Dato: 17.01.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar på NOU 2024:17 Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester Steinerskoleforbundet vil gjerne benytte seg av muligheten til å komme med innspill på høring av NOU 2024:17. Steinerskoleforbundet organiserer 34 steinerskoler, som er grunnskoler og videregående skoler godkjent etter privatskoleloven § 2-1 b) og helsepedagogiske skoler godkjent etter § 2-1 f) for de med dokumenterte behov. Steinerskolene har drevet ideell skolevirksomhet i over 100 år i verden, og i 2026 er det 100 år i Norge. Tanken bak har vært å tilby et alternativt opplæringstilbud for den generelle befolkningen og mennesker med særskilte behov. En tydelig profil for 6-åringspedagogikk, skjerm i barneskolen og praktisk-kunstnerisk undervisning er noen eksempler på viktige områder steinerskolene bidrar til mangfold og god kvalitet i Skole-Norge. Som pedagogisk retning er steinerskolene viktige for mange enkeltindivider som har gått og går på skolene rundt om i landet og er viktig for Skole-Norge som en sikkerhetsventil og bidrag til større pedagogisk mangfold. Vi ønsker først og fremst å kommentere skolekapittelet i rapporten. Alle våre skoler drives av initiativrike mennesker som brenner for å gi barn og unge en god oppvekst og skolegang. Blant våre medlemmer har vi skoler som har stiftelse, forening og AS som eierform. Uavhengig av eierform er alle steinerskolene drevet på bakgrunn av sterk idealisme og engasjement for barns beste. Ingen steinerskoler kan eller vil kunne drives på kommersielt vis. Tilliten som har vært mellom familiene, staten og ideelle aktører i skolesektoren er veldig viktig for oss og Steinerskoleforbundet støtter tiltak for å øke tilliten mellom offentlige myndigheter og våre ideelle skoler. Fjorårets situasjon med statsbudsjett gjorde det åpenbart at det er behov for en bedre og mer forutsigbar tilskuddsmodell som tar høyde for alle reelle utgifter som overhead- og kapital-kostnader. Vi vil også bemerke at det er behov for å minke rapporteringsmengden for skolene for å frigjøre kapasitet til å fokusere på selve skoledriften og undervisningen. Det viktigste for oss er forutsigbart og tilstrekkelig finansieringssystem i tillegg til å kunne bruke mest mulig tid og ressurser på å tilby god undervisning til elevene. Steinerskoleforbundet håper at vi kan skape en mer nyansert samtale om privatskoler med rett til statsstøtte. Her har det vært vanskelig at skolene betegnes som privatskoler og en tydeliggjøring av at dette er ideelle skoler med utbytteforbud vil gjøre skoledebatten mer nyansert og bedre. Vi opplever at det er veldig uheldig at lovverk og tiltak ment for å begrense det utvalget beskriver som kommersielle aktører og spredning av privatskoler går utover ideelle skoleinitiativ og skaper unødvendige byråkratiske hinder for våre skoler. En måte for regjeringen å legge mer nyanserte begrensninger som ikke treffer så bredt er ønskelig. En tydelig definisjon og register for ideelle aktører ser Steinerskoleforbundet på som et tiltak som vil kunne beskytte det viktige bidraget vi kommer med i Skole-Norge og vil ikke innebære store endringer for de som driver privatskoler med rett til statsstøtte i dag. Steinerskolenes og andre ideelle skolers eksistens er en berikelse av skoletilbudet i Skole-Norge og burde beskyttes og sikres videre drift. Vi vil påpeke at det legges for stor vekt på et utfordringer ved privatskoler og skoledrift generelt. Dette maler et bilde av at stort behov for regulering og rapportering. En slik situasjonsbeskrivelse er uheldig fordi i virkeligheten er all drift av steinerskoler i Norge idealistisk fundert. Utvalget beskriver segregering som en bekymring ved privatskoler med rett til statsstøtte. Steinerskolene i Norge er opptatt av pluralisme og mangfold og deler ikke denne bekymringen. Dagens situasjon er at elever og familier er mangfoldige, og noen velger å søke seg til en alternativ pedagogisk retning for å imøtekomme andre behov og verdier enn det som reflekteres i den offentlige skolen. Dette er en berikelse og støtter det mangfoldet vi er avhengige av som samfunn for nyskapelse og virksomhet i ulike felt i et velfungerende samfunn. I beskrivelsen av null-alternativet nevnes dagens situasjon og at private skoler er dyrere i drift. Steinerskoleforbundet vil påpeke at til tross for smådriftsulemper er det store kostnader knyttet til individuelt tilrettelagt opplæring, overheadkostnader og bygningskostnader som ikke er tatt med i dagens tilskuddsmodell og dermed gir et urealistisk sammenligningsgrunnlag. Utover dette drøftes ikke kostnadseffektivitetsbegrepet der mindre skolemiljø kan være mindre kostnadseffektive på kort sikt, men langtidsinnsparingene ved at man kan inkludere de som faller utenfor i større skoler, eller nyskapning i forbindelse med andre læringsmåter, tas ikke med. Utregningen i rapporten om at privatskoler med rett til statsstøtte innebærer økte kostnader for samfunnet fordi de ofte er små, er en forenklet feilslutning. I rapporten skriver utvalget at privatskolene med rett til statsstøtte utgjør 4% av offentlige utgifter knyttet til skole, samtidig som elevmassen ved de samme skolene er 5,4% av samlet elevtall. I tillegg vil vi anta at merutgiften knyttet til mindre skoler trolig er dekket av at foreldrebetaling. Dermed virker det ikke til å være belegg for den tidligere påstanden om at det er dyrere. Fordi finansieringen har vært utilstrekkelig har Steinerskolene tradisjon for å drive på delvis dugnad fra foreldre og lærere og dette er fordi vi ønsker å ha en sosial profil så alle som ønsker steinerpedagogikk for sine barn kan velge det uavhengig av foreldrenes økonomi. Derfor er det slik rapporten kommenterer, flere skoler, spesielt mindre skoler som tar mindre i foreldrebetaling enn det er mulighet for i dagens lovverk. Dagens lovverk gir mulighet for å ta en veldig høy sum, innenfor det som er regnet som 15%. Flere husholdninger ville funnet en slik sum veldig vanskelig å bære, spesielt om de har flere barn på skolen. Dette forklarer foreldrebetalingssituasjonen og er med på å underbygge at våre skoler er ideelle alternativer som er ønsket av familier, lærere og samfunnet generelt, til tross for mangler i dagens rammebetingelser. En juridisk definisjon av ideelle skoleaktører og et register kan være et tiltak som bidrar til en mer tillitsbasert styring av sektoren og mer forutsigbare betingelser for skolene som mottar statstilskudd. Steinerskoleforbundet stiller seg positiv til et slikt tiltak eller tiltakene beskrevet i referansemodell 2, dersom det letter rapporteringsbyrden på skolene og kan tillate en tillitsbasert modell for styring og finansering av skolene. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
