🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring – NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innv...

Skien kommune

Departement: Familiedepartementet
Høringssvar fra Skien bystyre 15.06.17 Dato: 21.06.2017 Svartype: Med merknad Høring Brochmannutvalget, NOU 2017:2 Høringen har vært til behandling i Skien bystyre 15.06.17 (sak 122/17). Følgende innspill ble her vedtatt og oversendes Justis- og beredskapsdepartementet: Utvalget peker på overordnede samfunnsforhold som viser hvordan ulike valg og strategier vil gi ulike samfunnsmessige resultater. Utredningen viser hvordan sosiologiske og samfunnsøkonomiske mekanismer spiller inn når vi opplever press på den norske modellen som i utgangspunktet ikke er konstruert for utviklingen av et mer heterogent samfunn. Det gis et bredt bilde av kompleksiteten når vi utfordres på økonomi og kapasitet, og ikke minst vises det hvordan fenomener som tillit og integrasjon påvirkes av disse størrelsene.   Både velferdsstats - og velferdssamfunns - begrepet brukes gjennom utredningen og bidrar til å gjøre perspektivene noe uklare. I velferdsstaten er det stat og kommune som tar ansvaret for borgernes velferd, og i en velferdsstat løses velferds produksjonen også gjennom private tjenester, frivillighet og annet sivilsamfunn. Som leser av utredningen bør man ha med seg at samfunnsmessige utfordringer kan løses på flere måter og nivåer, jfr. tilnærmingene velferdssamfunn/velferdsstat. Utredningen er et godt utgangspunkt for faglige, politiske og ideologiske diskusjoner.   Utredningen vil gjennom sine perspektiver både provosere og finne sine tilhørere, og er slik sett et viktig bidrag til å få i gang en offentlig debatt i et felt som vi hele tiden må arbeide med å videreutvikle og lete etter nye løsninger i. Departementet gjør klokt i å følge utredningens anbefaling om å ikke spesielt belyse temaet om velferdsytelser og tjenester gitt til innvandrergruppen og flyktninger, da det skaper en polarisering i den offentlige debatten om et tema som omhandler mye bredere perspektiver.   Høringsbrevet ber særskilt om svar og innspill på blant annet tiltak som gjelder samhold og tillit (kap. 9.):   Skien Kommune gir sin tilslutning til viktigheten av å opprettholde gjensidighetsnormene mellom arbeidsdeltakelse og velferdstjenester i befolkningsgruppene. Når man ser en økning i sosiale forskjeller, både gjennom kultur, tradisjon og tradisjon, men også en forskjell i økonomiske deler som utdanning og yrkesdeltakelse, vil mange føle på en svekkelse av gjensidighetsprinsippet.   Velferdsstaten er bygget på at hver enkelt innbygger skal få nytte av den, derav skal alle også betale for den, via skatt etc.   Når man ser en lavere utdannet gruppe, med lavere yrkesdeltakelse og derav en lavere deltakelse i velferdsstatens gjensidighet gjennom å motta mer enn man gir, vil en følelse av urettferdighet og mindre tillit øke.   Ved en økt følelse av urettferdighet og mistillit, kombinert med et mer heterogent samfunn, vil det som oftest gi konsekvenser for de sosiale forskjellene. Man vil legge skyld på en gruppes kultur, tradisjoner og religion, fremfor å se noe som kan være et gjensidig problem for begge parter, men som vil ramme den innvandrede gruppen hardere.   Skien Kommune gir sin tilslutning til utvalgets ønske om at introduksjonsprogrammet bør styrkes i organisering, innhold og kobling til arbeidslivet. Behovet for bedre samordning mellom introduksjonsprogrammet og utdannings- og- arbeidsmarkedsmyndighetene er betydelige, og Skien Kommune stiller seg derfor også bak utvalgets konkrete tiltak:   Utvalget vil sterkt understreke betydningen av tidlig kartlegging (UVD-komiteens arbeid) av utdannings- og kompetansenivået hos de nyankomne, for å kunne effektivisere tilpasning av utdannings- og kvalifiseringstilbudet. Det bør utvikles yrkesrettede kvalifiseringsmoduler med sikte på formalisert kompetanse tilsvarende praksiskandidat, der det er tilrettelagt også for deltakere uten grunnskole, og der norskopplæringen er integrert. Slike utdanningsløp bør inngå i introduksjonsprogrammet Utvalget mener myndighetene bør vurdere å gi universiteter og høyskoler tillatelse til å ta opp flyktninger på individuelt grunnlag i form av f.eks. opptaksprøver, selv om de ikke tilfredsstiller kravene i GSU-listen til generell studiekompetanse (se omtale i kap. 4.3.5). En forutsetning er at lærestedene forsikrer seg om at flyktningene har tilstrekkelige forutsetninger for å kunne fullføre en høyere utdanning. Innvandrere med liten eller ingen grunnleggende utdanning eller yrkeserfaring bør få et tilpasset grunnskoleløp som vektlegger norsk språk og ferdigheter som er nødvendige i arbeids- og samfunnslivet, og som samtidig kvalifiserer for videregående opplæring.   Tiltak som belyser kartlegging, godkjenning og komplementering av utenlandsk utdanning vil forhåpentligvis hjelpe flyktninger som har høyere utdanningsgrad og relevant kompetanse til å få en kortere vei, f.eks. en Y-vei, inn i et stabilt arbeidsliv og derved bidra til å redusere fallet i arbeidsdeltakelse etter 5-10 års botid. Videre mener vi det har stor betydning at tilknytning til arbeidslivet er i tråd med innvandrerens utdanning og arbeidserfaring fra hjemlandet slik at allerede eksisterende kompetanse blir en støtte for både språklig og faglig utvikling i Norge.   Skien kommune støtter utvalget i at det er viktig at barn og unge lykkes i skolen. Både for barn og unges egen opplevelse av livskvalitet og livsmestring, og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Vi ønsker derfor å understreke viktigheten av følgende punkter:   – Prioritere tidlig innsats, spesielt fjerne barrierer mot deltakelse i barnehage.   – Sørge for god språkopplæring til alle innvandrere, både foreldre og barn. For barn som er i skolealder, og som trenger språkundervisning, anbefales det å organisere dette i tillegg til –ikke i stedet for – den vanlige undervisningen.   – Integrere nyankomne elever i ordinær undervisning så raskt som mulig. Det er dårlige erfaringer med atskilte klasser for innvandrere i fagundervisningen.   – Unngå sterk konsentrasjon av innvandrere på få skoler.   – Sørge for at alle lærere har kompetanse i å undervise innvandrerelever. Videre ønsker Skien kommune å understreke viktigheten av innvandrerbarns deltakelse i SFO, og ber om at følgende tas med i videre arbeid:   - Prioritere å fjerne barrierer mot deltakelse i SFO   Skien Kommune deler bekymringen over at ved dagens løsning kan nyankomne elever tilbringe opptil to år i egne innføringstilbud. Det er ønskelig at språkopplæring kommer som et supplement til normal undervisning, ikke som et alternativ.   Videre støtter Skien kommune utvalget i å peke på behovet for en helhetlig analyse av sammenhenger, flaskehalser og samordning når det gjelder mottak og bosetting av flyktninger. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen