Dato: 17.01.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar til NOU 2024:17 Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester Frivillighet Norge viser til NOU 2024:17 Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester , som er ute på høring og takker for muligheten til å spille inn til denne. Frivillighet Norge er det interessepolitiske samarbeidsforumet for frivillig sektor i Norge, og representerer over 370 frivillige organisasjoner med til sammen mer enn 50 000 lokale lag og foreninger. Mange av våre medlemmer driver ulike former for tiltak og institusjonsdrift knyttet til helse, sosial og velferdsfeltet. Frivillighet Norge har, sammen med Virke ideell, KS bedrift og Ideelt nettverk, en samarbeidsavtale med regjeringen om leveranser av helse- og sosialtjenester. Utvalget skal ha honnør for at utredningen løfter frem ideelle aktørers betydning i den norske velferdsmodellen. Utredningen har både gode beskrivelser og flere konkrete forslag for å bedre de ideelle sine betingelser. Vi har følgende innspill: Ideelle aktørers betydning for fellesskapets velferdstjenester Utvalget har vurdert en modell der helse og sosiale tiltak kun skal drives av det offentlige. Frivillighet Norge mener at morgendagens velferdsbehov ikke kan dekkes av det offentlige alene. De ideelt drevne institusjonene er nødvendige samarbeidspartnere innen offentlig velferdsproduksjon, skaper et mangfold av tilbud med høy kvalitet og bidrar til å sikre at velferdskronene går til velferd, ikke til gevinst og fortjeneste til eiere. De ideelle aktørene skaper merverdier gjennom å utvikle nye metoder, identifisering av nye områder, temaer og behov, og ved å representere og solide fagmiljøer, brede sosiale nettverk, og som talerør for utsatte og sårbare grupper. Fordi aktørene ofte er engasjert i flere aktiviteter enn institusjonsdrift, kan brukere og pasienter ha kontakt med den ideelle aktøren ved å delta i andre tilbud både før og etter institusjonsoppholdet. Det øker muligheten for helhetlige tilbud og optimale resultater. Fordi mange av de ideelle aktørene har tilgang på frivillige og likepersoner, kan aktørene inkludere institusjonsdriften i nærmiljøet på en unik måte og fylle dagene for brukerne i institusjonen med mer mening/innhold. Tilliten til de ideelle aktørene er også ofte større hos brukerne innenfor for eksempel barnevern, rusomsorg og kriminalomsorg, brukere som ofte har subjektive, negative erfaringer med det offentlige. Ideelle aktører har både kompetanse og kapasitet til å spille en viktig rolle i framtidas velferdstjenester og bidrar slik til at det finnes et mangfold av tjenestetilbud til innbyggerne. For at dette skal skje trengs gode og forutsigbare rammebetingelser som legger spesielt til rette for ideelle aktører og tar høyde for at disse skiller seg fra både kommersielle aktører og offentlig drift. Opprettelsen av et register for ideelle aktører Vi ser at utvalget i NOU 2024:17 flere steder viser til utvalgets forslag i NOU 2024: 1, om et nasjonalt register for ideelle velferdsaktører, jf. utvalgets forslag i NOU 2024: 1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører. Et register for ideelle aktører er avhengig av at det etableres en juridisk definisjon av ideelle virksomheter . Det er tverrpolitisk enighet om at “ideelle aktører både har særlige fortrinn og spesielle egenskaper som er verdifulle for samfunnet, og annerledes vilkår enn store kommersielle og offentlige aktører” (se Innst. 358 L 2015-2016). Samtidig har det vært utfordrende for det offentlige å føre en egen politikk overfor ideelle aktører fordi det mangler en felles juridisk definisjon. Frivillighet Norge mener at hovedmålet med en juridisk definisjon av ideelle virksomheter må være at den virker avgrensende på en slik måte at den legger til rette for å føre en egen politikk overfor ideelle virksomheter. Den juridiske definisjonen må derfor være knyttet opp til de politiske virkemidlene som er ment å legge til rette for ideell vekst, herunder anskaffelsesregelverket. En juridisk definisjon vil også bidra til økt forståelse for hva en ideell aktør er og hva en ideell aktør ikke er, noe som vil være et positivt bidrag til den offentlige debatten om velferdstjenestene. Frivillighet Norge har i mange år hatt dialog og samarbeidet med Kulturdepartementet og Brønnøysundregistrene om å utvikle Frivillighetsregisteret. Ett av målene i dette arbeidet har vært at ulike aktører i offentlig forvaltning kan gjenbruke relevante opplysninger om de frivillige organisasjonene. Vi har derfor anbefalt å bruke det eksisterende frivillighetsregisteret som utgangspunkt for et register for ideelle aktører. En årsak er at et register for ideelle aktører og Frivillighetsregisteret vil ha relativt like kriterier og at Brønnøysundregistrene allerede har et system for å kontrollere disse kriteriene. Men et register for ideelle aktører må ha noen kriterier i tillegg som må tilfredsstilles for å regnes som en ideell aktør, jf. spørsmålet om definisjon. Eksempler er type velferdstjeneste - eventuelle underselskaper/virksomheter – og vedtekter som har presise beskrivelser av hvordan økonomi knyttet til eiendommer, driftsresultat etc. kun skal tilfalle ideelle formål, dersom det skjer en endring fra ideell til kommersiell. Et alternativ kan være at det i vedtektene henvises til et eget dokument hvor dette er utformet mer utførlig. Her henviser vi til Lotteri- og stiftelsestilsynets kontrollfunksjon og til stiftelsesloven kap.6-§47. Mangelen på et felles register for ideelle aktører gir ulik praksis. Ved at det overlates til den enkelte offentlige instans å vurdere hva som er en ideell aktør åpnes det for ulik praksis i ulike deler av forvaltningen. Ansatte med ansvar for anskaffelser har ofte ikke tilstrekkelig kompetanse til å gjøre denne vurderingen, og dette kan føre til at organisasjoner som ikke reelt sett er ideelle kan bli regnet som ideelle. Det kan også føre til at offentlige instanser velger å ikke bruke handlingsrommet for å bruke ideelle aktører på grunn av at de ikke vet hvordan de skal skille mellom ideelle og kommersielle. Det er også viktig at register for ideelle aktører må oppleves å ha verdi for ideelle aktører. Man må for eksempel unngå at det fører til økt byråkrati og kostnader for virksomhetene. Vi anbefaler derfor å ha dialog med sektoren under utformingen av endelig definisjon og kriterier. For at et register skal fungere som verktøy for å legge til rette for ideelle aktører er det også avgjørende at registeret har tillit blant de som har ansvar for anskaffelser i offentlig sektor og at opplysningene er relevante. Hovedmålet her må være at ideelle aktører som er godkjent for å stå i registeret - automatisk kan regnes som ideelle aktører i forbindelse med anskaffelsesprosesser. I budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV bes regjeringen i løpet av inneværende stortingssesjon fremme forslag om en registreringsordning for ideelle velferdsaktører (punkt 6). Stortinget ber regjeringen om å utarbeide forslag til ny lov om registrering av ideelle velferdsaktører, som også inkluderer en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører. Lovproposisjonen fremmes for Stortinget i løpet av inneværende stortingssesjon (punkt 7). Innspill vedrørende register for ideelle aktører Frivillighet Norge støtter overnevnte forslag i budsjettavtalen. I tillegg mener vi at det offentlige må ta kostnadene ved oppstart av registeret. Det kan vurderes om ideelle aktører skal betale en mindre sum for å bli registrert, men da må det sikres at utgiften ikke er så stor at det forhindrer aktører å registrere seg av økonomiske hensyn. Vi forstår det opprinnelige forslaget i NOU 2024:1 slik at dersom flere ideelle aktører er deltakere i samme gruppe under felles eierskap eller ledelse, så skal hver enkelt ideelle virksomhet registreres. I slike tilfeller mener vi det bør vurderes en rabatt ved registrering av flere enheter tilhørende samme gruppe. Når det er etablert en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører må det også opprettes en erstatningsordning til registeret for å redusere den økonomiske risikoen som i dag er knyttet til bruk av for eksempel reservasjonsadgangen for ideelle aktører ved anskaffelser. Frivillighet Norge erfarer at usikkerhet rundt regelverk kan gjøre at offentlige innkjøpere lar være å prioritere ideelle aktører. En erstatningsordning som utvalget foreslår i NOU 2024:1, side 118 kan bidra til å redusere slik usikkerhet. Frivillighet Norge stiller seg til rådighet dersom man ønsker råd og innspill i utformingen av registeret og et nytt lovverk om registrering og juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører. Veileder som klargjør bruk av tilskudd som finansieringsform Frivillighet Norge har i flere møter med regjeringen signalisert at vi opplever at det juridiske handlingsrommet - som gir kommuner og direktorater anledning til å gi tilskudd til frivillige, ideelle organisasjoner i forbindelse med offentlig-frivillig samarbeid - ikke blir brukt. Som en konsekvens av det mener vi det er grunn til å tro at handlingsrommet for tilskudd i praksis er i ferd med å bli innskrenket som en følge av anskaffelsespolitikken. Et eksempel er at kommuner vurderer at de må bruke anbudsprosesser etter anskaffelsesregelverket i tilfeller hvor de tidligere samarbeidet med frivillige, ideelle organisasjoner med basis i tilskudd. Dette kan skyldes at eksisterende veiledere ikke gir tilstrekkelig trygghet for ansatte i kommunene som forvalter dette regelverket. I dialog med noen av våre medlemmer (2020) mottok vi eksempler som viser at det i noen kommuner ikke lenger går an å søke finansiering til tiltak gjennom tilskuddsmidler. Der det tidligere var inngått samarbeidsavtaler basert på tilskuddsfinansiering måtte man, ifølge Nav, legge tiltaket ut på anbud. I ett eksempel kunne man i en nabokommune, i samme fylke, fortsatt ha en samarbeidsavtale med tilnærmet de samme tiltakene. Vi har flere bekymringer knyttet til denne utviklingen: Flere frivillige og ideelle organisasjoner trekker seg ut av samarbeidet og tiltaket dersom kommunen velger å bruke anskaffelsesregelverket. En årsak er blant annet at de ikke har erfaring, kapasitet eller kompetanse til å delta i anbudsprosesser. En annen viktig årsak er at de driver tiltaket fordi det bidrar til å oppfylle deres formål og ikke fordi det er en del av et marked. Hvis alle tiltak presses inn i anskaffelsesregelverket er det en fare for at frivillige og ideelle aktører i helse og sosialfeltet blir mer og mer lik kommersielle markedsaktører og det offentlige og at det offentlige bestemmer hvordan tiltaket skal drives og utvikles. Begge deler kan svekke mangfoldet av aktører som tilbyr tiltak innenfor helse, sosial og velferdsområdet, noe som står i motstrid til intensjonen bak regjeringens anskaffelsespolitikk. Flere av Frivillighet Norges medlemmer mener en tilskuddsmiddelordning knyttet til helse, sosial og velferdstjenester gir større handlingsrom og fleksibilitet enn anbudsregimet. Organisasjonene som drifter denne type tiltak har gode løsninger, og blir uansett vurdert kvalitetsmessig gjennom søknad og rapportering. Organisasjonene er opptatt av langsiktighet og forutsigbarhet. Dersom tilskudd skal fungere som et godt alternativ til anbud, er det avgjørende at organisasjonene slipper å søke på tilskuddene hvert år. Frivillighet Norge mener det er nødvendig å legge til rette for flerårige avtaler. I frivillighetsmeldingen Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig har Stortinget åpnet for muligheten av å prøve ut tilskuddsordninger med flerårig støtte . Hensikten er å skape mer forutsigbarhet for den ideelle, frivillige organisasjonen som drifter et tiltak som finansieres av det offentlige. Se kapittel 9.4 Fleirårige avtalar for tilskot i meldingen. Innspill vedrørende bruk av tilskudd som finansieringsform Frivillighet Norge mener det i første omgang er behov for å utvikle en veileder som viser når og hvordan stat og kommune i praksis kan bruke tilskudd som finansieringsform overfor frivillige og ideelle aktører uten å måtte gjennomføre en anskaffelse . En slik veileder bør inneholde konkrete eksempler på bruk av tilskudd i stedet for anskaffelser. I arbeidet bør det ses hen til modellen for offentlig-ideelt samarbeid som brukes i Sverige (IOP). En slik veileder kan for eksempel utvikles av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring i dialog med aktørene. Parallelt bør regjeringen igangsette et utredningsarbeid knyttet til e tablering av et juridisk rammeverk for et tilskuddsregime tilpasset norske forhold – som er i tråd med EU-retten. Om utvalgets drøfting av lovregulerte tilskudd Vi har merket oss at utvalget i NOU 2024:17 på side 360 drøfter muligheten av lovregulerte tilskuddsordninger. Ut valget skriver blant annet at «konkret kan det være aktuelt med reguleringer som legger til rette for finansieringsordninger som gjør at tjenesten og driften av den ikke vil bli kategorisert som økonomisk aktivitet etter EØS-statsstøttereglene, og/eller at ordninger rettes inn mot ikke-økonomiske tjenester av allmenn betydning (eventuelt SGEI-pakken der den er relevant), jf. kapittel 5 og notat fra Simonsen Vogt Wiig. Slike løsninger vil kunne innebære at den offentlige finansieringen skjer gjennom tilskudd, regulert gjennom et sett av instrukser og forskrifter som styrer tjenesten.» Utvalget viser blant annet til at man i Sverige og Italia benyttes tilskuddsordninger til å finansiere mange typer aktiviteter som ideelle aktører driver i tilknytning til offentlig-ideelt samarbeid (IOP), jf. avsnitt 3.2.8. Dette omfatter aktiviteter som ideelle og frivillige aktører driver, og som ikke knyttes til lovregulerte og offentlig finansierte velferdstjenester. I en lovregulert tilskuddsordning, bør man vurdere muligheten for å inkludere både organisasjoner som er registrert i det foreslåtte registeret for ideelle velferdsaktører, og organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret. Frivillighetsregisteret omfatter frivillig virksomhet som har aktiviteter eller tiltak som drives på non-profit basis. Innspill vedrørende lovregulerte tilskudd Frivillighet Norge oppfordrer regjeringen til å ta initiativ til et utredningsarbeid for å se nærmere på muligheten for lovregulerte finansieringsordninger for ideelle og frivillige organisasjoner som gjør at tjenesten og driften av den, ikke vil bli kategorisert som økonomisk aktivitet etter EØS-statsstøttereglene . Denne type lovregulerte finansieringsordninger må ha registrering i registeret for ideelle velferdsaktører og/eller Frivillighetsregisteret som krav. Frivillighet Norge foreslår at disse ordningen blir samlet i en felles portal på www.tilskudd.no Ved spørsmål, ta kontakt med Bjørn Lindstad på e-post: bjorn@frivillighetnorge.no Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
