Deres ref 17/1642 Vår ref 207.04/NSS Dato 30.06.2017
Akademikerne viser til brev mottatt fra Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet 14.03.2017 om høringen om tap av retten til å utstede legeerklæringer
Akademikerne støtter de foreslåtte materielle endringene i folketrygdloven §§ 25-6 og 25-7.
Vi mener det kan bidra til en tydeliggjøring av ansvarsforholdene, og unngå dobbeltarbeid og uklarhet om regelverket.
Målet må være at bestemmelsene er tydelige og at regelverket oppleves forutsigbart. Bestemmelsene slik de nå er foreslått fremstår noe vanskelig tilgjengelig, og kan med fordel forenkles og tydeliggjøres med tanke på behandlerne som har plikt til å sette seg inn i regelverket. Vi mener at det også bør utarbeides en veileder/rundskriv hvor innholdet og de konkrete vurderingene beskrives nærmere. Her bør det konkretiseres nærmere hvilke tidsbegrensninger som er aktuelle for ulike tilfeller.
Tap av retten til å praktisere for trygdens regning er svært inngripende for den det gjelder, og det må forutsettes, som departementene understreker, at det er svært få saker der dette virkemiddelet vil bli brukt. Videre må det sikres at behandlerens rettsikkerhet blir godt ivaretatt i slike saker. Dette betyr blant annet at det sikres tilpasset medisinskfaglig kompetanse (f.eks. at leger innenfor aktuelle spesialitet uttaler seg) og at begrunnelsene er grundige, tydelige og etterprøvbare.
Vi støtter departementenes vurdering av at det må tast individuelle vurderinger av i hvilken grad vedtak etter folketrygdloven skal ha for driftsavtaler med kommune/RHF, og at dette ansvaret bør fortsette å ligge på kommunene og de regionale helseforetakene som avtalepart.
Akademikerne støtter de foreslåtte materielle endringene i folketrygdloven §§ 25-6 og 25-7.
Vi mener det kan bidra til en tydeliggjøring av ansvarsforholdene, og unngå dobbeltarbeid og uklarhet om regelverket.
Målet må være at bestemmelsene er tydelige og at regelverket oppleves forutsigbart. Bestemmelsene slik de nå er foreslått fremstår noe vanskelig tilgjengelig, og kan med fordel forenkles og tydeliggjøres med tanke på behandlerne som har plikt til å sette seg inn i regelverket. Vi mener at det også bør utarbeides en veileder/rundskriv hvor innholdet og de konkrete vurderingene beskrives nærmere. Her bør det konkretiseres nærmere hvilke tidsbegrensninger som er aktuelle for ulike tilfeller.
Tap av retten til å praktisere for trygdens regning er svært inngripende for den det gjelder, og det må forutsettes, som departementene understreker, at det er svært få saker der dette virkemiddelet vil bli brukt. Videre må det sikres at behandlerens rettsikkerhet blir godt ivaretatt i slike saker. Dette betyr blant annet at det sikres tilpasset medisinskfaglig kompetanse (f.eks. at leger innenfor aktuelle spesialitet uttaler seg) og at begrunnelsene er grundige, tydelige og etterprøvbare.
Vi støtter departementenes vurdering av at det må tast individuelle vurderinger av i hvilken grad vedtak etter folketrygdloven skal ha for driftsavtaler med kommune/RHF, og at dette ansvaret bør fortsette å ligge på kommunene og de regionale helseforetakene som avtalepart.
Med vennlig hilsen