Høringssvar fra Bærum kommune - forslag til endringer i introduksjonsloven Dato: 15.09.2017 Svartype: Med merknad Bærum kommunes Hovedutvalg for bistand og omsorg vedtok 13.09.2017 denne høringsuttalelsen som Bærum kommunes høringssvar på forslag til endringer i introduksjonsloiven: Oppsummert Bærum kommune mener at de foreslåtte endringer på en god måte presiserer og utdyper de mål og intensjoner som ligger i gjeldende lov og regelverk. Endringene bidrar til å tydeliggjøre retning og innhold i introduksjonsarbeidet og støtter opp under målrettet kvalifisering til arbeid og selvhjulpenhet. Samtidig vil kommunen peke på at endringene som er foreslått – og som har til hensikt å styrke en målrettet og virkningsfull arbeids- og utdanningsrettet innsats - kan ha større ressursmessige og økonomiske konsekvenser enn det som synes å fremkomme i høringsnotatet. Dette kan gjelde ressursbruk knyttet til kommunenes ansvar for innholdet i den grunnleggende kvalifisering i introduksjonsprogrammet, for eksempel økt bruk av forlengelser i visse tilfeller. Det kan videre gjelde ressursinnsats fra andre instanser som gir sentrale bidra inn i heldags- og helårsprogrammet. En utvikling og styrking av Arbeids- og velferdsetaten i NAV’s nødvendige bidrag inn mot deltakere i programmet, samt ressurser knyttet til vurdering og godkjenning av flyktningers medbrakte kompetanse, vil kunne kreve en viss økning av den totale ressursinnsatsen. Nedenfor kommenterer kommunen nærmere enkelte hovedpunkter: Kvalifiseringen skal bygge videre på kompetansekartlegging og tiltak gjennomført i mottak Kommunen støtter høringsnotatets intensjon om å styrke arbeidet med systematisk kartlegging av asylsøkeres kompetanse allerede mens den enkelte bor i mottak. Kommunen vil imidlertid, som en forutsetning for å lykkes, peke på viktigheten av at det foreligger gode rutiner og kompetanse som sikrer god kvalitet på kartlegging i mottakene. Det er videre viktig at det er god og sikker overføring av kartleggingsdata til andre instanser, ikke minst til den kommunen hvor flyktningen bosettes og eventuelt skal motta introduksjonsprogram. Tidligere erfaringer som gjelder anvendelse av kartleggingsdata fra mottak i kommunen, har vist at kartleggingsmaterialet har varierende kvalitet og har begrenset verdi som grunnlag for det videre samarbeid med deltakere i introduksjonsprogrammet. Dette peker på nødvendigheten av at det, for eksempel i utforming av konkurransegrunnlag som gjelder drift av mottak, må fremkomme klare og konkrete krav til rutiner og kompetanse som kan muliggjøre en styrking av kvaliteten på kartlegging i mottak, herunder karriereveiledning. Det er kommunen som etter introduksjonsloven skal sørge for introduksjonsprogram og har ansvar for å fatte vedtak om tildeling av program, og påfølgende utforming av individuelle plan sammen med deltaker. Bærum kommune vil understreke betydningen av at den foreslåtte lovtekst - «..skal kommune bygge videre på dette arbeidet i utformingen osv.» (ny § 6 første ledd og nye tredje og fjerde ledd) ikke må medføre usikkerhet når det gjelder kommunens ansvar for å utforme innholdet i den individuelle planen. Utformingen av planen må bygge på både tidligere kartlegging og den kartlegging som kommunen utfører på egen hånd. Når det gjelder utvikling av løsning (digitale løsninger) slik at asylsøker kan utføre selvregistrering av kompetanse, mener kommunen at dette må brukes som ett av flere verktøy i det totale kartleggingsarbeid. Selvregistrering kan styrke medvirkning og disse opplysningene kan være et godt utgangspunkt for den oppfølging og dialog som skjer mellom flyktning og ansatte i mottak i den videre oppfølging i kommunen og andre instanser. Imidlertid tilsier erfaringer at opplysninger om tidligere kompetanse som gis av «spor 1 deltakere» (deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet), ofte innehar usikkerhet. Det vil være nødvendig med supplerende og utfyllende avklaringer sammen med ansatte i kommunen (for eksempel programrådgivere og lærere) slik at opplysninger kvalitetssikres og eventuelle misforståelser oppklares. Det vil blant annet være viktig å avdekke dersom en asylsøker har registrert sin tidligere kompetanse på en måte som tilsier at det ikke foreligger rett og plikt til grunnleggende kvalifisering, mens det i realiteten er slik at personen har rett og plikt til introduksjonsprogram. Økt bruk av arbeids- eller utdanningsrettede tiltak i introduksjonsprogrammet Kommunen støtter departementet forslag om et nytt ledd i introduksjonsloven § 4. Det nye leddet tydeliggjør at det skal legges til rette for at det planlegges og gjennomføres konkrete tiltak som har betydning for den enkeltes overgang til ordinært arbeid eller utdanning. Det er viktig at forslaget presiserer at det skal foretas vurderinger i hvert enkelt tilfelle og på denne måten sikre at påfølgende utforming av deltakerens mål og tiltak blir mest mulig treffsikre for den enkelte. Bærum kommune mener at denne endringen støtter opp under og presiserer det som har vært ansett som god praktisering av gjeldende lov. De endringer som foreslås støtter opp under at introduksjonsprogrammet skal være tilpasset den enkelte og bidrar til å øke muligheten for å komme over i ordinært arbeid eller utdanning. Kommunen vil imidlertid peke på et par sentrale underliggende faktorer som vil ha betydning for at lovendringen vil ha betydning for praktisering og etterlevelse: Det vil ha stor betydning at Arbeids- velferdsetaten i NAV innretter og prioriterer tiltak som responderer på de behov som fremkommer i kommunenes løpende arbeid med de individuelle kartlegginger og de tiltak som avtegner seg som ønskelige og realistiske. Et sentralt element her er at Arbeids- og velferdsetaten, i samarbeid med kommunene, kommer tidlig inn med arbeidsmarkedsfaglig veiledning av deltakere i introduksjonsprogrammet og bistår i utvikling av individuell plan. For å lykkes er det nødvendig at for eksempel arbeidstrening har tilstrekkelig individuell oppfølging, herunder tett kontakt med arbeidsgiver - med andre ord en arbeidsmåte og tiltaksportefølje som har preg av «skreddersøm». Det vil også være viktig for å komme i gang med arbeids- og utdanningsrettede tiltak at vurdering og godkjenning av den enkeltes tidligere kompetanse kan foregå raskt og med god kvalitet. Økt bruk av muligheten til å forlenge introduksjonsprogrammet ut over to år Bærum kommune støtter høringsnotatets fokus på betydningen av differensierte og tilpassede introduksjonsprogrammer til hver enkelt deltaker, både når det gjelder innhold og varighet. Forslaget som gjelder forlengelser (ny § 5) fremtrer som en konkretisering av gjeldende lov. Også i dag fremkommer det av lovteksten at programmet for den enkelte kan ha varighet i inntil to år, og det gis mulighet for at programmet kan forlenges i inntil tre år når særlige grunner taler for det. Kommunen støtter forslaget som går ut på at det i selve lovteksten presiseres at kommunen kan velge å forlenge programmet til inntil tre år i de tilfellene et forlenget program vil øke muligheten for deltakelse i arbeidslivet eller til å nå målsettingen i den individuelle planen. Det er særlig personer med liten skolebakgrunn eller deltakere som har startet i grunnskole eller videregående opplæring som en del av introduksjonsprogrammet, som kan få styrket sin mulighet for overgang til arbeid eller utdanning som følge av forlenget programtid ut over to år. Det er verdifullt at det legges vekt på fleksibiliteten og den individuelle tilretteleggingen, slik at varigheten på programmet vurderes i hvert enkelt tilfelle. Samtidig vil kommunen løfte frem at høringsnotatet i liten grad får synliggjort de økonomiske konsekvenser av en mer målrettet og aktiv bruk av muligheten for forlengelser. Forlenget programoppfølging med god kvalitet på de tiltak som igangsettes, vil i utgangspunktet kreve økt ressursinnsats. Erfaringer tilsier ikke at det ved sterkere individuelle vurderinger vil kunne bli et vesentlig antall deltakere med kortere programtid, som i så fall kunne ført til en reduksjon av ressursinnsatsen og dermed oppveie ressursbruk ved økt bruk av forlengelser. Kommunene får plikt til å legge til rette for et individuelt tilpasset tilbud til deltakere i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap som er i omsorgspermisjon Erfaringer fra praksisfeltet understøtter høringsnotatets fokus på at kvinnelige deltakere kan få svak kontinuitet i sine kvalifiseringsløp grunnet fødsel og påfølgende omsorgspermisjon. Oppbrudd i kvalifiseringsløpet er uheldig for både for kvinnenes læring av det norske språket, og for deres muligheter til å få et godt fotfeste i arbeidslivet. Forslaget til forskriftsendring innebærer en presisering og utvidelse av kommunenes eksisterende plikt til å legge til rette for et individuelt tilpasset tilbud for deltakere i norsk og samfunnskunnskap som er i omsorgspermisjon. Det foreslås imidlertid ikke å endre regelverket til også omfatte en tilsvarende plikt for den enkelte deltaker med innvilget permisjon til å delta i opplæringen. Kommunen forutsetter og støtter at deltakelse fortsatt skal være frivillig for den enkelte, i tråd med dagens regelverk. Det følger av dagens forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap at kommunene plikter å tilrettelegge norskopplæringen også for deltakere som får barn. At forslaget både omfatter deltakere i introduksjonsprogrammet og deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, innebærer en utvidelse av kommunens ansvarsområde. Dette vil medføre behov for et mer omfattende og allsidig tilbud fra kommunen, og at oppfølgingstiltakene i permisjonstiden i større grad knyttes opp mot målene i deltakernes individuelle planer enn i dag. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
