Bærum kommune

Utredningen gir bred og omfattende kunnskap på ulike samfunnsområder når det gjelder konsekvenser av innvandring – med den særskilte forutsetning at innvandring er på et høyt nivå.

Utredningen bidrar til et godt kunnskapsgrunnlag. Oppdatert kunnskap gir et viktig grunnlag for samfunnsdebatt og videre utforming av politikkområder og strategier for å møte utfordringer knyttet til innvandring.

Det reises viktige problemstillinger som samfunnsøkonomiske konsekvenser av høy innvandring, herunder flyktninginnvandring, samt drøftinger av faktorer som kan svekke versus styrke samhold og tillit i befolkningen.

Bærum kommune har i sitt høringssvar valgt å fokusere på utfordringer for kommunens integreringsarbeid, og videre knytte erfaringer fra kommunens flyktningarbeid opp mot aktuelle punkter.

Bærum kommune deler utvalgets oppsummering i de hovedpunkter som utvalget peker på i oppsummeringen i kapitlet om samhold og tillit.

Det er viktig at politikken, og de strategier og tiltak som følger av denne, er individbasert og legger vekt på enkeltmenneskets plikter og rettigheter.

I dette ligger også, som utvalget peker på, en aktiv motarbeiding av diskriminering. Dette må skje på ulike nivåer, i lokalsamfunnet, arbeidslivet og i den offentlige tjenesteytingen. I Bærum kommune ønsker en, i tråd med kommunens visjon «Sammen skaper vi fremtiden», å legge vekt på mangfold, raushet og bærekraft.

Bærum kommune vil peke på at et lokalsamfunn som utvikler et rausere normalitetsbegrep og har fokus på helsefremmende nærmiljøer, i større grad vil lykkes med integrasjonsprosessene.

Kommunen har et mål om at alle innbyggere blir sett på, og ser på seg selv, som en verdifull ressurs i de nære relasjoner – i familien, skole, barnehage, naboskap/nærmiljø – og på arbeidsplassen.

Det er viktig at slike verdier hele tiden konkretiseres i eksisterende tjenester og miljøer og får prege utvikling av nye tjenester og nærmiljøer.

Ikke minst er en slik visjon viktig å ha med inn i satsing på økt samarbeid mellom kommune og næringsliv og frivilligheten.

Utredningen gir et bredt og grundig kunnskapsgrunnlag. Det kan imidlertid pekes på at det i liten grad er trukket inn erfaringer og konsekvenser av innvandring mer lokalt – for eksempel på kommunenivå. Utvalget synes i liten grad å beskrive og aktivt trekke inn erfaringer fra innvandrerbefolkningen.

Det er verdifullt at utredningen drøfter nyansert og innsiktsfullt ulike begreper som lett kan bli upresise i den offentlige debatt. Et eksempel er den inngående drøfting av begrepet integrasjon (kapittel 9.3).

Utredningen gjengir i dette kapitelet viktige og til dels kjente hovedtema i integreringspolitikk og tilhørende strategier.

Det er verdifullt at det i tillegg formuleres innhold i hovedpunkter som kan innebære konkretisering og utvikling tiltak som kan bidra til virkeliggjøring av sentrale målsettinger. Et eksempel på dette kan være når det det pekes på:

«For å komme i jobb kan mange flyktninger ha behov for mer opplæring og/eller tiltak med praksis i arbeidslivet etter introduksjons- programmet. Opplegg som kombinerer utdanning og arbeid, bør i større grad utvikles og tas i bruk. Siden det foreligger begrenset kunnskap om hvorvidt og hvordan slike kombinasjonsopplegg virker, bør det legges opp til systematisk utprøving av alternative modeller, og disse bør effektevalueres».

Kommunen ser viktigheten av at myndighetene i langt større grad bør sørge for at det finnes kompletterende utdanningstilbud, og relevante godkjenningsmyndigheter må forplikte seg når det gjelder godkjenning av slike tilbud.

Kommunen støtter også fokuset på å få flere lavkvalifiserte innvandrere ut i arbeid og at myndighetene da bør vurdere å øke bruken av lønnstilskudd som arbeidsrettet bistand.