Behov for justering av grensene vedrørende mva-fritak for elektroniske nyhetstjenester
I 2016 ble det innført mva-fritak for elektroniske nyhetstjenester. Et mva-fritak for digitalt nyhets- og aktualitetsinnhold er av stor betydning for bransjen, fordi det igjen knytter fritaket til innhold og ikke distribusjonsform, for journalistisk innhold som er viktig for et velfungerende demokrati.
Avgrensningene for et slikt fritak må være fremtidsrettede. De må fange opp både teknologisk utvikling, brukernes behov og nye produkter og journalistiske arbeidsmåter. Vi mener at avgrensningen som ble gjort i forskrift og gjennom Skattedirektoratets rundskriv i 2016, er for snever, og at grensene for fritaket derfor må justeres.
Mva-fritaket har siden slutten av 1960-tallet eksistert for både papiraviser og tidsskrifter. Både brede, allmenne medier og smalere medier har hatt mva-fritak. Det har bidratt til et stort mangfold av titler, som gjennom både bredde og dybde har gitt leserne innsikt og kunnskap til å delta i samfunnsdebatten. Fritaket har også bidratt til et høyt mediekonsum og en mer opplyst offentlig samtale og debatt i Norge.
Avgrensningen som er lagt til grunn for det digitale mva-fritaket mangler prinsipiell begrunnelse. Også såkalt smale medier med nyhets- og aktualitetsinnhold er viktige for å opprettholde den gode offentlige samtalen. Brukerne etterspør spesialisering, og mediene tilbyr dem nyhets- og aktualitetsstoff innenfor de stoffområder de er interessert i.
Dette utviklingstrekket gjelder både allmenne medier og smalere nisjemedier. Derfor må det være innholdet som publiseres som vurderes, og ikke hvem som er utgiver.
Dagens system etablerer i tillegg et betydelig hinder for innovasjon og digitalisering i nisjemediene. Dermed taper fag og nisjemediene konkurransekraft i forhold til tilsvarende utenlandske medier og gjør det vanskelig å nå nye og yngre lesergrupper.
Det digtale mva-fritaket for nyhetstjenester må derfor utvides til å fange opp journalistikk også fra nisjer, enkeltartikler, fagblader og magasiner som bidrar innenfor nyheter og aktualitet, uavhengig av bredden i tilbudet.
Når det gjelder salg av enkeltartikler, kan dette være alt fra korte nyhetsartikler til omfattende gravesaker som på papir ville gått over mange sider. Ny teknologi gjør det mulig å presentere saker på nye måter, noe som øker etterspørselen. Ofte belyser slike saker forhold av stor samfunnsmessig betydning, og omfattes av stor interesse. Salg av enkeltartikler er et tilbud mediene ønsker å gi brukerne, og som kan bidra til at flere blir abonnenter. Det gir ingen mening at enkeltartikler ikke omfattes av fritaket.
Det eksisterende mva-fritak for elektroniske nyhetstjenester må derfor justeres, slik at også dybde-/nisjejournalistikken og salg av enkeltartikler omfattes.
Konkret innebærer dette at eksisterende lovbestemmelse, mva-lovens § 6-2 om fritak for elektroniske nyhetstjenester, ikke behøver å endres, men at det må gjøres endringer i mva-forskriften.
For å sikre lokaldemokratiet, er produksjonstilskuddet viktig. Det legger et grunnlag for redaksjonell tilstedeværelse geografisk, ideologisk og innholdsmessig. For å ivareta mangfold og kultur, er dette tilskuddet et virkemiddel som fungerer.
For de riksspredte meningsavisene med særegen profil, er produksjonsstøtten avgjørende. Stor spredning kombinert med liten dekning bidrar til begrenset interesse i annonsemarkedet. Produksjonstilskuddet er derfor betydningsfullt for enkeltavisene dette gjelder, og derigjennom for det mangfoldet de bidrar til.
Fagpressens utgangspunkt er at i et demokratisk samfunn må støtten og virksomheten til statsfinansierte medieforetak balanseres opp mot privat, kommersiell medievirksomhet.
NRK er en gigant i det norske mediemarkedet. Styrkeforholdet mellom NRK og de kommersielle mediehusene er blitt radikalt endret på få år. Mens NRKs inntekter gjennom lisensordningen øker, sliter de kommersielle mediehusene tungt i annonsemarkedet. Styrkeforholdet i antall redaksjonelle medarbeidere har også gått i favør av NRK. Mer enn en femtedel av alle norske journalister og redaktører er nå ansatt i NRK.
Det er viktig at NRKs virksomhet ikke bidrar til å gjøre det vanskeligere for private, kommersielle medier. Dersom det skjer, kan NRK i verste fall bidra til å redusere mediemangfoldet.
Samtidig spiller NRK en svært vesentlig rolle for nettopp medie- og meningsmangfoldet. På en rekke områder er NRK nesten alene om redaksjonell tilstedeværelse og kontinuitet. Det gjelder blant annet i utenriksjournalistikken.
Det er viktig at det stilles klare krav til effektivisering i NRK. NRKs stilling og finansiering bør drøftes av Stortinget jevnlig, minst hvert fjerde år.
Avgrensningene for et slikt fritak må være fremtidsrettede. De må fange opp både teknologisk utvikling, brukernes behov og nye produkter og journalistiske arbeidsmåter. Vi mener at avgrensningen som ble gjort i forskrift og gjennom Skattedirektoratets rundskriv i 2016, er for snever, og at grensene for fritaket derfor må justeres.
Mva-fritaket har siden slutten av 1960-tallet eksistert for både papiraviser og tidsskrifter. Både brede, allmenne medier og smalere medier har hatt mva-fritak. Det har bidratt til et stort mangfold av titler, som gjennom både bredde og dybde har gitt leserne innsikt og kunnskap til å delta i samfunnsdebatten. Fritaket har også bidratt til et høyt mediekonsum og en mer opplyst offentlig samtale og debatt i Norge.
Avgrensningen som er lagt til grunn for det digitale mva-fritaket mangler prinsipiell begrunnelse. Også såkalt smale medier med nyhets- og aktualitetsinnhold er viktige for å opprettholde den gode offentlige samtalen. Brukerne etterspør spesialisering, og mediene tilbyr dem nyhets- og aktualitetsstoff innenfor de stoffområder de er interessert i.
Dette utviklingstrekket gjelder både allmenne medier og smalere nisjemedier. Derfor må det være innholdet som publiseres som vurderes, og ikke hvem som er utgiver.
Dagens system etablerer i tillegg et betydelig hinder for innovasjon og digitalisering i nisjemediene. Dermed taper fag og nisjemediene konkurransekraft i forhold til tilsvarende utenlandske medier og gjør det vanskelig å nå nye og yngre lesergrupper.
Det digtale mva-fritaket for nyhetstjenester må derfor utvides til å fange opp journalistikk også fra nisjer, enkeltartikler, fagblader og magasiner som bidrar innenfor nyheter og aktualitet, uavhengig av bredden i tilbudet.
Når det gjelder salg av enkeltartikler, kan dette være alt fra korte nyhetsartikler til omfattende gravesaker som på papir ville gått over mange sider. Ny teknologi gjør det mulig å presentere saker på nye måter, noe som øker etterspørselen. Ofte belyser slike saker forhold av stor samfunnsmessig betydning, og omfattes av stor interesse. Salg av enkeltartikler er et tilbud mediene ønsker å gi brukerne, og som kan bidra til at flere blir abonnenter. Det gir ingen mening at enkeltartikler ikke omfattes av fritaket.
Det eksisterende mva-fritak for elektroniske nyhetstjenester må derfor justeres, slik at også dybde-/nisjejournalistikken og salg av enkeltartikler omfattes.
Konkret innebærer dette at eksisterende lovbestemmelse, mva-lovens § 6-2 om fritak for elektroniske nyhetstjenester, ikke behøver å endres, men at det må gjøres endringer i mva-forskriften.
For å sikre lokaldemokratiet, er produksjonstilskuddet viktig. Det legger et grunnlag for redaksjonell tilstedeværelse geografisk, ideologisk og innholdsmessig. For å ivareta mangfold og kultur, er dette tilskuddet et virkemiddel som fungerer.
For de riksspredte meningsavisene med særegen profil, er produksjonsstøtten avgjørende. Stor spredning kombinert med liten dekning bidrar til begrenset interesse i annonsemarkedet. Produksjonstilskuddet er derfor betydningsfullt for enkeltavisene dette gjelder, og derigjennom for det mangfoldet de bidrar til.
Fagpressens utgangspunkt er at i et demokratisk samfunn må støtten og virksomheten til statsfinansierte medieforetak balanseres opp mot privat, kommersiell medievirksomhet.
NRK er en gigant i det norske mediemarkedet. Styrkeforholdet mellom NRK og de kommersielle mediehusene er blitt radikalt endret på få år. Mens NRKs inntekter gjennom lisensordningen øker, sliter de kommersielle mediehusene tungt i annonsemarkedet. Styrkeforholdet i antall redaksjonelle medarbeidere har også gått i favør av NRK. Mer enn en femtedel av alle norske journalister og redaktører er nå ansatt i NRK.
Det er viktig at NRKs virksomhet ikke bidrar til å gjøre det vanskeligere for private, kommersielle medier. Dersom det skjer, kan NRK i verste fall bidra til å redusere mediemangfoldet.
Samtidig spiller NRK en svært vesentlig rolle for nettopp medie- og meningsmangfoldet. På en rekke områder er NRK nesten alene om redaksjonell tilstedeværelse og kontinuitet. Det gjelder blant annet i utenriksjournalistikken.
Det er viktig at det stilles klare krav til effektivisering i NRK. NRKs stilling og finansiering bør drøftes av Stortinget jevnlig, minst hvert fjerde år.
Utvalgets forslag slik de presenteres i tabell 9.1 har en ramme på 783–843 mill. kr. Dette inkluderer kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting på fjernsyn med 135 mill. kr. Siden dette alt er vedtatt av Stortinget, gjenstår 648–708 mill. kr. Den største kostnaden er forslaget om fritak for arbeidsgiveravgift, med 500–600 mill. kr. Dette kan potensielt dekkes inn på flere måter.
En hovedutfordring er at annonseinntektene til mediehusene svikter, slik utvalget peker på i 5.4.3. Her pekes det på at globale aktører, først og fremst Google og Facebook, henter store annonseinntekter i det norske markedet, at det er en utfordring at disse aktørene i liten grad skattlegges i Norge, og at dette innebærer andre konkurransevilkår enn norske mediebedrifter har.
Storbritannia, som er i samme situasjon som Norge, har innført «diverted profits tax»
Britiske myndigheter anslår at Storbritannia vil få økt skatteinngang med £350 mill. årlig fra 2017 på denne måten. Det utgjør 3,8 mrd. kr etter dagens kurs. Storbritannias totale annonsemarked er omtrent ti ganger større enn det norske.
En slik skatt kan, i tillegg til å bidra til å utligne konkurransevilkårene mellom globale aktører og norske mediebedrifter, vurderes som en mulig måte å finansiere mediepolitiske tiltak på. Internasjonale aktører skal ikke "finansiere norske medier", men de bør heller ikke kunne fortsette å nyte godt av særfordeler som i praksis setter dem i stand til å tappe stadig mer av grunnlaget for finansiering av norske medier i det norske markedet.
En annen måte å skape finansiering, er å heve mva-satsen for kringkastingslisensen. Den har i dag lav-sats (ti prosent). Dette innebærer ifølge figur 4.1 et provenytap på 850 mill. kr. Dersom satsen for lisensen ble satt opp til 25 prosent ville dette kunne finansiere alle forslagene.
Storbritannia, som er i samme situasjon som Norge, har innført «diverted profits tax»
Britiske myndigheter anslår at Storbritannia vil få økt skatteinngang med £350 mill. årlig fra 2017 på denne måten. Det utgjør 3,8 mrd. kr etter dagens kurs. Storbritannias totale annonsemarked er omtrent ti ganger større enn det norske.
En slik skatt kan, i tillegg til å bidra til å utligne konkurransevilkårene mellom globale aktører og norske mediebedrifter, vurderes som en mulig måte å finansiere mediepolitiske tiltak på. Internasjonale aktører skal ikke "finansiere norske medier", men de bør heller ikke kunne fortsette å nyte godt av særfordeler som i praksis setter dem i stand til å tappe stadig mer av grunnlaget for finansiering av norske medier i det norske markedet.
En annen måte å skape finansiering, er å heve mva-satsen for kringkastingslisensen. Den har i dag lav-sats (ti prosent). Dette innebærer ifølge figur 4.1 et provenytap på 850 mill. kr. Dersom satsen for lisensen ble satt opp til 25 prosent ville dette kunne finansiere alle forslagene.