Stiftelsen Klokkergården

Høringsvar fra Stiftelsen Klokkergården Dato: 09.06.2017 Svartype: Med merknad   Høringssvar fra Stiftelsen Klokkergården til forslag til endringer i forskrift av 15. november 2011 nr. 1103 om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften)   Stiftelsen Klokkergården har lang erfaring med ungdom som plasseres i hht. vedtak i Lov om barneverntjenester § 4-24 og § 4-26 på bakgrunn av rus- og atferdsvansker. Ved forrige endring med ikrafttredelse mars 2012 var vi i Stiftelsen Klokkergården spent på hvordan endringen ville påvirke vårt behandlingsmandat. De fleste ungdommer som plasseres i Stiftelsen Klokkergården har motsatt seg plassering og har ikke et realistisk syn på eget hjelpebehov. Det er en krevende situasjon å etablere en god behandlingsrelasjon til noen som mener de ikke er i behov av hjelp. Etter endringen i 2012 som gjaldt elektroniske kommunikasjonsmidler, ble det både vanskeligere og mer tidkrevende å komme i behandlingsposisjon til ungdommene.   Ungdommene som kommer til oss har omfattende problematikk med flere risikoområder for skjevutvikling. De har gjerne opplevd grov omsorgssvikt, fysisk og psykisk mishandling, seksuelle overgrep, mobbing, mislykket skolegang og traumer som erfaringer fra et rusnettverk medfører. Da det også har skjedd en vesentlig endring i oppholdstiden ved at akutt/annen institusjonsplassering skal iberegnes tiden i et § 4-24 vedtak, vil det i praksis kunne si at vi har 8 måneder til å oppnå det samme som vi tidligere hadde 12 måneder på. Det vi ønsker å oppnå er at ungdommen skal bli motivert til videre frivillig behandling etter endt vedtak, inntil de er klare for å mestre et rusfritt liv og være en ressurs for samfunnet.   Stiftelsen Klokkergården stiller seg positiv til at det inntas i rettighetsforskriften § 24 at vedtak kan treffes for inntil 8 uker.   Stiftelsen Klokkergården ønsker å benytte anledningen til utale seg om hvilke utfordringer lovteksten i § 24 gir oss i hverdagen.   Det framgår av lovteksten: «Institusjonen kan nekte beboeren å bruke elektroniske kommunikasjonsmidler dersom det er nødvendig av hensyn til behandlingsopplegget eller formålet med plasseringen».  Den neste setningen i lovteksten er den som skaper størst utfordring i praktisk utøvelse: «Institusjonen kan inndra det elektroniske kommunikasjonsmiddelet dersom beboeren ikke retter seg etter institusjonens avgjørelse om å nekte bruk.»   Stiftelsen Klokkergården jobber aktivt med å ha et bevisst forhold til bruk av tvang, og ønsker i samarbeid med ungdommene å løse utfordringene framfor å bruke tvangsmulighetene rettighetsforskriften åpner opp for. Likevel ser vi i enkelte situasjoner at dette ikke er tilstrekkelig, der Stiftelsen Klokkergården må ta vurderinger ut fra barnets beste som medfører bruk av tvang. Når vi vurderer bruk av § 24 i rettighetsforskriften skiller vi gjerne mellom to hendelsesforløp når vi skal ta en avgjørelse om å fatte et vedtak.            Hendelsesforløp 1:   Når en over tid ser at behandlingsprosessen stopper opp, observerer negativ endring av atferd, hyppig forsovelse og lignende. I slike tilfeller der institusjonen har begrunnet mistanke til at elektroniske kommunikasjonsmidler er årsaken til negativ utvikling vil en måtte vurdere å fatte et vedtak om nekt av elektroniske kommunikasjonsmidler.    Ved dette hendelsesforløpet vil vi alltid i forkant være i dialog med ungdommen rundt våre bekymringer for at elektronisk kommunikasjonsmiddel tar fokuset bort fra behandlingen. En forsøker å få til et samarbeid med ungdommen og komme til en løsning der ungdommen selv tar større ansvar for at det elektroniske kommunikasjonsmiddelet ikke virker negativt inn på behandlingsprosessene. Er ungdommen ikke villig til å ta dette ansvaret vil neste steg være å begrense ut fra institusjonens omsorgsansvar jmf. § 11 i Rettighetsforskriften.   Med enkelte ungdommer klarer vi ikke å etablere dette samarbeidet av ulike årsaker. Vi har også erfaring med ungdom som nekter å forholde seg til begrensninger gitt etter § 11. I de situasjonene en institusjon må gå til det skritt å bruke tvang for å sikre beboer forsvarlig behandling, har det med unntak av akutte situasjoner blitt forsøkt å løse utfordringen i samarbeid med beboer og med mindre inngripende tiltak som har vist seg og ikke føre fram.   Det vil i slike situasjoner være nødvendig å begrense bruk av elektronisk kommunikasjonsmiddel ut fra hensyn og formålet med plasseringen. I følge loven skal vi da fatte et vedtak om nekt av bruk, men vi kan ikke inndra kommunikasjonsmiddelet før vi avdekker at ungdommen ikke retter seg etter institusjonens avgjørelse om nekt av bruk.  Selv med en faglig begrunnelse ut fra hensynet til behandlingsopplegget og formålet med plasseringen, samt at mindre inngripende tiltak ikke har ført fram, skal likevel ungdommen fortsette å ha kommunikasjonsmiddelet. Dette er noe som er vanskelig for oss å forstå, vanskelig å forklare for ungdommen, og det framstår som paradoksalt. Enkelte ungdommer har sagt at de opplever det som provoserende at de ikke får bruke telefonen, men likevel kan ha telefonen som før.  Dette har ført til flere konfliktsituasjoner med ungdommene, og en øking i konfliktnivået.  Tiden blir brukt til å avdekke om ungdommen forholder seg til nekten eller ikke, det oppleves som en ”katt og mus lek” som ikke er formålstjenlig med tanke på relasjonsbyggingen til ungdommen. En ungdom som er informert om at institusjonen kan inndra kommunikasjonsmiddelet om de ikke forholder seg til nekten som er gitt, vil ikke ta opp telefonen og bruke den rett foran øynene på ansatte etter å ha fått et vedtak om nekt av bruk. All vår erfaring er at denne bruken vil foregå i det skjulte for ansatte. Ungdommer hos oss har i etterkant fortalt hvordan de har brukt telefonen selv om de har hatt nekt. Det er ingen problem å bruke telefon når en er på toalettet, om natten, eller finne andre muligheter når ansatte ikke er tilstede. Disse innrømmelsene kommer når ungdommene selv har fått innsikt i sine egne hjelpebehov og er motivert for behandling.   Stiftelsen Klokkergården opplever det som et stort ansvar å ilegge en beboer ansvaret for at vedtaket om nekt blir overholdt. Dette er, slik vi ser det, et ansvar som kan virke mer ødeleggende enn fremmende for ungdommer med rus- og atferdsproblematikk.   I tillegg skaper ordlyden i lovteksten flere dilemmaer, både av etisk og praktisk art. Som institusjon skal vi også ivareta ungdommens integritet. Vi i Stiftelsen Klokkergården undrer oss da over hvor grensene går for hva som er ok for å kunne følge opp vedtaket om nekt av bruk. Hva skal til for å kunne dokumentere at ungdommen ikke retter seg etter nekt om bruk? Hvor langt skal vi måtte gå i våre observasjoner av ungdommene for å legitimere et vedtak. Dette mener vi bryter med å ivareta ungdommens integritet og retten til et privatliv.       Hendelsesforløp 2:   I akutte situasjoner der institusjonen avdekker: rømmingsplaner, kjøp og salg av narkotika, tilbakeføring etter rømming, ungdommen blir kontaktet av tidligere overgripere og utsettes for trusler og lignende.   I motsetning til hendelsesforløp 1 gjelder dette situasjoner som er mer akutte. Her har en i forkant ikke samme mulighet til å ivareta prinsippet om at minste form for inngripen skal forsøkes før bruk av tvang.  Situasjonen rundt ungdommen blir da vurdert å være så alvorlig at det er institusjonen sitt ansvar og skjerme og ivareta ungdommen fra å utføre negative handlinger eller bli utsatt for negative handlinger.   Stiftelsen Klokkergården har kollektiv i 3 fylkeskommuner. Vi har erfart at fylkesmannen har ulik forståelse av lovteksten. Kollektivene i den ene regionen til Stiftelsen Klokkergården hadde ikke mulighet til å gå til direkte inndragelse av elektronisk kommunikasjonsmiddel, selv ikke i situasjoner der det faglig ble vurdert at formålet med plasseringen, ungdommens sikkerhet og sikkerheten til de andre beboerne ble satt i fare. Regionen ble av fylkesmannen pålagt å følge lovteksten der det klart framgår at inndragning kun kan skje dersom beboeren ikke retter seg etter institusjonens avgjørelse om å nekte bruk. Fylkesmannen løftet denne problemstillingen opp til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Avklaringen fra Bufdir kom 29. mai 2015. I svaret fra Bufdir går det fram at i enkelte situasjoner vil det være nødvendig å foreta nekt og inndragning av elektroniske kommunikasjonsmiddel i samme hendelsesforløp. Her opplever vi i Stiftelsen Klokkergården at den skjønnsmessige vurderingen dette krever, blir tolket svært ulikt fra region til region. En savner derfor klarere/tydeligere holdning/retningslinjer/rundskriv til hva som skal være gjeldende føringer. Vi ser at de ungdommene vi arbeider med ikke er tjent med dette ansvaret og vi opplever at dette strider mot prinsippet om «barnets beste».   Ved nekt av elektronisk kommunikasjonsmiddel er det fra Stiftelsen Klokkergården sin side viktig å presisere at vi ønsker å skjerme ungdommen fra å utføre negative handlinger, hindre ungdommen å bli utsatt for negative handlinger og hindre negativ påvirkning fra rusnettverk/ kriminelt nettverk. Ved inntak av ungdommer etterstreber vi å få kartlagt positivt nettverk i samarbeid med foreldre og barneverntjenesten for hver enkelt ungdom.   I situasjoner der en har funnet det nødvendig å fatte vedtak på nekt av bruk av kommunikasjonsmiddel, vil ungdommen ha mulighet til å ha kontakt med godkjent positivt nettverk via stiftelsen sine telefoner.     Det er et ønske fra Stiftelsen Klokkergården at en nå samtidig ser på formuleringen/forståelsen av følgende setning i lovteksten på bakgrunn av de praktiske utfordringene det gir i hverdagen: «Institusjonen kan inndra det elektroniske kommunikasjonsmiddelet dersom beboeren ikke retter seg etter institusjonens avgjørelse om å nekte bruk.»       Med vennlig hilsen Stiftelsen Klokkergården       Kristin Holmemo                                                               Jannicke Nordbø daglig leder                                                                       regionleder vest       Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"