Høringsuttalelse – forslag til endring i reglene om avspilling av opptak i retten
Det vises til høringsnotat av 21. oktober 2024 fra Justis- og beredskapsdepartementet, med høringsfrist 10. januar 2025. Vår uttalelse gjelder kun forslaget om endring i reglene om avspilling av opptak i retten.
Hålogaland lagmannsrett har siden 2018 deltatt i prøveprosjektet Opptak i retten. For vår del går prosjektet ut på å gjenbruke lyd- og bildeopptak av parts-, vitne- og sakkyndigforklaringer gitt i saker for Nord-Troms og Senja tingrett. Tingretten har opptaksutstyr i flere rettssaler, og lagmannsretten har siden 2018 behandlet et stort antall saker hvor det foreligger lyd- og bildeopptak. Materialet gjenbrukes av lagmannsretten under ankeprøving og i ankeforhandling.
Prosjektgruppa utarbeidet en rapport til Domstoladministrasjonen 19. september 2022, som oppsummerer prøvedomstolenes erfaringer med ordningen fra 2018 til 2022. Ordningen har fortsatt også etter at prøveprosjektet ble avsluttet. Hålogaland lagmannsrett behandler ukentlig saker hvor det foreligger lyd- og bildeopptak fra tingretten. Alle medarbeiderne er godt kjent med prosessordningen og har ulike arbeidsoppgaver knyttet til denne. Alle dommerne driver saksforberedelse og deltar i ankeforhandling i saker med lyd- og bildeopptak fra tingretten.
Det er gledelig at ordningen nå skal utvides til å omfatte alle tingrettene og lagmannsrettene. Opptak og muligheten for gjenbruk vil imidlertid fortsatt bare gjelde for en del av sakene som behandles for domstolene, og vil fortsatt ha karakter av en forsøksordning. Det anses derfor viktig at alle lagmannsrettene skaffer seg bred erfaring med gjenbruk før dette eventuelt skal foreslås som en permanent prosessordning. Vi er enige i at det bør etableres hjemmel for gjenbruk i alle lagmannsrettene ved de foreslåtte endringene i straffeprosessloven § 331 femte ledd, tvisteloven § 23-2 fjerde ledd og § 24-1 fjerde ledd og forskrift om opptak i retten § 6 fjerde ledd.
Lagmannsretten deltok ved utformingen av bestemmelsene i forskrift om opptak i retten (FOR-2018-09-28-1471) i 2018. For § 6 (avspilling i ankeforhandling) var det viktig å komme frem til en ordlyd som ville gi effektivitet i prøveprosjektet, det vil si en ordlyd som ville sikre at lyd- og bildeopptakene faktisk ble brukt i lagmannsretten. Gjennom jevnlig og ganske omfattende gjenbruk fikk vi prøvd ut nye arbeidsmåter både i domstolen og hos aktørene. Vår erfaring er at en regel om at opptakene skal brukes under ankeforhandlingen, så lenge dette ikke strider imot hensynet til forsvarlig saksbehandling, er helt avgjørende for å få implementert ordningen på en god måte. Tross noe mer arbeid under saksforberedelsen og en ny måte å jobbe på før og under ankeforhandlingen, ble både dommere, saksbehandlere og aktører for lagmannsretten «tvunget» til å prøve ut ordningen med gjenbruk.
Innføring av gjenbruk i lagmannsrettene nå, samtidig som en stor del av sakene fortsatt behandles i tingretten uten at det gjøres opptak, innebærer ulike prosessordninger i saker for alle lagmannsrettene. Dette er også påpekt i høringsnotatet. Dertil viktigere er det etter vårt syn at de sakene hvor det foreligger opptak, behandles så likt som mulig. Lagmannsretten her har erfart at dette også er viktig for aktørene, i den forstand at disse ønsker forutsigbarhet om hvordan saker med opptak av forklaringer vil bli behandlet i lagmannsretten. Dette bør ikke bero på den enkelte dommers preferanser. Dersom ordlyden i forskriften § 6 endres fra «skal» til «kan» er vi i realiteten havnet der, siden slike beslutninger omfattes av forberedende dommers uavhengighet.
Reservasjonen i forskriften § 6 første ledd om «hensynet til forsvarlig saksbehandling», åpner for helt eller delvis å unnlate gjenbruk av forklaringer i mange ulike tilfeller. Dette kan for eksempel gjøres i saker som endrer karakter fra tingretten til lagmannsretten, i sivile saker hvor det tilkommer nye sentrale anførsler som ikke ble fremmet for tingretten, i saker der saksøker for tingretten er blitt til ankemotpart i lagmannsretten, der lagmannsrettens avgjørelse beror på en nåtidsvurdering, for eksempel ved prøving av tvangsvedtak, der avspilling vil være svært lite tidseffektivt sammenlignet med nye forklaringer, i begrensede straffeanker med lite bevisførsel eller der det er tekniske problemer med ett eller flere opptak. Det er likevel ikke vår erfaring at manglende preklusjon mellom instansene i seg selv er avgjørende for om opptak helt eller delvis kan gjenbrukes. Hensett til departementets uttalelse i Prop. 63L (2017-2018) punkt 7.3 må det legges til grunn at forsvarlighetsvurderingen beror på mange ulike momenter i den aktuelle saken, og gir stort rom for dommerens skjønnsutøvelse.
Vår oppfatning er at dagens ordlyd i forskriften § 6 er viktig for å sikre at saker med opptak behandles likt og at utprøvingen leder til et tilstrekkelig bredt erfaringsgrunnlag i alle lagmannsrettene. Det er alltid krevende å ta i bruk nye arbeidsmetoder. Desto mer krevende er det å få til en felles policy om spørsmål som ligger i kjernen av dommernes uavhengighet og som dommere har ulike meninger om. Vi har erfart at «mengdetrening» er viktig for å skaffe seg tilstrekkelig bred erfaring om hvordan ordningen fungerer i ulike henseender og for å bli bekvem med denne arbeidsmåten. Dette er også viktig for aktørene, som bare høster erfaringer i den grad lagmannsrettene bruker ordningen.
Lagmannsretten mener at den foreslåtte endringen i forskriften § 6 første ledd, mot en ytterligere diskresjonær adgang til ikke å gjenbruke opptakene, ikke bør gjennomføres. En endring fra «skal» til «kan» vil sannsynligvis lede til ulikhet mellom lagmannsrettene, ulikhet mellom dommerne, uforutsigbarhet for aktørene og unødvendige diskusjoner mellom partene under saksforberedelsen.
Mvh Monica Hansen Nylund Førstelagmann Bjørnar Eirik Stokkan Lagmann
Hålogaland lagmannsrett har siden 2018 deltatt i prøveprosjektet Opptak i retten. For vår del går prosjektet ut på å gjenbruke lyd- og bildeopptak av parts-, vitne- og sakkyndigforklaringer gitt i saker for Nord-Troms og Senja tingrett. Tingretten har opptaksutstyr i flere rettssaler, og lagmannsretten har siden 2018 behandlet et stort antall saker hvor det foreligger lyd- og bildeopptak. Materialet gjenbrukes av lagmannsretten under ankeprøving og i ankeforhandling.
Prosjektgruppa utarbeidet en rapport til Domstoladministrasjonen 19. september 2022, som oppsummerer prøvedomstolenes erfaringer med ordningen fra 2018 til 2022. Ordningen har fortsatt også etter at prøveprosjektet ble avsluttet. Hålogaland lagmannsrett behandler ukentlig saker hvor det foreligger lyd- og bildeopptak fra tingretten. Alle medarbeiderne er godt kjent med prosessordningen og har ulike arbeidsoppgaver knyttet til denne. Alle dommerne driver saksforberedelse og deltar i ankeforhandling i saker med lyd- og bildeopptak fra tingretten.
Det er gledelig at ordningen nå skal utvides til å omfatte alle tingrettene og lagmannsrettene. Opptak og muligheten for gjenbruk vil imidlertid fortsatt bare gjelde for en del av sakene som behandles for domstolene, og vil fortsatt ha karakter av en forsøksordning. Det anses derfor viktig at alle lagmannsrettene skaffer seg bred erfaring med gjenbruk før dette eventuelt skal foreslås som en permanent prosessordning. Vi er enige i at det bør etableres hjemmel for gjenbruk i alle lagmannsrettene ved de foreslåtte endringene i straffeprosessloven § 331 femte ledd, tvisteloven § 23-2 fjerde ledd og § 24-1 fjerde ledd og forskrift om opptak i retten § 6 fjerde ledd.
Lagmannsretten deltok ved utformingen av bestemmelsene i forskrift om opptak i retten (FOR-2018-09-28-1471) i 2018. For § 6 (avspilling i ankeforhandling) var det viktig å komme frem til en ordlyd som ville gi effektivitet i prøveprosjektet, det vil si en ordlyd som ville sikre at lyd- og bildeopptakene faktisk ble brukt i lagmannsretten. Gjennom jevnlig og ganske omfattende gjenbruk fikk vi prøvd ut nye arbeidsmåter både i domstolen og hos aktørene. Vår erfaring er at en regel om at opptakene skal brukes under ankeforhandlingen, så lenge dette ikke strider imot hensynet til forsvarlig saksbehandling, er helt avgjørende for å få implementert ordningen på en god måte. Tross noe mer arbeid under saksforberedelsen og en ny måte å jobbe på før og under ankeforhandlingen, ble både dommere, saksbehandlere og aktører for lagmannsretten «tvunget» til å prøve ut ordningen med gjenbruk.
Innføring av gjenbruk i lagmannsrettene nå, samtidig som en stor del av sakene fortsatt behandles i tingretten uten at det gjøres opptak, innebærer ulike prosessordninger i saker for alle lagmannsrettene. Dette er også påpekt i høringsnotatet. Dertil viktigere er det etter vårt syn at de sakene hvor det foreligger opptak, behandles så likt som mulig. Lagmannsretten her har erfart at dette også er viktig for aktørene, i den forstand at disse ønsker forutsigbarhet om hvordan saker med opptak av forklaringer vil bli behandlet i lagmannsretten. Dette bør ikke bero på den enkelte dommers preferanser. Dersom ordlyden i forskriften § 6 endres fra «skal» til «kan» er vi i realiteten havnet der, siden slike beslutninger omfattes av forberedende dommers uavhengighet.
Reservasjonen i forskriften § 6 første ledd om «hensynet til forsvarlig saksbehandling», åpner for helt eller delvis å unnlate gjenbruk av forklaringer i mange ulike tilfeller. Dette kan for eksempel gjøres i saker som endrer karakter fra tingretten til lagmannsretten, i sivile saker hvor det tilkommer nye sentrale anførsler som ikke ble fremmet for tingretten, i saker der saksøker for tingretten er blitt til ankemotpart i lagmannsretten, der lagmannsrettens avgjørelse beror på en nåtidsvurdering, for eksempel ved prøving av tvangsvedtak, der avspilling vil være svært lite tidseffektivt sammenlignet med nye forklaringer, i begrensede straffeanker med lite bevisførsel eller der det er tekniske problemer med ett eller flere opptak. Det er likevel ikke vår erfaring at manglende preklusjon mellom instansene i seg selv er avgjørende for om opptak helt eller delvis kan gjenbrukes. Hensett til departementets uttalelse i Prop. 63L (2017-2018) punkt 7.3 må det legges til grunn at forsvarlighetsvurderingen beror på mange ulike momenter i den aktuelle saken, og gir stort rom for dommerens skjønnsutøvelse.
Vår oppfatning er at dagens ordlyd i forskriften § 6 er viktig for å sikre at saker med opptak behandles likt og at utprøvingen leder til et tilstrekkelig bredt erfaringsgrunnlag i alle lagmannsrettene. Det er alltid krevende å ta i bruk nye arbeidsmetoder. Desto mer krevende er det å få til en felles policy om spørsmål som ligger i kjernen av dommernes uavhengighet og som dommere har ulike meninger om. Vi har erfart at «mengdetrening» er viktig for å skaffe seg tilstrekkelig bred erfaring om hvordan ordningen fungerer i ulike henseender og for å bli bekvem med denne arbeidsmåten. Dette er også viktig for aktørene, som bare høster erfaringer i den grad lagmannsrettene bruker ordningen.
Lagmannsretten mener at den foreslåtte endringen i forskriften § 6 første ledd, mot en ytterligere diskresjonær adgang til ikke å gjenbruke opptakene, ikke bør gjennomføres. En endring fra «skal» til «kan» vil sannsynligvis lede til ulikhet mellom lagmannsrettene, ulikhet mellom dommerne, uforutsigbarhet for aktørene og unødvendige diskusjoner mellom partene under saksforberedelsen.
Mvh Monica Hansen Nylund Førstelagmann Bjørnar Eirik Stokkan Lagmann