Om endringer i barnehageloven – Krav til norskspråklig kompetanse
Departementet foreslår to alternative måter å innrette kravet til norskferdigheter på:
Høgskolen i Innlandet, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, støtter alternativ 2, altså at søker skal ha tilfredsstillende norskferdigheter tilsvarende nivå B1 muntlig og A2 skriftlig.
Vi har i tillegg følgende kommentarer til høringsnotatet:
I høringsnotatet under punkt 2.1.1. står følgende: «Departementet foreslår at alle minoritetsspråklige søkere må beherske norsk språk […].» Her vil vi påpeke at det er uklart hva slags juridisk status det er å være «minoritetsspråklig» i denne sammenheng utover at søkerne har annen «språkbakgrunn enn norsk, samisk, svensk, dansk, islandsk eller færøyisk». Hvordan skal en dokumentere om en søker har en annen språkbakgrunn? I tillegg er det ikke uten videre enkelt å avgjøre hva som er en persons førstespråk eller morsmål (og en kan gjerne ha flere enn bare ett morsmål eller førstespråk). Den juridiske statusen for hvem dette angår, bør derfor presiseres nærmere, samt at det bør framgå i merknadene at personer gjerne kan ha flere morsmål/førstespråk.
Vi foreslår også følgende presiseringer i merknadsteksten til lovendringen:
Flerspråklige personales språkkompetanse på flere språk bør anses som er ressurs og benyttes aktivt i barnehagens arbeid med språklig mangfold.
Dette forslaget er i tråd med Meld St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk , s. 84 om flerspråklighet som ressurs og den nye forskrift om rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver om verdiene av språklig mangfold i barnehagen. I forskriften er språklig mangfold referert til både under kapitlet «Barnehagen skal fremme kommunikasjon og tekst»: Personalet skal «bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen» samt under fagområdet «Kommunikasjon, språk og tekst»: «I barnehagen skal barn møte ulike språk, språkformer og dialekter […]».
Høgskolen i Innlandet, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, støtter alternativ 2, altså at søker skal ha tilfredsstillende norskferdigheter tilsvarende nivå B1 muntlig og A2 skriftlig.
Vi har i tillegg følgende kommentarer til høringsnotatet:
I høringsnotatet under punkt 2.1.1. står følgende: «Departementet foreslår at alle minoritetsspråklige søkere må beherske norsk språk […].» Her vil vi påpeke at det er uklart hva slags juridisk status det er å være «minoritetsspråklig» i denne sammenheng utover at søkerne har annen «språkbakgrunn enn norsk, samisk, svensk, dansk, islandsk eller færøyisk». Hvordan skal en dokumentere om en søker har en annen språkbakgrunn? I tillegg er det ikke uten videre enkelt å avgjøre hva som er en persons førstespråk eller morsmål (og en kan gjerne ha flere enn bare ett morsmål eller førstespråk). Den juridiske statusen for hvem dette angår, bør derfor presiseres nærmere, samt at det bør framgå i merknadene at personer gjerne kan ha flere morsmål/førstespråk.
Vi foreslår også følgende presiseringer i merknadsteksten til lovendringen:
Flerspråklige personales språkkompetanse på flere språk bør anses som er ressurs og benyttes aktivt i barnehagens arbeid med språklig mangfold.
Dette forslaget er i tråd med Meld St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk , s. 84 om flerspråklighet som ressurs og den nye forskrift om rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver om verdiene av språklig mangfold i barnehagen. I forskriften er språklig mangfold referert til både under kapitlet «Barnehagen skal fremme kommunikasjon og tekst»: Personalet skal «bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen» samt under fagområdet «Kommunikasjon, språk og tekst»: «I barnehagen skal barn møte ulike språk, språkformer og dialekter […]».
Med vennlig hilsen