Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd (KBL)

Høringssvar fra Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd (KBL) Dato: 14.09.2017 Svartype: Med merknad Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår endringer i forskrift av 12. mars 2014 nr. 273 om startlån fra Husbanken. Formålet med endringene er å pålegge kommuner som tilbyr startlån å bruke et nytt saksbehandlingssystem som Husbanken har utviklet.   Startlånet skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer, og som ikke får lån i vanlige banker, får mulighet til å kjøpe egen bolig – og beholde den. Ordningen reguleres av startlånforskriften, som er gitt med hjemmel i husbankloven § 1. Søknader om startlån behandles av hver enkelt kommune. Ordningen er frivillig for kommunene, men nesten alle kommuner tilbyr startlån.   E-søknadsløsningen til starlånsordningen ble lansert i mai 2016. Fra lanseringen av e-søknaden og ut 2016 var 46% av søknadene om startlån elektroniske. Andelen e-søknader var per 18. april 2017 58%.   Et tilhørende kommunalt saksbehandlingssystem for startlån skal være tilgjengelig for alle kommuner i løpet av 3. kvartal 2017. Forslaget innebærer at saksbehandlingsprogrammet skal være obligatorisk fra 1. januar 2020, og det vil fra samme dato ikke lenger være mulig å søke på papir.   Høringsnotatet angir at dersom alle kommunene tar i bruk det nye saksbehandlingssystemet, kan kommunene samlet sett spare om lag 9,5 mill. kroner per år. Husbanken estimerer at de samlede kvantifiserbare gevinstene av e-søknad for startlån og tilhørende saksbehandlingsløsning for kommunene er 40 000 arbeidstimer i året. Av dette er det en gevinst på ca. 14 800 timer for e-søknaden, og ca. 25 200 timer for saksbehandlingsløsningen. Forutsetningen for gevinstene er at 90 pst. av søknadene mottas elektronisk, at kommunene tar i bruk KS-FIKS/Svar Inn for maskinell arkivering, og at søknadene behandles i ny saksbehandlingsløsning. Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd (KBL) har følgende merknader til forslaget:   KBL er ikke spesifikt utpekt som høringsinstans, og mener at det burde vi være. KBL har grunnleggende tro på at gode digitale løsninger er et gode for den offentlige tjenesteytingen, og for tjenestemottakere. Vi er likevel generelt skeptiske til de tallfestede gevinstene i det offentlige. Vi mener at slike estimater i liten grad tar høyde for opplæring av nye og eksisterende ansatte, samt at estimatene ikke i tilstrekkelig grad klarer å ta høyde for driftsproblemer (både sentrale og ute i den enkelte kommune) og «bugs» i programvare. Heldigitale løsninger gjør at det er stadig mindre arbeid som kan gjøres dersom det er nedetid, og det hjelper lite at selve saksbehandlingen kan gå mer effektivt om man p.g.a. driftsforstyrrelser ikke får saksbehandlet. KBL forutsetter at kommunene får tilført nødvendige opplæringsressurser. KBL forutsetter at de digitale løsningene er universelt utformet. Målgruppen for startlån og tilskudd til etablering er varig vanskeligstilte. Tallene fra departementet viser at andel e-søkere har økt fra 46 % i perioden mai-desember 2016 til 58 % pr 18. april 2017. Lite sies om hvordan satsingen på e-søknad har vært i de enkelte kommunene, men KBL er kjent med gode resultater på kontorer som har hatt målrettet satsing på å få så stor andel e-søknader som mulig, og tror at de grunnleggende digitale kunnskapene blant startlånets målgruppe er gode. Vi har likevel en viss bekymring knyttet til at over 40 % av søkerne fortsatt velger papirsøknad, selv om Husbanken og mange kommuner promoterer e-søknad svært aktivt. I lys av foregående punkt ber vi departementet og Husbanken om å bidra til at kommunene lykkes med å øke målgruppens digitale kompetanse. KBL er kjent med at Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd har vært brukt til innovasjonsprosjekt innen digitalisering. Dette er ett av en rekke områder der det boligsosiale feltet trenger utvikling og innovasjon, og det boligsosiale feltet mener vi sitter godt plassert for å bidra til å øke vanskeligstilte innbyggeres digitale ferdigheter, ferdigheter som kommer til nytte på en rekke områder, og som motvirker utenforskap. KBL mener at dette også sammenfaller godt med regjeringens digitaliseringsrundskriv, H-7/17, som i punkt 1.1. slår fast at digitalisering skal sette brukeren i sentrum. Regjeringens utfasing av kompetansetilskuddet, og innlemming i kommunerammen mener vi ikke bidrar til viktig fagutvikling. For at særlig store og mellomstore byer skal være i stand til å løse disse vanskelige oppgavene er det nødvendig å tenke nytt, og ha frihet til å jobbe frem nye, gode løsninger. Vi ber derfor om at departementet gjeninnfører øremerkede midler til fagutvikling, forskning og innovasjon i kommunene.   Med vennlig hilsen Ketil Wendelbo Aanensen styreleder Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"