🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring om forslag til endringer i Forskrift om rettigheter og bruk av tvang unde...

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Departement: Likestillingsdepartementet
Endringer i rettighetsforskriften Dato: 07.06.2017 Svartype: Med merknad Fylkesmannen i Aust og Vest-Agder har mottatt og med interesse lest forslag til endringer i rettighetsforskriften § 24.  Fylkesmannen forstår det slik at forslaget om å kunne inndra elektroniske kommunikasjonsmidler for inntil 8 uker kun kan skje fra inntakstidspunktet. Praktiseringen av § 24 har til nå vært at den helt unntaksvis benyttes ved inntak, på grunn av minste inngreps prinsipp etter § 12. For en ny ungdom som man har lite erfaring med er det vanskelig å forsvare at mindre inngripende tiltak ikke er tilstrekkelige. I endringsforslaget nevner departementet at slikt vedtak kun skal tillates hvor tungtveiende grunner nødvendiggjør dette. Som eksempel nevner departementet ungdom med omfattende rusproblemer. Rundskriv Q-19/2012 nevner imidlertid også prostitusjon og kriminalitet som tilsvarende eksempler.  Vi tror at å begrunne en inndragning ut fra formålet med plasseringen/behandlingsopplegget vil være for lett for institusjonene og at en derfor vil stå i fare for å få en praksis der 8 uker uten elektroniske kommunikasjonsmidler vil bli anvendt i flere tilfeller enn det departementet har hatt til hensikt.  Vi tenker således at det bør tydeliggjøres i forskriftsteksten at inndragning for inntil 8 uker ved inntak fortrinnsvis gjelder hos ungdom med omfattende rusproblemer. Bestemmelsen slik den er foreslått legger opp til for vanskelige vurderinger og mulighet for ulik tolkning, jf. ovenfor. Departementet skriver på s. 5 pkt. 4.1, 3. avsnitt, siste setning: «Dette innebærer at prinsippene om barnets beste, barnets rett til optimal utvikling og barnets rett til å bli hørt skal være kartlagt, vurdert og tillagt behørig vekt i hver enkelt avgjørelse om bruk av tvang. Fylkesmannen er enig i dette, men erfarer at det er vanskelig å få dette inn i de vurderinger som ligger til grunn for et vedtak om tvangsbruk. Prinsippene gjelder for så vidt all tvangsbruk etter forskriften og burde således presiseres i en egen bestemmelse som sier noe om de vurderingsmomenter som alltid må være med i et vedtak. Fylkesmannen erfarer f.eks. at barnets uttalelse om tvangsbruken institusjonen ønsker å iverksette, er fraværende i vurderingen i vedtaket om tvangsbruk. Disse fremkommer kun i en eventuell klage fra barnet. Fylkesmannen minner om at vi ikke er tillagt opplæringsansvar knyttet til rettighetsforskriften for institusjonene, kun råd og veiledning. Det er således vanskelig å få kunnskapen om dette ut på en effektiv måte til institusjonene og vi har pr i dag ikke en praksis der vi opphever tvangsbruken der barnet ikke er hørt forut for tvangsbruken. Vi ber om at disse vurderingene tydeliggjøres, slik at det fremgår av forskriften at dette er en del av vurderingen forut for vedtak om tvangsbruk. Institusjonen kan dermed i større grad lese seg til hvilke vurderinger som må tas.  Slik forslaget fremstår, mener Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder at inndragning av elektroniske kommunikasjonsmidler i 8 uker fra inntak er for lenge.  Dersom det er mulig å endre forskriftsteksten, slik at en i større grad sikrer at denne inndragningen skjer unntaksvis og kun der tungtveiende grunner nødvendiggjør et slikt inngrep, mener vi at det er forsvarlig å beholde forslaget om 8 uker.  Avslutningsvis har Fylkesmannen følgende kommentar til rettighetsforskriften § 24. Bestemmelsen legger opp til at man først skal nekte bruk og dersom beboeren ikke retter seg etter dette, kan elektroniske kommunikasjonsmidler inndras. Det å nekte bruk er et alternativ som er vanskelig å gjennomføre. Institusjoner i Agder melder tilbake at å nekte bruk ofte skaper konfliktsituasjoner og utløser akutte faresituasjoner etter § 14. Vi foreslår derfor at dette alternativet tas bort. Dersom det er tilstrekkelig å nekte bruk kan begrensning skje med hjemmel i omsorgsansvaret etter § 11. Det er derfor tilstrekkelig å regulere inndragning i § 24.  Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"