Vedlegg:
Høringsnotat - Eiendomsskatt på produksjonslinjer mv.
Oppsummering av saka:
Som høringsuttalelse gir Nord-Fron kommune ikke støtte til Finansdepartementets forslag til nye regler om eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nett og kraftanlegg.
Bakgrunn for saka:
Finansdepartementet sender på høring forslag om endringer i eiendomsskattelova og skatteloven vedrørende skattlegging av såkalte produksjonslinjer i kraftanlegg. Et slikt forslag ble varslet i Prop. 1 LS (2016-2017) Skatter, avgifter og toll 2017. Høringsfrist er 25. juli 2017. For høringsnotat se vedlegg 1.
Det har i senere år vært flere tvister om kommunene kan skrive ut separat eiendomsskatt på produksjonslinjer, i tillegg til på kraftanlegg. September 2015 slo Høyesterett fast at produksjonslinjer for eiendomsskatteformål ikke er en del av kraftanlegget de betjener. Dermed kan produksjonslinjene beskattes separat som selvstendige nettanlegg. Høyesterett slo også fast et prinsipp om at øvrige driftsmidler kun er en del av kraftanlegget dersom de har en direkte funksjon i den løpende kraftproduksjonen. Dommen har fått betydning for kommunenes muligheter til å skrive ut separat eiendomsskatt på produksjonslinjer og fradragsretten i beskatningen av kraftanlegg. Finansdepartementet mener at alle driftsmidler som er nødvendige for å realisere verdien av kraftproduksjon må inkluderes i markedsverdien. Metoden for å verdsette kraftanlegg for formuesskatt tar utgangspunkt i markedsverdien av kraftanlegget samlet sett. Departementet
mener at driftsmiddel som er nødvendige for å realisere verdien av kraftproduksjon, skal være fradragsberettiget i formuesverdien (eiendomsskattegrunnlaget). Uten nødvendig driftsmidler, som turbiner, generatorer, dammer mv., men også produksjonslinjer, vil ikke verdien av vannfallet kunne realiseres. Dette er grunnlaget for at departementet mener at høyesterettsdommen etablerer en rettstilstand som er uheldig ut fra et systemsynspunkt, og har fremmet forslag til lovendring.
Nord-Fron kommunen skriver i dag ut skatt på verker og bruk med 7 ‰. Samlet har Nord-Fron skatteinntekter knyttet til kraftlinjer på ca. kr 1,7 mill.
Det har i senere år vært flere tvister om kommunene kan skrive ut separat eiendomsskatt på produksjonslinjer, i tillegg til på kraftanlegg. September 2015 slo Høyesterett fast at produksjonslinjer for eiendomsskatteformål ikke er en del av kraftanlegget de betjener. Dermed kan produksjonslinjene beskattes separat som selvstendige nettanlegg. Høyesterett slo også fast et prinsipp om at øvrige driftsmidler kun er en del av kraftanlegget dersom de har en direkte funksjon i den løpende kraftproduksjonen. Dommen har fått betydning for kommunenes muligheter til å skrive ut separat eiendomsskatt på produksjonslinjer og fradragsretten i beskatningen av kraftanlegg. Finansdepartementet mener at alle driftsmidler som er nødvendige for å realisere verdien av kraftproduksjon må inkluderes i markedsverdien. Metoden for å verdsette kraftanlegg for formuesskatt tar utgangspunkt i markedsverdien av kraftanlegget samlet sett. Departementet
mener at driftsmiddel som er nødvendige for å realisere verdien av kraftproduksjon, skal være fradragsberettiget i formuesverdien (eiendomsskattegrunnlaget). Uten nødvendig driftsmidler, som turbiner, generatorer, dammer mv., men også produksjonslinjer, vil ikke verdien av vannfallet kunne realiseres. Dette er grunnlaget for at departementet mener at høyesterettsdommen etablerer en rettstilstand som er uheldig ut fra et systemsynspunkt, og har fremmet forslag til lovendring.
Nord-Fron kommunen skriver i dag ut skatt på verker og bruk med 7 ‰. Samlet har Nord-Fron skatteinntekter knyttet til kraftlinjer på ca. kr 1,7 mill.
Rådmannsledelsen sin vurdering:
Lovendringen vil føre til at en mister muligheten til å skrive ut eiendomsskatt på nettanleggene som eierne definerer som produksjonsrelaterte. Eiendomsskatt fra
kraftanlegg vil dermed bli lavere (fordi utgiftene til de produksjonsrelaterte nettene vil redusere kraftformuen.) Fradrag for driftsmidler knyttet til kraftproduksjon vil bli høyere og grunnlaget for beskatning reduseres. Forslaget om regelendring innebærer at man får en uklar regel om hva som skal anses som «produksjonslinjer» da begrepet ikke har en klar definisjon. Dette samme gjelder hva som er «driftsmidler som knyttes til kraftproduksjon». Blir lovendringen vedtatt, vil kommunens eiendomsinntekter bli redusert. Det er vanskelig å anslå nøyaktig reduksjonen. Lovendringen er for uklar til det og en må i tillegg retaksere produksjonsanleggene for å finne ny markedsverdi. Nord-Fron har flere kraftstasjoner i kommunen. Med lovendringen kan det forventes at mange kraftlinjer da vil bli definert inn i kraftanlegget.
Formuesverdien på kraftanlegg beregnes ut fra lønnsomhet, men da innenfor grensene 0,95 kr/kWh og 2,74 kr/kWh (for nøyaktig beskrivelse se vedlegg 1siste avsnitt side 4. Anleggene i Nord-Fron ligger over maksimalgrensen.
kraftanlegg vil dermed bli lavere (fordi utgiftene til de produksjonsrelaterte nettene vil redusere kraftformuen.) Fradrag for driftsmidler knyttet til kraftproduksjon vil bli høyere og grunnlaget for beskatning reduseres. Forslaget om regelendring innebærer at man får en uklar regel om hva som skal anses som «produksjonslinjer» da begrepet ikke har en klar definisjon. Dette samme gjelder hva som er «driftsmidler som knyttes til kraftproduksjon». Blir lovendringen vedtatt, vil kommunens eiendomsinntekter bli redusert. Det er vanskelig å anslå nøyaktig reduksjonen. Lovendringen er for uklar til det og en må i tillegg retaksere produksjonsanleggene for å finne ny markedsverdi. Nord-Fron har flere kraftstasjoner i kommunen. Med lovendringen kan det forventes at mange kraftlinjer da vil bli definert inn i kraftanlegget.
Formuesverdien på kraftanlegg beregnes ut fra lønnsomhet, men da innenfor grensene 0,95 kr/kWh og 2,74 kr/kWh (for nøyaktig beskrivelse se vedlegg 1siste avsnitt side 4. Anleggene i Nord-Fron ligger over maksimalgrensen.
Nord-Fron kommune er medlem av Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) som jobber direkte med å ivareta medlemmenes interesser. LVK vil selv komme med et høringssvar innen fristen. RL ser det likevel som viktig at også den enkelte medlemskommune sender sin uttalelse da dette har direkte og stor betydning for kommunens økonomi. Det er en lang tradisjon at vertskapskommuner for kraftanlegg skal få økonomisk kompensasjon for de inngrep kraftproduksjonen gjør i ens kommune. Kraftledninger er et stort inngrep i kommunens natur. Eiendomsskatt er stedbunden og direkte til kommunen. Eiendomsskatt kommer til fratrekk på formueskatten som går til staten. En reduksjon i eiendomsskatten betyr derfor en overføring av kommunens inntekter til staten og har mindre betydning for kraftselskapet.
Administrasjonssjefen legger saka fram for kommunestyret med slik
Administrasjonssjefen legger saka fram for kommunestyret med slik
Innstilling:
Nord-Fron kommunestyre gir følgende uttalelse til Finansdepartementets «høring om eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nett og kraftanlegg»:
Nord-Fron kommune støtter ikke Finansdepartementets forslag til nye regler om eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nett og kraftanlegg.
Forslaget til lovendring vil innebære en reversering av Høyesteretts dom fra 2015. Dommen er viktig for kommunene fordi den avklarer kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på slike nettanlegg. Videre bekrefter dommen en klar, enkel og praktisk regel. Etter Nord-Fron kommunes syn vil forslaget innebære at man får en uklar regel om hva som skal anses som «produksjonslinjer». Begrepet «produksjonslinjer» har ingen klar definisjon. Det pekes i høringsnotatet på en rekke tolkningsproblemer som kan oppstå og danne grunnlag for nye tvister. Det er ikke ønskelig å få en regel som vil skape uklarhet.
Administrasjonssjefen i Nord-Fron
Nord-Fron kommune støtter ikke Finansdepartementets forslag til nye regler om eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nett og kraftanlegg.
Forslaget til lovendring vil innebære en reversering av Høyesteretts dom fra 2015. Dommen er viktig for kommunene fordi den avklarer kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på slike nettanlegg. Videre bekrefter dommen en klar, enkel og praktisk regel. Etter Nord-Fron kommunes syn vil forslaget innebære at man får en uklar regel om hva som skal anses som «produksjonslinjer». Begrepet «produksjonslinjer» har ingen klar definisjon. Det pekes i høringsnotatet på en rekke tolkningsproblemer som kan oppstå og danne grunnlag for nye tvister. Det er ikke ønskelig å få en regel som vil skape uklarhet.
Administrasjonssjefen i Nord-Fron
KOM-064/17 27.06.2017 Vedtak:
Nord-Fron kommunestyre gir følgende uttalelse til Finansdepartementets «høring om eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nett og kraftanlegg»:
Nord-Fron kommune tar sterk avstand fra Finansdepartementets forslag til nye regler om eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nett og kraftanlegg.
Forslaget til lovendring vil innebære en reversering av Høyesteretts dom fra 2015. Dommen er viktig for kommunene fordi den avklarer kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på slike nettanlegg. Videre bekrefter dommen en klar, enkel og praktisk regel. Etter Nord-Fron kommunes syn vil forslaget innebære at man får en uklar regel om hva som skal anses som «produksjonslinjer». Begrepet «produksjonslinjer» har ingen klar definisjon. Det pekes i høringsnotatet på en rekke tolkningsproblemer som kan oppstå og danne grunnlag for nye tvister. Det er ikke ønskelig å få en regel som vil skape uklarhet.
Nord-Fron kommune tar sterk avstand fra Finansdepartementets forslag til nye regler om eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nett og kraftanlegg.
Forslaget til lovendring vil innebære en reversering av Høyesteretts dom fra 2015. Dommen er viktig for kommunene fordi den avklarer kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på slike nettanlegg. Videre bekrefter dommen en klar, enkel og praktisk regel. Etter Nord-Fron kommunes syn vil forslaget innebære at man får en uklar regel om hva som skal anses som «produksjonslinjer». Begrepet «produksjonslinjer» har ingen klar definisjon. Det pekes i høringsnotatet på en rekke tolkningsproblemer som kan oppstå og danne grunnlag for nye tvister. Det er ikke ønskelig å få en regel som vil skape uklarhet.