Klassekampen

Klassekampens høringssvar til NOU 2017, 7 Dato: 23.06.2017 Svartype: Med merknad Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Høringsuttalelse - NOU 2017: 7 Det norske mediemangfoldet – En styrket mediepolitikk for borgerne: 7 Norsk mediestøtte er en suksess. Den er med og styrker en rekke kvaliteter ved det norske samfunnet alle ser verdien av: Stor grad av ytringsfrihet, økonomisk gjennomsiktighet, sterke lokaldemokratier og felles nasjonale samtaler for å nevne noe. Mediemangfoldsutvalget sier innledningsvis i NOUen «at det akkurat nå ikke finnes bærekraftige forretningsmodeller for å finansiere betydelige deler av den samfunnsviktige norske journalistikken.» Det er derfor avgjørende at norske myndigheter forstår at det trengs en styrket finansiering, ikke en ren omprioritering eller såkalt provenynøytral endring av mediestøttepolitikken. Det eneste man oppnår med en ren omprioritering er å gjøre en svært vanskelig økonomisk situasjon enda verre for de viktige medieinstitusjonene man tar fra. Dette vil med sikkerhet svekke den samfunnsviktige journalistikken. Produksjonsstøtten Av de eksisterende støtteordningene har produksjonsstøtten vært avgjørende for å opprettholde mediemangfoldet i Norge. Den rike floraen av lokalaviser bidrar sammen med de meningsbærende, riksdekkende avisene til å sikre en god og mangfoldig nyhetsdekning i hele landet. Disse avisene ville ikke vært den kraften de er i dag uten produksjonsstøtten. Dette er det viktig å bevare. Vi lever i en tid med en oppstykket offentlighet og tendenser til polarisering i samfunnet, og det blir stadig viktigere med aviser som ser hele landet og formidler alternative perspektiver. Vi anerkjenner behovet for en bredere anlagt støtte i en krevende periode, men dette kan ikke komme på bekostning av den veletablerte og velfungerende produksjonsstøtten. Vi mener det vil true det gode, varierte offentlige ordskiftet vi har i Norge dersom de etablerte redaksjonelle miljøene ikke sikres levelige vilkår. Produksjonsstøtten er ikke prisjustert på mange år, noe som i realiteten innebærer en nedgang i støttenivået. Behov for varig løft Den pågående nedgangen i annonseinntekter er en alvorlig trussel for norsk mediemangfold, og vi ser allerede en utarming av norske medier gjennom nedbemanninger. Vi tror en økt offentlig støtte er nødvendig for å opprettholde mediemangfoldet. Vi ser at flere norske medier nå opplever økte inntekter fra digitale abonnementer. Det er et godt tegn for bransjen, men det er tvilsomt om disse inntektene vil erstatte det massive fallet i annonseinntekter. Vår spådom er derfor at en større del av regningen for kvalitetsjournalistikken må tas av fellesskapet også på sikt. Her peker forslaget om fritak fra arbeidsgiveravgiften i riktig retning: Det er lett å administrere, og det legger ikke føringer på produktutvikling og forretningsmodell for den enkelte avis. Det gjør det også lettere å beholde ansatte i en bransje som har vært gjennom gjentatte nedbemanninger. Vi vil imidlertid bemerke at en økt offentlig finansiering av mediene, uansett form, bør stille visse krav til moderasjon med tanke på lønnsnivå og utbytte i mediebedriftene som omfattes av ordningen. Legitimiteten til en slik ordning avhenger av at pengene ikke ender som høye lederlønninger og eierutbytte. Oppsummert ▪ Vi stiller oss positive til utvalgets forslag om fritak for arbeidsgiveravgift. ▪ Om dette ikke innfris, mener vi forslagene om omprioriteringer av produksjonsstøtten ikke bør gjennomføres. ▪ Det bør gjøres vedtak om at produksjonsstøtten skal prisjusteres årlig. Med vennlig hilsen KLASSEKAMPEN Christian Samuelsen Administrerende direktør Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"