Fra Statped
Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til endringer i lov av 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) på høring, med forslag om å innføre krav om tilfredsstillende norskspråklig kompetanse for ansettelse i stilling som assistent i barnehage.
Statped som høringsinstans, vil knytte noen kommentarer til overnevnte høringsnotat og til de to alternative måtene å innrette kravet om norskferdigheter på.
Statped som høringsinstans, vil knytte noen kommentarer til overnevnte høringsnotat og til de to alternative måtene å innrette kravet om norskferdigheter på.
Forslag om innføring av krav til norskspråklig kompetanse ved ansettelse av assistenter i barnehager
Statped deler KDs bekymring knyttet til variasjonen i barns norskferdigheter ved skolestart. Vi støtter derfor forslaget om å lovfeste et krav om tilfredsstillende norskspråklige kunnskaper for assistenter i barnehage, og synes forslaget er kjærkomment og viktig.
Det foreslås to alternative måter å innrette kravet til norskferdigheter på i høringsnotatet. Ut fra en ideell situasjon ville det vært fornuftig å støtte alternativ 1 i forslaget. Dette ville sikret likhet gjennom en objektiv vurdering av språkkompetanse. Statped støtter imidlertid alternativ 2 med foreslåtte merknader, hvor det er opp til barnehageeier å vurdere om søker har tilfredsstillende norskferdigheter. Dette begrunnes med den kjennskapen vi har til situasjonen rundt språktestene, og at et krav om bestått test vil kunne gå utover rekrutteringen av assistenter. Barn med særskilte opplæringsbehov blir spesielt sårbare i en barnehagehverdag preget av knapphet på personalressurser. Det bør være en langsiktig målsetning at situasjonen knyttet til språktestingen blir bedre, og at man da kan innføre et formelt krav om bestått test (alternativ 1).
Statped er opptatt av at barn med særskilte opplæringsbehov får tilpasninger i sin hverdag i barnehagen, og dette krever at det er tilstrekkelig med ansatte i barnehagene. Dersom man innfører et krav om å avlegge, og ha bestått, norskprøve, er det en bekymring at dette vil føre til ekstra byråkrati og forsinkelse i ansettelsesprosesser. Dette vil i ytterste konsekvens føre til færre ansatte i enkelte barnehager i kortere eller lengre perioder. Studier viser at det i stor grad er de voksnes tilrettelegging for et godt språkmiljø som skaper god språkutvikling (Sandvik, Garmann & Tkachenko, 2014). I en barnehage med få ansatte vil dette bli utfordrende, uansett hvor gode norskkunnskaper de ansatte måtte ha.
Videre viser flere studier at andre faktorer, som f.eks. barnehagepersonalets utdanningsnivå, har like stor, eller større, betydning for barns språkutvikling. I høringsforslaget pkt. 2.1.5, vises det til Bråten mfl. (2014), som presiserer at jo høyere andel ansatte med høy utdanning, jo færre av barna skåres bekymringsfullt lavt. Forskning viser videre at flerspråklige barns norskspråklige utvikling kan støttes av tilgang til morsmålet (Egeberg, 2016), og i noen tilfeller vil det muligens være pedagogisk riktig å ansette assistenter som snakker barnas morsmål, selv om den ikke skårer tilfredsstillende på norskferdigheter. I slike tilfeller forutsettes det nødvendigvis at størstedelen av de ansatte behersker norsk på et høyt nivå. Statped mener derfor det er positivt at det i merknad 5 gis rom for å fravike kravet dersom det er pedagogisk forsvarlig, og at det er opp til barnehageeier å vurdere i de ulike tilfellene.
Det foreslås to alternative måter å innrette kravet til norskferdigheter på i høringsnotatet. Ut fra en ideell situasjon ville det vært fornuftig å støtte alternativ 1 i forslaget. Dette ville sikret likhet gjennom en objektiv vurdering av språkkompetanse. Statped støtter imidlertid alternativ 2 med foreslåtte merknader, hvor det er opp til barnehageeier å vurdere om søker har tilfredsstillende norskferdigheter. Dette begrunnes med den kjennskapen vi har til situasjonen rundt språktestene, og at et krav om bestått test vil kunne gå utover rekrutteringen av assistenter. Barn med særskilte opplæringsbehov blir spesielt sårbare i en barnehagehverdag preget av knapphet på personalressurser. Det bør være en langsiktig målsetning at situasjonen knyttet til språktestingen blir bedre, og at man da kan innføre et formelt krav om bestått test (alternativ 1).
Statped er opptatt av at barn med særskilte opplæringsbehov får tilpasninger i sin hverdag i barnehagen, og dette krever at det er tilstrekkelig med ansatte i barnehagene. Dersom man innfører et krav om å avlegge, og ha bestått, norskprøve, er det en bekymring at dette vil føre til ekstra byråkrati og forsinkelse i ansettelsesprosesser. Dette vil i ytterste konsekvens føre til færre ansatte i enkelte barnehager i kortere eller lengre perioder. Studier viser at det i stor grad er de voksnes tilrettelegging for et godt språkmiljø som skaper god språkutvikling (Sandvik, Garmann & Tkachenko, 2014). I en barnehage med få ansatte vil dette bli utfordrende, uansett hvor gode norskkunnskaper de ansatte måtte ha.
Videre viser flere studier at andre faktorer, som f.eks. barnehagepersonalets utdanningsnivå, har like stor, eller større, betydning for barns språkutvikling. I høringsforslaget pkt. 2.1.5, vises det til Bråten mfl. (2014), som presiserer at jo høyere andel ansatte med høy utdanning, jo færre av barna skåres bekymringsfullt lavt. Forskning viser videre at flerspråklige barns norskspråklige utvikling kan støttes av tilgang til morsmålet (Egeberg, 2016), og i noen tilfeller vil det muligens være pedagogisk riktig å ansette assistenter som snakker barnas morsmål, selv om den ikke skårer tilfredsstillende på norskferdigheter. I slike tilfeller forutsettes det nødvendigvis at størstedelen av de ansatte behersker norsk på et høyt nivå. Statped mener derfor det er positivt at det i merknad 5 gis rom for å fravike kravet dersom det er pedagogisk forsvarlig, og at det er opp til barnehageeier å vurdere i de ulike tilfellene.
Tegnspråk er et norsk minoritetsspråk
I høringsbrevet står det videre: ”Departementet foreslår at alle minoritetsspråklige søkere må beherske norsk språk på nivå B1 muntlig og nivå A2 skriftlig, dersom de skal ansettes i barnehagen.” s.4. Da tegnspråklige ansatte i barnehager vil komme inn under definisjonen, de er altså minoritetsspråklige, bør det tas forbehold om kravene til muntlige norskferdigheter for denne gruppen. Døves muntlige ferdigheter i majoritetsspråket, her norsk, vil variere sterkt avhengig av grad av hørselstap, skolegang, individuelle forutsetninger m.m. (Se f.eks. Vonen A. M, (udatert) på Norsk logopedlags nettside, http://norsklogopedlag.no/leseopplaering-dove/ .) Kravet om skriftlig nivå bør beholdes.
Når tegnspråk er barnets førstespråk
I høringsnotatet er NOU 2016:18 Hjertespråket – Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk omtalt (s.3). Der vises det til betydningen av et samiskspråklig barnehagetilbud for å styrke og vitalisere samiske språk, herunder lovfesting av en kommunal plikt til å tilby et samiskspråklig barnehagetilbud etter en sterk språkmodell. Etter samme modell bør det særlig sees på barnehager der det går barn med tilbud etter Barnehageloven §19h. Disse barna har tegnspråk som førstespråk, eller har behov for tegnspråk etter sakkyndig vurdering, og kommunen har plikt til å legge til rette for at barna får en slik opplæring. Norsk tegnspråk er et norsk minoritetsspråk, jf. St.meld. 35 (2007-2008) der det står: «Norsk teiknspråk er eit eige språk oppbygd på sin eigen måte; det er såleis ikkje ei attgjeving av det norske verbalspråket gjennom eit anna medium. Det er eit språk for seg, ikkje gestikulering eller pantomime. Det er eit ekte språk, eit språk som har verdi i seg sjølv, også som ein del av den norske kulturarven.» s.56.
Det finnes flere barnehager i Norge med særlig ansvar for hørselshemmede, tegnspråklige barn. Møller barnehage i Trondheim og Voldsløkka barnehage i Oslo er eksempler på slike barnehager. I tillegg finnes det barnehager med forsterket tilbud til hørselshemmede barn på en avdeling i barnehagen. I disse barnehagene er det naturlig at de ansatte behersker norsk tegnspråk på høyt nivå. Det finnes per i dag ikke krav til de ansattes tegnspråkkompetanse i slike barnehager eller for personale i barnehager hvor det er barn med enkeltvedtak etter barnehageloven §19h. Statped mener det bør stilles krav til tegnspråkkunnskaper hos ansatte i barnehager med særlig ansvar for hørselshemmede barn og i barnehager med barn med rettigheter etter barnehageloven §19h.
Sandvik, M., Garmann, N. G. & Tkachenko, E. (2014): Synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø i barnehagen i tidsrommet 2006-2014 , Høgskolen i Oslo og Akershus
Egeberg, E. (2016): Minoritetsspråk og flerspråklighet – En håndbok i utredning og vurdering , Cappelen Damm Akademisk.
NOU 2016:18 Hjertespråket – Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk
St.meld. nr. 35 (2007-2008), Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk
Vonen, A. (uten årstall): Leseopplæring for døve elever , Norsk logopedlag sine nettsider: http://norsklogopedlag.no/leseopplaering-dove/
Det finnes flere barnehager i Norge med særlig ansvar for hørselshemmede, tegnspråklige barn. Møller barnehage i Trondheim og Voldsløkka barnehage i Oslo er eksempler på slike barnehager. I tillegg finnes det barnehager med forsterket tilbud til hørselshemmede barn på en avdeling i barnehagen. I disse barnehagene er det naturlig at de ansatte behersker norsk tegnspråk på høyt nivå. Det finnes per i dag ikke krav til de ansattes tegnspråkkompetanse i slike barnehager eller for personale i barnehager hvor det er barn med enkeltvedtak etter barnehageloven §19h. Statped mener det bør stilles krav til tegnspråkkunnskaper hos ansatte i barnehager med særlig ansvar for hørselshemmede barn og i barnehager med barn med rettigheter etter barnehageloven §19h.
Sandvik, M., Garmann, N. G. & Tkachenko, E. (2014): Synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø i barnehagen i tidsrommet 2006-2014 , Høgskolen i Oslo og Akershus
Egeberg, E. (2016): Minoritetsspråk og flerspråklighet – En håndbok i utredning og vurdering , Cappelen Damm Akademisk.
NOU 2016:18 Hjertespråket – Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk
St.meld. nr. 35 (2007-2008), Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk
Vonen, A. (uten årstall): Leseopplæring for døve elever , Norsk logopedlag sine nettsider: http://norsklogopedlag.no/leseopplaering-dove/