🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring om forslag om endring i barnehageloven - språkkrav

Åfjord kommune

Departement: Familiedepartementet
Høringssvar angående krav til norskspråklig kompetanse Dato: 08.06.2017 Svartype: Med merknad 1: Begrepet assistent er konsekvent brukt, ikke fagarbeider. Vi synes at ordet «fagarbeider» må brukes konsekvent i tillegg til assistent, pga at det er reelle yrkesgrupper i barnehagen. 2: Dette er et stort dokument som anbefales komprimert. Det blir brukt mange ord for å fortelle lite. Ut i fra en logopeds tilbakemeldinger til oss om betydningen av barnehagen som språkarena, bekrefter det betydningen av voksnes språkferdigheter og kunnskap om norskspråket i samspill med barna. Det er viktig at barnehagemyndigheter er seg dette ansvaret bevisst ved ansettelser. Barnehagen som språkarena. (Uttalelse fra logoped) Språkferdigheter hos barn har vist seg å være betydningsfull når det gjelder utvikling av god helse og fungering i voksenlivet. Språkferdigheter er en essensiell faktor i alle typer av menneskelig samhandling. Språklige ferdigheter er avgjørende for at det enkelte barn skal nå et språknivå, og at de skal tilegne seg kommunikativ kompetanse som gjør det mulig å fungere i læresituasjoner, og senere en optimal fungering i yrkesliv. Barn i barnehagealder er i en kritisk periode når det gjelder språkpåvirkning. Med kunnskap om konsekvensen av dårlig språkfungering, følger betydningen av å støtte barns språk- og kommunikasjonsutvikling på en optimal måte. Barnehageperioden har vist seg å være spesielt betydningsfull, og har en nøkkelrolle med tanke på utvikling av barns språkfunksjon (Vulchanova m.fl 2012). Barn som er spesielt sårbare i sin språkutvikling er barn fra etniske minoriteter, barn fra familier med lav sosioøkonomisk status og barn med språk- og lærevansker. Vi opplever stadig økende antall minoritetsspråklige barn og foreldre i barnehagen, noe som gjør dette ekstra komplisert. Det påvirker viktigheten av norskkunnskap, og forståelse for norskspråket hos personalet. Hverdagskommunikasjon og samhandling med andre er nøkkelen til å forstå hvordan språkfunksjonen etableres og tilegnes, og hvordan barn utvikler kunnskap. Nyere forskning viser resultater som peker på at menneskelig kognisjon, inkludert språkfunksjon, har utgangspunkt i barnets erfaringer og utvikles gjennom samspill med miljøet. Det er også igangsatt forskning som ser på «Barnehagen som språkarena», og som forsøker å avdekke faktorer med positiv og negativ påvirkning på førskolebarns språkutvikling (Mila Vulchanova, NTNU). Faktorer som har betydning for språkutvikling:   ALDER: Vi lærer språk bedre og raskere i barndommen. I denne perioden av utviklingen påvirkes hjernen spesielt sterkt av opplevelser som språkeksponering. Barn sanser språk lenge før de er i stand til å produsere ord, denne sansingen danner grunnlag for tilegnelse av et spesifikt språksystem. EKSPONERING TIL SPRÅK I OMGIVELSENE: Hvor mye språk blir barnet utsatt for (kvantitet), Hvor variert er språket (kvalitet). Kvantitet er viktig med tanke på at barnet skal «bades» i språk, mens kvalitet på «input» blir avgjørende for resultatet av språkeksponeringen. Denne kunnskapen fører til en antakelse om at den som ikke bruker norsk som morsmål, ikke bør snakke norsk til barn som er i språkinnlæringsfasen for norsk språk. Det er viktig at personalet som arbeider i barnehagen har kunnskap og kompetanse om barns språk, språkutvikling, og at de har en egen språkfungering som tilsvarer morsmålfunksjon. To norske studier viser til resultater hvor betydningen av kvalitet og kvantitet av språkeksponering fra lærere/voksne har betydning for fratidig språklig fungering (Aukrust, 2007). 3: Vi er enige i det som står beskrevet om muntlig nivå B1 og skriftlig nivå A2. Det gir et godt grunnlag for å kunne starte et arbeidsforhold, da vi stadig opplever stadig strengere krav til skriftlig dokumentasjon. Jf høringsnotat punkt 2.2.6 – behov for dispensasjoner – vi synes ikke det skal være mulig med dispensasjon.     Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"