Halden kommune

Er usikker på hva som menes helt konkret med siste ledd; "kommunen skal legge til rette for at behandlingsoppgaver utenfor fysioterapeutenes lokaler kan gjennomføres effektivt og med kvalitet". Avtalefysioterapeutene er selvstendige næringsdrivende, og de organiserer sin virksomhet helt selvstendig. Når/hvis de skal behandle pasienter hjemme/barnehage/skole/eller annet, så må de selv legge til rette for dette. Hva menes?

Når det gjelder vurdering av behov for hjelpemidler, så finnes det ingen takst for dette - og man kan ikke ta egenandel for administrering av hjelpemidler. Hvordan tenkes det at avtalefysioterapeuter skal få dekket eventuell formidling av tekniske hjelpemidler?

Nålebehandling er akseptert, akupunktur er ikke akseptert - hvordan kan man på en lettfattelig måte få en oversikt over hva som regnes som akseptert eller ikke?

Det er fint at det blir presisert at det skal føres journal fortløpende, og de fleste avtalefysioterapeuter i dag har elektroniske journalsystemer fra Promed, Physika eller andre leverandører. Det må forventes at disse systemene er godkjente som elektroniske pasientjournaler, når store firmaer er så sterkt inne hos de private fysioterapeutene. Kommunen har liten mulighet for å sjekke at disse systemene oppfyller kravene til personvern, fastsatt i lov og forskrift.

Når det gjelder epikriser, så er det et viktig dokument, hvis det er nødvendig og relevant for videre behandling eller samarbeid om pasienter. Det må imidlertid ikke være slik at fysioterapeutene blir pålagt å skrive epikrise hver gang en pasient avsluttes, hvis ingen har behov for å lese den. Det er riktig at det skrives få epikriser i dag, da det ofte velges bort til fordel for direkte pasientarbeid. Vi mener at det skal skrives epikrise ved etterspørsel, eller dersom fysioterapeuten selv ønsker å videreformidle informasjon, f.eks. til en fastlege. Det må være en mottaker som ønsker og trenger epikrisen for videre behandling eller avslutning av behandling. Det vil også bli enklere å kommunisere med fastlegene via elektroniske meldinger og e-helse (jmf § 13), som igjen vil gjøre samarbeid med legene lettere tilgjengelig.

Viktig presisering for å gi pasienten riktig behandling til rett tid. Fysioterapeutene må tørre å avslutte behandlingen, når den ikke gir hensiktsmessig effekt. Vi ser samtidig at dette med "ønsket/hensiktsmessig effekt" er en vanskelig vurdering, og det kommer litt an på hvem som definerer dette i en gitt situasjon.

Etter 01.01.2018, når pasientene får direkte tilgang til fysioterapeut, stilles det enda større krav til fysioterapeutenes faglige vurderinger. De må være oppmerksomme på at pasienten kan ha andre alvorlige lidelser enn den de kom til fysioterapeuten med, og det må være enkelt å melde dette videre, både til fastlegen og til spesialisthelsetjenesten. Det har kommet innspill fra avtalefysioterapeutene at det bør utarbeides et kurs eller en videreutdanning i differensialdiagnostikk, som fysioterapeutene må ta. Dette kan bli omfattende og ressurskrevende for hver enkelt fysioterapeut. Et forslag er å få dette inn i utdanningsprogrammet, slik at nyutdannede ikke må ta det i ettertid. Mer kunnskap om differensialdiagnostikk vil uansett gjøre at pasientsikkerheten blir bedre ivaretatt, at alvorlig sykdom ikke overses og/eller at feil behandling oppstår. Dette vil være en kvalitetssikring til det beste for pasientene.

Det er svært ulike meninger blant avtalefysioterapeutene om dette. Spesielt manuellterapeutene mener dette er en oppgave for de kommunale fysioterapeutene, og de mener det er uhensiktsmessig at lokaler og spesialtilpasset utstyr blir stående ubenyttet. De mener også at det vil svekke tilbudet til akuttpasientene. Vi mener imidlertid at avtalefysioterapeutene må ta sin del av disse oppgavene, der dette er naturlig og relevant.

Det er viktig at også avtalefysioterapeutene ser sine pasienter i et helhetsperspektiv og kartlegger behov og funksjonsnivå. Det er viktig å tilby tverrfaglige vurderinger og kontakte andre deler av helsetjenesten ved behov. De må ha fokus på hverdagsmestring, slik at pasientene kan klare seg lengst mulig hjemme, stå lengst mulig i jobb, gjennomføre skole/utdanning, samt tilrettelegge for deltakelse i samfunnet.