Øvrige kommentarer
Sen norsk språkutvikling
Begrepet sen norskspråklig utvikling framstår som uklart i høringsnotatet. Dette kan forstås på ulike måter, ha ulike årsaker og kreve ulike tiltak. Noen barn har spesifikke språkvansker, noen har bodd kort tid i landet, og andre har i liten grad vært i kontakt med det norske språket. Det kan også ses i sammenheng med kvaliteten på barnehagens språkmiljø. Det er viktig å definere innholdet i begrepet før eier tar stilling til hvilke tiltak som er nødvendige å sette inn.
Svake språkferdigheter
Under avsnittet 2 Bakgrunn for forslagene står det: «Regjeringen har i sin politiske plattform uttrykt en ambisjon om å hjelpe barn med svake språkferdigheter. De ansatte og deres norskferdigheter er avgjørende for hvor godt barn kan utvikle sitt språk i barnehagen.» NAFO mener begrepet svake språkferdigheter er unyansert. I sitatet kobles svake språkferdigheter med ansattes norskferdigheter , og det er rimelig å anta at svake språkferdigheter i denne sammenhengen innebærer at barna har svake ferdigheter i norsk. Formuleringen er uheldig fordi den ikke tar høyde for at barna kan ha gode ferdigheter på morsmålet. Gode ferdigheter på morsmålet er en ressurs for barnet og gir godt grunnlag for å lære norsk.
Begrepet sen norskspråklig utvikling framstår som uklart i høringsnotatet. Dette kan forstås på ulike måter, ha ulike årsaker og kreve ulike tiltak. Noen barn har spesifikke språkvansker, noen har bodd kort tid i landet, og andre har i liten grad vært i kontakt med det norske språket. Det kan også ses i sammenheng med kvaliteten på barnehagens språkmiljø. Det er viktig å definere innholdet i begrepet før eier tar stilling til hvilke tiltak som er nødvendige å sette inn.
Svake språkferdigheter
Under avsnittet 2 Bakgrunn for forslagene står det: «Regjeringen har i sin politiske plattform uttrykt en ambisjon om å hjelpe barn med svake språkferdigheter. De ansatte og deres norskferdigheter er avgjørende for hvor godt barn kan utvikle sitt språk i barnehagen.» NAFO mener begrepet svake språkferdigheter er unyansert. I sitatet kobles svake språkferdigheter med ansattes norskferdigheter , og det er rimelig å anta at svake språkferdigheter i denne sammenhengen innebærer at barna har svake ferdigheter i norsk. Formuleringen er uheldig fordi den ikke tar høyde for at barna kan ha gode ferdigheter på morsmålet. Gode ferdigheter på morsmålet er en ressurs for barnet og gir godt grunnlag for å lære norsk.
Aktuell forskning:
Alstad (2016). Andrespråk og flerspråklighet i barnehagen. Forskningsperspektiver på barnehagepraksiser. Fagbokforlaget
Andersen m.fl. (2011). Den flerkulturelle barnehagen i rurale områder. Nasjonal surveyundersøkelse om minoritetsspråklige barn i barnehager utenfor de store byene. Høgskolen i Hedmark Rapport nr. 15 - 2011
Aspøy og Bråten (2014). Språklige rollemodeller Hvordan barnehageansattes kompetanse om språk kan styrkes. Fafo-rapport 2014:07
Enger, M. I. N. Knoph, K. E. Kristoffersen, & M. Lind (Eds.), Helt fabelaktig! Festskrift til Hanne Gram Simonsen på 70-årsdagen (pp. 199–218). Oslo: Novus.
Fillmore, L. W. (1991). When learning a second language means losing the first. Early Childhood Research Quarterly 6: 323-346
Haman, E., Łuniewska, M., Hansen, P., Simonsen, H. G., Chiat, S., Bjekić, J. & Gagarina, N. (2017). Noun and verb knowledge in monolingual preschool children across 17 languages: Data from cross-linguistic lexical tasks (LITMUS-CLT). Clinical Linguistics & Phonetics , 1-26.
Hansen, P., Simonsen, H. G., Łuniewska, M., & Haman, E. (2017). Validating the psycholinguistic aspects of LITMUS-CLT: Evidence from Polish and Norwegian. Clinical Linguistics & Phonetics , 1-21.
Tkachenko, T, Giæver, K., Bratland, K., Syed, B, F. (2015). "Marginalisert eller synliggjort"? Flerspråklige barnehageansattes kompetanse og rolle . Norsk pedagogisk tidsskrift Vol . 3-4.
Łuniewska, M., Hansen, P., & Haman, E. (2016). Is there a road to universal assessment of lexical knowledge in multilingual children? Cross-cultural aspects of Cross-linguistic Lexical Tasks. In H.-O. Enger, M. I. N. Knoph, K. E. Kristoffersen, & M. Lind (Eds.), Helt fabelaktig! Festskrift til Hanne Gram Simonsen på 70-årsdagen (pp. 199–218). Oslo: Novus.
Andersen m.fl. (2011). Den flerkulturelle barnehagen i rurale områder. Nasjonal surveyundersøkelse om minoritetsspråklige barn i barnehager utenfor de store byene. Høgskolen i Hedmark Rapport nr. 15 - 2011
Aspøy og Bråten (2014). Språklige rollemodeller Hvordan barnehageansattes kompetanse om språk kan styrkes. Fafo-rapport 2014:07
Enger, M. I. N. Knoph, K. E. Kristoffersen, & M. Lind (Eds.), Helt fabelaktig! Festskrift til Hanne Gram Simonsen på 70-årsdagen (pp. 199–218). Oslo: Novus.
Fillmore, L. W. (1991). When learning a second language means losing the first. Early Childhood Research Quarterly 6: 323-346
Haman, E., Łuniewska, M., Hansen, P., Simonsen, H. G., Chiat, S., Bjekić, J. & Gagarina, N. (2017). Noun and verb knowledge in monolingual preschool children across 17 languages: Data from cross-linguistic lexical tasks (LITMUS-CLT). Clinical Linguistics & Phonetics , 1-26.
Hansen, P., Simonsen, H. G., Łuniewska, M., & Haman, E. (2017). Validating the psycholinguistic aspects of LITMUS-CLT: Evidence from Polish and Norwegian. Clinical Linguistics & Phonetics , 1-21.
Tkachenko, T, Giæver, K., Bratland, K., Syed, B, F. (2015). "Marginalisert eller synliggjort"? Flerspråklige barnehageansattes kompetanse og rolle . Norsk pedagogisk tidsskrift Vol . 3-4.
Łuniewska, M., Hansen, P., & Haman, E. (2016). Is there a road to universal assessment of lexical knowledge in multilingual children? Cross-cultural aspects of Cross-linguistic Lexical Tasks. In H.-O. Enger, M. I. N. Knoph, K. E. Kristoffersen, & M. Lind (Eds.), Helt fabelaktig! Festskrift til Hanne Gram Simonsen på 70-årsdagen (pp. 199–218). Oslo: Novus.