Frivillighet Norge

I utvalgets drøftelse av innvandrerbefolkningens deltakelse i frivilligheten baserer de seg blant annet på rapporten Etniske minoriteter og frivillige organisasjoner fra Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor. Denne rapporten viser at blant ikke-vestlige innvandrere med botid over 5 år i Norge gjorde 36 % frivillig arbeid siste 12 måneder mot 48 % av befolkningen for øvrig. Tallene i rapporten stammer fra en undersøkelse gjennomført i 2009.

Da Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor gjorde en ny undersøkelse i 2015 oppnådde de en svarprosent på rundt 10 prosent og konkluderte med at det trengtes bedre undersøkelser for å kunne si noe om innvandreres deltakelse. Vi antar at usikkerheten rundt resultatene gjorde at rapporten ikke var relevant for utvalget. De 8 år gamle tallene som utvalget har brukt er det all grunn til å forvente har forandret seg. Deltakelsen blant befolkningen som helhet steg ifølge Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor 13 prosentpoeng fra 2009 til 2014 (Frivillig innstas i Noreg 1998-2015). SSBs har i sin siste levekårsundersøkelse blant innvandrere funnet at 37% av befolkningen har utført gratisarbeid for organisasjoner mot 16% av innvandrerbefolkningen i undersøkelsen (2017/13). Spørsmålet stilles på en annen måte i undersøkelsen enn i rapportene som er omtalt over. SSB viser at det er forskjell mellom innvandrere og befolkningen for øvrig, men gir få svar på hvorfor det er slik. Tallene gir ikke god nok kunnskap om innvandreres frivillige arbeid. Som også utvalget har vist til utfører innvandrere nesten like mye frivillig arbeid, men i andre organisasjoner og nettverk enn den øvrige befolkningen.

Kunnskapen om innvandreres deltakelse i frivilligheten er mangelfull. Det er et viktig tiltak å sørge for at det blir gjennomført grundigere undersøkelser som gir høyere svarprosent og mer representativt utvalg. Frivillighet Norge har derfor foreslått at Forskningsrådet utlyser midler til å forske på innvandrerbefolkningens deltakelse i frivilligheten og spørsmål knyttet til innvandrerbefolkningens motivasjon for å delta i frivillig arbeid, og hva som eventuelt kan bidra til å fremme eller hemme dette engasjementet. Bedre kunnskap om dette vil ha stor betydning både for frivillige organisasjoner, myndighetene og innvandrerne selv.

Samarbeid med frivillige organisasjoner er viktig i arbeidet med å øke innvandreres deltakelse i samfunnet. Kommuner som legger til rette for og har en god relasjon til bredden av frivillige organisasjoner i sin kommune har flere å spille på i sitt integreringsarbeid. Samarbeid for eksempel om introduksjonsordningen vil ha stor verdi for å gi informasjon til de som bosettes om frivillighet i Norge.

En helhetlig frivillighetspolitikk bidrar til vekst og utvikling for frivillig sektor og legger grunnlaget for samarbeid mellom frivilligheten og myndighetene om viktige samfunnsutfordringer. Derfor er det å føre en god frivillighetspolitikk et av det viktigste tiltakene for å håndtere endringer som følger med høyre innvandring og et mer mangfoldig norsk samfunn. En helthetlig frivillighetspolitikk handler om gode rammevilkår for frivillige organisasjoner som gode og forutsigbare støtteordninger, egnede lokaler, anerkjennelse av frivillige organisasjoners viktige rolle, møteplasser og dialog mellom frivilligheten og myndighetene. For at frivillighetspolitikken skal bli relevant må den utvikles i dialog med frivilligheten. For å utløse potensialet i frivillig sektor og realisere et bredere og bedre samspill mellom frivillig sektor og myndighetene er det behov for at det utvikles en mer helhetlig frivillighetspolitikk på alle forvaltningsnivå.

En bredde av sivilsamfunnet mobiliserte under flyktningsituasjonen. Situasjonen i dag er ikke akutt slik den var høsten 2015, men utfordringen for de frivillige organisasjonene er ikke over. Frivillige organisasjoner står overfor større oppgaver med å inkludere de som har kommet og kommer til Norge. Frivillig sektor trenger å bli tilført midler for å kunne øke sin innsats. I praksis handler dette om slike ting som å bidra med flere aktiviteter på asylmottak, i lokalmiljøet der flyktningene blir bosatt og å inkludere flere i organisasjonenes ordinære aktiviteter. Det er viktig for utviklingen av samhold og tillit at frivillige organisasjoner har kapasitet og er tilgjengelige for alle og at innvandrerbefolkningen har reell mulighet til å delta og å organisere seg.

Avslutningsvis vil vi oppfordre regjeringen til å inkludere frivillig sektor i det videre arbeidet med å forbedre integreringspolitikken. Frivillige organisasjoner har høy kompetanse, brede nettverk og god kjennskap til både utfordringer og muligheter samfunnet står overfor på integreringsfeltet. Det er viktig å benytte denne kunnskapen når tiltak skal utformes og settes ut i livet.

Frivillighet Norge stiller gjerne på møte for å utdype våre standpunkt.