Høringssvar fra Rana kommune- forskrift om arbeidstid for avlastere. Dato: 09.06.2017 Svartype: Med merknad Det vises til Arbeids- og sosialdepartementets forslag til forskrift om arbeidstid for avlastere – høringsbrev datert 28.04.2017. Omlegging av avlasterordningene fra oppdragsavtaler til arbeidsavtaler har betydelige konsekvenser, både økonomisk, administrativt og organisatorisk. Rana kommunes vurdering er at det vil være svært utfordrende å opprettholde privat avlastning på samme nivå som i dag. Det er bekymringsfullt at de økonomiske konsekvensene ved forslaget ikke er utredet og synliggjort. Rana kommune har forventninger til at departementet legger til rette for privat avlastning med utgangspunkt i et brukerperspektiv. Departementet bes også vurdere behov for å tilføre kommunene midler for å sikre at ordningene blir opprettholdt på samme nivå som i dag. Etter vårt syn løser ikke Departementets forslag de reelle problemene som avlaster II dommen medfører. Hovedproblemet er at avlastere skal regnes som arbeidstakere og ikke oppdragsgivere. Hvis en først blir definert som arbeidstaker, følger det andre og universelle rettigheter og plikter etter reglene i arbeidsmiljøloven. Det vil kun unntaksvis være mulig å endre deler av disse rettighetene ved å lage forskrifter som unntar avlastere fra enkelte deler av arbeidsmiljøloven. Grunnleggende rettigheter som arbeidstaker vil fremdeles gjelde. Eksempelvis rett til fast tilsetting, regler om saklig oppsigelse og plikt til å vurdere annet arbeid i kommunen når arbeidet faller vekk, omplasserings- og sykdomstilrettelegging ved sykdom, lønn under sykdom fra arbeidsgiver, ferielønn og ferierettigheter, arbeidstid/turnusplaner, hviletid, overtid, lønnsutvikling, pensjon, osv. Det samme gjelder rettigheter som følge av tariffavtale. Forslaget medfører økte kostnader for kommunen, redusert kvalitet på tjenesten, vansker med å rekruttere avlastere, mer byråkrati og dårligere ordninger for arbeidstakere i kommunen som tar på seg et tilleggsoppdrag som avlaster. Det eneste som kan løse saken varig er at loven endres og gjør det mulig å anse avlastere som oppdragstakere med klart definerte rettigheter og plikter. Videre skaper departementets forslag følgende problemer: En ansatt i kommunen i 100 % stilling kan ikke samtidig være avlaster der kommunen er oppdragsgiver. En ansatt i kommunen som jobber fredager kan ikke være helgeavlaster da dette medfører hviletid på fredager før helgeavlastningen starter. Dersom en ansatt som er helgeavlaster blir vekket om natten av et barn det er avlaster for, utløser dette aktiv tjeneste og overtid fordi det blir et brudd på den «passive tjenesten» som er definert inn i arbeidstiden. En avlaster kan ikke være ferieavlaster fordi dette innebærer sammenhengende tjeneste langt utover den arbeidstid som er definert av departementet. Når oppdraget avsluttes fordi bruker/barnet ikke har behov lenger, kreves lang oppsigelsestid, utbetaling av lønn i oppsigelsestiden (selv om barnet ikke er der lenger) og ikke minst saklig grunn for oppsigelsen og plikt til å finne annet likelydende eller passende arbeid. Dette kan innebære å kanalisere overtallige avlastere inn på nye brukere, der disse kanskje i utgangspunktet ikke ønsker vedkommende. Det samfunnsnyttige i å gjøre en ekstrainnsats for barn og andre som trenger avlastnings- eller besøkshjem forsvinner. En oppgave som i dag løses av mange som har en tilknytning/nær relasjon til bruker ved siden av å være i fast arbeid. Det vises ellers til KS’ høringssvar sendt til departementet 07.06.17 som går grundig inn på de ulike konsekvensene av foreslått forskrift om arbeidstid for avlastere. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
