Høringssvar fra Bærum kommune Dato: 25.08.2017 Svartype: Med merknad 3.1.1 Hvilke opplysninger som skal registreres av detaljister Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det må registreres hvilken kommune salgsstedene ligger i, eller om det er tilstrekkelig informasjon med postnummer. Bærum kommune mener det er nyttig å registrere kommunetilhøringheten til salgsstedene. Det må være enkelt for kommunene å finne frem til hvilke steder de har ansvar for å føre tilsyn med. Bærum kommune mener også at en tilsynsliste fortrinnsvis bør kunne eksporteres for intern bruk. Det synes svært tungvint å kun benytte postnummer for å kunne søke opp kommunens tilsynssteder. Å registrere kommune fremstår ikke byrdefullt for detaljistene. Departementet ber om tilbakemelding på om det er nyttig å benytte næringskode fra Enhetsregisteret for å angi hva slags type salgssted. Bærum kommune er i utgangspunktet enig i at det burde være tilstrekkelig. Erfaring viser imidlertid at i serveringsbransjen er flere serveringssteder registrert med en næringskode som avviker fra serveringsdriften, for eksempel 68.209 Utleie av egen eller leid fast eiendom . Når det gjelder hvem som bør oppgis som kontaktperson, mener Bærum kommune at dette bør være personen som har det daglige tilsynet med salget, med andre ord samme person som i serveringsloven § 6 (daglig leder av det enkelte sted, ikke av virksomheten som sådan). Bærum kommune mener det ikke er nødvendig å opplyse om salgsstart for faste utsalgssteder, hvis det er slik at detaljistene uansett må registrere seg senest 14 dager før salget starter. Bærum kommune mener at steder med samme organisasjonsnummer som selger deler av året kan ligge inne i registeret, men at det tydelig bør fremgår hvilke perioder de har intensjon om å selge tobakksvarer. Dette for å øke muligheten for å avholde tilsyn når stedet faktisk er åpent. Det er videre nyttig å ha en konkret regel om antall dager for midlertidig salg, som under festivaler. Bærum kommune er enig med departementet i at salgsarealets størrelse og åpningstider ikke er nødvendige å ta inn i registreringen. 3.1.3 Plikt til å oppdatere opplysningene Departementet ønsker å ta inn i forskriften at det er en 30 dagers plikt på å oppdatere opplysningene i registeret, ved endring. Bærum kommune er enig i at dette er en fornuftig og tydelig regel. 3.1.5 Frist for registrering Departementet foreslår en plikt for salgsstedene til å registrere seg minst 14 dager før salget av tobakk starter. Bærum kommune mener dette bør være tilstrekkelig. Uansett er det fornuftig å ha forskriftfestet konkret hvor lang tid i forveien registrering bør skje. 3 .1.6 Bortfall og sletting Bærum kommune er ikke kjent med tilfeller der detaljister ikke er registrert i Enhetsregisteret. Bærum kommune mener at overdragelse til en virksomhet med et annet organisasjonsnummer bør medføre krav om ny registrering. Eventuelle salgsforbud og andre sanksjoner vil bli ilagt det enkelte organisasjonsnummer som hadde ansvaret. Bærum kommune mener det derfor er naturlig å ha en regel om at nytt organisasjonsnummer medfører krav om ny registrering. Dette for å tydeliggjøre ansvar og unngå at detaljister «drar med seg» feil andre drivere har gjort. 3.1.7 Registrering av salgsforbud Departementet mener at salgsforbud ikke bør registreres. Bærum kommune mener salgsforbud bør registreres, og at det er naturlig at kommunene har ansvar for å legge inn salgsforbud og periode i registeret. Dette kan for eksempel være nyttig informasjon for forbrukere og for innhenting av statistikk. 3.2.4 Internkontrollens innhold Departementet foreslår å forskriftsfeste krav om skriftlig dokumentasjon av internkontrollen. Bærum kommune er enig i dette, og har erfaring med at hvilke krav som skal stilles til dokumentasjon, ofte er en problemstilling i forbindelse med skjenkekontroller. Bærum kommune anbefaler å minimum forskriftsfeste skriftlighet med hensyn til hvilke konkrete rutiner stedet har og hvem som har ansvaret. 3.3.3 Selve tilsynet og tilsynsfrekvens Departementet ønsker at kommunen etter hver kontroll skal sende skriftlig rapport for tilsynet til salgsstedet, innen to uker, og ber om høringsinstansenes syn på dette. Bærum kommune mener at utsending av alle rapporter blir arbeidskrevende for kommunene, antallet kontroller tatt i betraktning. Administrasjonen av dette står ikke i samsvar med det foreslåtte gebyret. Det burde ikke være nødvendig å sende ut kontrollrapporter i de tilfellene der det ikke avdekkes brudd på tobakkskadeloven. Kontrollørene skal uansett redegjøre for sitt syn i tilknytningen til kontrollen. Alle salgssteder har i tillegg tilgang til alle dokumenter i sin sak, jf. Forvaltningsloven. Det er også muligheter for salgsstedene å ta kopi av ferdig utfylt skjema på stedet. 3.3.4 Tilsyn med enkelte typer salgssteder Bærum kommune er positive til forslaget om at Helsedirektoratet fører tilsyn med ferger som er kollektive transportmidler. Noen ferger er imidlertid både i rutedrift og mulig å leie til chartertrafikk. Bærum kommune antar det er tilstrekkelig at Helsedirektoratet kontrollerer ferger som driver begge typer transport, og ber departementet vurdere en slik løsning. 3.5 Forslag til bestemmelser om salgsforbud Departmentet mener det ikke skal innføres standardiserte perioder for salgsforbud eller minsteperioder for salgsforbud. Departementet skriver at salg til mindreårige, manglende internkontroll og synlig oppstilling av tobakk er av en så alvorlig karakter at kommunene bør vurdere umiddelbart salgforbud. Det fremgår ikke i høringen hvorvidt departementet seg for seg at det er kontrollørene som skal ilegge umiddelbart salgsforbud, eller om det er kommunens administrasjon, etter at kontrollrapport er mottatt fra kontrollørene. Bærum kommune fraråder en praksis der kontrollørene skal ilegge umiddelbart salgsforbud, av hensyn til kontrollørers sikkerhet og kommunens behov for faglig vurdering av vedtaket som i så fall skal ilegges. Mange kommuner benytter vektere og deltidsansatte personer på timer i sitt kontrollarbeid. Bærum kommune viser til at departementet ønsker at tilsynsordningen skal være lite byråkratisk og lite arbeidskrevende for kommunene, og at dette gjenspeiles i departementets utregning av gebyrsats. At hver enkelt kommune skal vurdere alle lovbrudd konkret uten å kunne benytte nasjonale regler, tilsier at like typer brudd vil bli behandlet svært ulikt landet over. Dette synes uheldig. Videre mener Bærum kommune at vedtak om salgsforbud vil bli vesentlig mer arbeidskrevende enn om kommunene hadde noen forskriftsbestemte standarder å ta utgangspunkt i. Bærum kommune anbefaler at salg til mindreårige og brudd på krav om internkontroll underlegges felles regler i forskrift med hensyn til når og hvor lenge kommuner bør ilegge salgsforbud. 3.6.1 Tilsynsavgift for tilsyn med detaljister Departementet foreslår at alle salgssteder skal betale en årlig avgift på kr 3600,- til kommunen. Departementet anslår at kommunen vil benytte ni timer årlig a kr. 400,- per salgssted, og at dette skal dekkes fullt ut av gebyret. Departementet har lagt til grunn at tobakkskontroller har en stordriftsfordel ved at de kan utføres samtidig med for eksempel skjenkekontroller. Bærum kommune mener departementets estimat om at kommunene bruker 400 kr per time på saksbehandling og kontroll er for lavt. Bærum kommune har tidligere fått opplyst fra et veletablert vaktselskap som driver med utleie av kontrollører at timeprisen er i overkant av 1000 kr. På skjenkekontroller er det videre påbudt med to kontrollører, dette medfører dobbel kostnad for kommunen på alle steder med skjenkebevilling som skal ha tobakkstilsyn. Enkelte kommuner har svært lang reisetid til stedene de skal føre tilsyn med. Bærum kommune ber departementet øke forslaget til gebyr, og minner om at hovedformålet med reglene er å bedre folkehelsen. 3.9 Automater for tobakksvarer mv. Departementet anser at selvbetjente automater i butikker bør være under kontinuerlig oppsyn fra de ansatte på salgsstedet. Bærum kommunes erfaring er at slike automater er plassert etter kasseområdet, gjerne utenfor kasseansattes synsvidde. Bærum kommune ber departementet klargjøre hva som legges i begrepet «kontinuerlig oppsyn». 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Departementet legger til grunn at registrerings- og tilsynsordningen skal selvfinansieres gjennom gebyr, og at kommunene derfor skal få dekket tilsyns- og saksbehandlingskostnader. Bærum kommuner viser til punkt 3.6.1 over, der det fremgår at kommunen mener at kommunens tilsyns- og saksbehandlingskostnader ikke blir dekket av gebyret. Hovedårsaken er at departementet synes å ha lagt til grunn en for lav timepris for hva det koster kommunen med tilsyn og saksbehandling. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
