at det finnes låste resepter. Da kan legen ta stilling til om han/hun mener det er forsvarlig å skrive ut nye legemidler når man ikke kjenner hele bildet. Det vil gjerne variere fra legemiddel til legemiddel om man anser det som stor eller liten risiko.
- Innfører reservasjonsrett mot tilgjengeliggjøring av legemiddellisten og reseptopplysninger
- Innfører innbyggerinnsyn via helsenorge.no
- Viderefører krav til personlig elektronisk-ID
- Videreutvikler krav til logg og kontroll av logg, inkludert innsynsrett for de registrerte via helsenorge.no
Reseptformidleren er i dag primærkilde for resepthåndtering, og vil være det i årene fremover. Innholdet i legemiddellisten kan teknisk dekkes gjennom den elektroniske meldingen som benyttes for multidosepakking. På lengre sikt inngår arbeidet med registrering av legemiddeldata, både til primær- og sekundærbruk, i arbeidet med én innbygger – én journal.
Side 38-41: forslag til forskriftsendringer:
Reseptformidleren kan også inneholde pasientens legemiddelliste. Når det er relevant for videre behandling, kan pasientens legemiddelliste i tillegg til opplysninger i første ledd inneholde opplysninger om:
Opplysninger i reseptformidleren skal slettes ved utløpet av reseptens gyldighetstid eller senest en måned etter at det ikke lenger kan utleveres legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resepten.
Opplysningene kan likevel lagres til rekvirent og eventuelt pasientens fastlege og kjernejournal har mottatt opplysninger om hvilke legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler som er utlevert. Opplysningene kan ikke i noe tilfelle lagres lenger enn 60 dager etter utløp av gyldighetstiden.
Reseptopplysninger som inngår i pasientens legemiddelliste kan lagres i inntil fire måneder etter at det ikke lenger kan utleveres legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resepten. Andre opplysninger, jf. forskriften § 1-7 andre ledd kan lagres i inntil 16 måneder fra de ble registrert.
Per Otto Svendsby Rådgiver
Utviklingen som signaliseres i høringen er ønsket, både av hensynet til pasientsikkerheten og av hensyn til å øke effektiviteten ved arbeidsprosessene i spesialisthelsetjenesten (f.eks. legemiddelsamstemming INN og UT).
Side 5 – om høringsnotatets hovedinnhold:
Departementet foreslår følgende:
- Utvidet lagringstid i reseptformidleren: Legemiddelopplysninger skal være tilgjengelige i pasientens legemiddelliste så lenge det er meningen at pasienten skal bruke legemidlene, uten hensyn til om resepten har utløpt.
Kommentar: Dette er en riktig endring og har vært savnet så lenge vi har hatt e-resept. Det kommer imidlertid senere i høringen et forslag om at informasjonen maksimalt kan være tilgjengelig i 4 måneder etter at resepten er gått ut på dato eller siste utlevering er foretatt er jo tilstrekkelig i de aller fleste tilfeller, men det bør kunne utvides der virketiden er lengre( f.eks ved hormonspiral som varer i 5 år eller Enanton Depot som kan settes hver 6. måned). Dette bør være informasjon som FEST-katalogen kan legge til rette for, slik at det kan individualiseres pr legemiddel og også ta høyde for fremtidige legemidler med lang virketid.
- Nye typer opplysninger i reseptformidleren - Reseptformidleren utvides med opplysninger om legemidler som ikke krever resept (interne ordinasjoner på sykehjem, legemidler gitt ved dagbehandling, reseptfrie legemidler mv.), kosttilskudd, alvorlige legemiddelreaksjoner (CAVE), legemiddelgjennomgang med avtalte oppfølgingstiltak og interaksjonsvurderinger.
Kommentar: Dette er også en riktig endring og gir en langt mer komplett informasjon enn hva vi kan se i dagens M25-melding. Vi mener imidlertid også at hvis dette skal være pasientens legemiddelliste (og ikke bare helsepersonells legemiddelliste…), så bør det også legges til rette for at pasienten selv kan legge til supplerende opplysninger via kjernejournal – f.eks bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og evnt også info om at de har sluttet med legemidler som inngår i listen (eks sovemedisin, behovsmedisin – til og med også faste medisiner så helsetjenesten ikke overmedisinerer dersom pasienten får alle medisiner pasienten skulle ha brukt, men ikke har tatt, under en innleggelse).
- Legemiddellisten gjøres tilgjengelig for helsepersonell uten rekvireringsrett fra kjernejournalløsningen. Tilgang til legemiddellisten for helsepersonell med rekvireringsrett og autoriserte ansatte i apotek skjer fra reseptformidlerdatabasen.
Kommentar: Tilgangen til helsepersonell uten rekvireringsrett fra kjernejournalløsningen må ta høyde for at informasjonen må kunne gjenbrukes i journalsystemene på lik linje med informasjon hentet fra reseptformidleren. F.eks kan farmasøyter og sykepleiere i dag hente informasjon fra kjernejournal til elektronisk kurve, men ikke hente den samme informasjonen fra reseptformidleren til forskrivningsmodulen for e-resept i sykehus. Dette skaper i dag problemer når man ser på ulike måter å fordele arbeidsoppgaver og samhandle rundt pasienten i de systemene og fører i tillegg til mer kompliserte utviklingsløp på IKT-siden, med økt fare for feil.
- Rett for pasienten til å reservere seg mot at reseptopplysninger og legemiddellisten gjøres tilgjengelig for helsepersonell. Krav om samtykke fra pasientene for rekvirenters tilgang til reseptformidleren endres til reservasjonsrett mot at opplysningene gjøres tilgjengelige.
Kommentar: Helse Bergen er enig i denne helt nødvendige endringen.
- Plikt for leger til å oppdatere legemiddellisten. Leger må se, og forholde seg til listen før ny resept kan skrives eller det på annen måte gjøres endringer i pasientens legemiddelbehandling.
Kommentar: Dette er en forutsetning for at pasientens legemiddelliste skal kunne fungere på tvers av virksomhetene.
Forslaget innebærer ikke endringer i kravet om at resepter skal være grunnlaget for utlevering av legemidler fra apotek. Apotekansatte skal ikke registrere annen informasjon i reseptformidleren enn i dag.
Kommentar: Men apotekansatte bør kanskje kunne tilby pasientene at reseptfri medisin de kjøper på apoteket kan legges til i listen over legemidler i bruk, slik at lege kan ta stilling til disse ved neste besøk. Alternativt bør pasienten gjøre det selv – enten på apoteket eller hjemme.
Departementet understreker at det heller ikke foreslås endringer i legenes ansvar eller i krav til faglig forsvarlighet. Innføringen av pasientens legemiddelliste vil likevel kunne synliggjøre behov for tilpasninger i prosess- og samhandlingsrutiner tilknyttet legemiddelbehandling.
Departementet har lagt stor vekt på at den enkeltes personvern skal ivaretas på en best mulig måte. Dette innebærer:
- Videreføring av låst resept (sperring).
Kommentar: Det medfører en stor risiko for pasienten at legen ikke får oversikt over all annen legemiddelbehandling. Hvis låst resept skal videreføres må det i alle fall fremkomme av listen at det finnes låste resepter. Da kan legen ta stilling til om han/hun mener det er forsvarlig å skrive ut nye legemidler når man ikke kjenner hele bildet. Det vil gjerne variere fra legemiddel til legemiddel om man anser det som stor eller liten risiko.
- Innfører reservasjonsrett mot tilgjengeliggjøring av legemiddellisten og reseptopplysninger
- Innfører innbyggerinnsyn via helsenorge.no
- Viderefører krav til personlig elektronisk-ID
- Videreutvikler krav til logg og kontroll av logg, inkludert innsynsrett for de registrerte via helsenorge.no
Reseptformidleren er i dag primærkilde for resepthåndtering, og vil være det i årene fremover. Innholdet i legemiddellisten kan teknisk dekkes gjennom den elektroniske meldingen som benyttes for multidosepakking. På lengre sikt inngår arbeidet med registrering av legemiddeldata, både til primær- og sekundærbruk, i arbeidet med én innbygger – én journal.
Side 38-41: forslag til forskriftsendringer:
Reseptformidleren kan også inneholde pasientens legemiddelliste. Når det er relevant for videre behandling, kan pasientens legemiddelliste i tillegg til opplysninger i første ledd inneholde opplysninger om:
Opplysninger i reseptformidleren skal slettes ved utløpet av reseptens gyldighetstid eller senest en måned etter at det ikke lenger kan utleveres legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resepten.
Opplysningene kan likevel lagres til rekvirent og eventuelt pasientens fastlege og kjernejournal har mottatt opplysninger om hvilke legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler som er utlevert. Opplysningene kan ikke i noe tilfelle lagres lenger enn 60 dager etter utløp av gyldighetstiden.
Reseptopplysninger som inngår i pasientens legemiddelliste kan lagres i inntil fire måneder etter at det ikke lenger kan utleveres legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på resepten. Andre opplysninger, jf. forskriften § 1-7 andre ledd kan lagres i inntil 16 måneder fra de ble registrert.
Per Otto Svendsby Rådgiver