Det er mulig å måle kvalitet – og å la brukerne bli hørt
Utvalget legger stor vekt på at de mener at det ikke er mulig å måle de private aktørenes kvalitet i denne typen komplekse basistjenester, som leveres til sårbare brukere. Vi mener dette er en utdatert holdning. I dag finnes det gode metoder for å måle og vurdere kvaliteten i omsorgstjenestene. Vi har kvalitetssystemer og følger opp alle avvik, vi er ISO-sertifiserte, og vi gjennomfører årlige brukerundersøkelser. Utvalget finner heller ingen systematiske forskjeller i kvalitet mellom offentlige og private aktører, men flertallet advarer likevel mot private som en risiko for kvalitetsforringelse.
Vi imøteser gjerne, og har etterspurt, at myndighetene innfører objektive kvalitetsmålinger og brukerundersøkelser på tvers av offentlige, private ideelle og kommersielle aktører. Et nasjonalt målesystem for kvalitet i helse- og omsorgstjenester vil ikke bare gi oss en nødvendig innsikt i hva vi må forbedre oss på, men også gi brukerne og de pårørende trygghet.
Utredningen kritiserer brukervalg som styringsverktøy, men overser at lik tilgang og kvalitet er sikret gjennom reguleringer. Det vektlegges at mange brukere er sårbare, og ikke kan foreta brukervalg. Vår innvending er at det kun gjelder en andel av omsorgsmottakerne, og at det for andre bruker vil være enklere å gi uttrykk for tilfredshet eller misnøye ved å velge en annen leverandør, dersom det er mulig.
Vi imøteser gjerne, og har etterspurt, at myndighetene innfører objektive kvalitetsmålinger og brukerundersøkelser på tvers av offentlige, private ideelle og kommersielle aktører. Et nasjonalt målesystem for kvalitet i helse- og omsorgstjenester vil ikke bare gi oss en nødvendig innsikt i hva vi må forbedre oss på, men også gi brukerne og de pårørende trygghet.
Utredningen kritiserer brukervalg som styringsverktøy, men overser at lik tilgang og kvalitet er sikret gjennom reguleringer. Det vektlegges at mange brukere er sårbare, og ikke kan foreta brukervalg. Vår innvending er at det kun gjelder en andel av omsorgsmottakerne, og at det for andre bruker vil være enklere å gi uttrykk for tilfredshet eller misnøye ved å velge en annen leverandør, dersom det er mulig.
Risiko for at flere medarbeidere innen helse og omsorg forlater yrket
Den største utfordringen for norsk helse- og omsorgsbransje handler ikke om private eller offentlige aktører, men om at vi bli flere eldre og færre yrkesaktive, og dermed vil oppleve en mangel på helse- og omsorgspersonell (ref. Helsepersonellutredningen). Utfordringen er derfor hvordan vi skal rekruttere flere, og sørge for at de blir i yrket.
Vi mener at helse- og omsorgspersonell i likhet med andre yrkesgrupper ønsker å ha valgfrihet når de vurderer arbeidsgiver. Vi frykter at flere vil velge å forlate yrket dersom valgfriheten til å velge andre arbeidsgivere enn det offentlige forsvinner.
Mange av Stendis medarbeidere har erfaring fra både offentlige og private arbeidsgivere, og fremhever kort beslutningsvei, karrieremuligheter og nærhet til brukeren som årsaker til at de velger å jobbe i Stendi. For mange er det aktuelt å skifte mellom offentlige og private arbeidsgivere, avhengig av livsfaser og ønske om ulike arbeidstids- og turnusordninger.
Vi mener at helse- og omsorgspersonell i likhet med andre yrkesgrupper ønsker å ha valgfrihet når de vurderer arbeidsgiver. Vi frykter at flere vil velge å forlate yrket dersom valgfriheten til å velge andre arbeidsgivere enn det offentlige forsvinner.
Mange av Stendis medarbeidere har erfaring fra både offentlige og private arbeidsgivere, og fremhever kort beslutningsvei, karrieremuligheter og nærhet til brukeren som årsaker til at de velger å jobbe i Stendi. For mange er det aktuelt å skifte mellom offentlige og private arbeidsgivere, avhengig av livsfaser og ønske om ulike arbeidstids- og turnusordninger.
Samarbeid mellom offentlige og private fremmer innovasjon
Vi mener at utfasing av kommersielle aktører vil svekke innovasjon, effektivitet og kvalitet i velferdstjenestene, da monopol er lite egnet til å drive utvikling og innovasjon. Vi savner en mer balansert diskusjon knyttet til hvordan ny teknologi, organisering og ledelse kan styrke velferdstjenestene.
Erfaringer innen blant annet eldreomsorg viser at konkurranse om drift av sykehjem har ført til innovasjon, og hevet kvaliteten i både private og offentlige institusjoner. For å sikre bærekraftige og kvalitetsmessig gode tjenester bør fokus være på samarbeid, innovasjon og effektiv regulering, fremfor å ekskludere private aktører.
Erfaringer innen blant annet eldreomsorg viser at konkurranse om drift av sykehjem har ført til innovasjon, og hevet kvaliteten i både private og offentlige institusjoner. For å sikre bærekraftige og kvalitetsmessig gode tjenester bør fokus være på samarbeid, innovasjon og effektiv regulering, fremfor å ekskludere private aktører.