Gode grep for å sikre kapasitet og kort saksbehandlingstid
Revisorforeningen mener at Finanstilsynets forslag om sammensetning og organisering av Finanstilsynsklagenemnda inneholder noen gode grep for å sikre kapasitet og kort saksbehandlingstid. Det er fornuftig at det oppnevnes et relativt høyt antall medlemmer av klagenemnda, og at de enkelte klagesakene normalt avgjøres i avdeling/utvalg med tre medlemmer. Finanstilsynet foreslår ti medlemmer. Hensynene til bred kompetanse og representasjon i klagenemenda (se nedenfor), kan tilsi et enda noe høyere antall.
Når særlige grunner tilsier det, typisk i saker som reiser uavklarte eller prinsipielle spørsmål, bør klagesaker kunne behandles i samlet nemnd, eventuelt i forsterket avdeling med fem medlemmer, slik Finanstilsynet foreslår.
Når særlige grunner tilsier det, typisk i saker som reiser uavklarte eller prinsipielle spørsmål, bør klagesaker kunne behandles i samlet nemnd, eventuelt i forsterket avdeling med fem medlemmer, slik Finanstilsynet foreslår.
Tilliten til klagenemndas avgjørelser – balansert representasjon
Både Finanstilsynslovutvalget og Finanstilsynet trekker frem betydningen av tilliten til klagenemndas avgjørelser. Vi er helt enige når Finanstilsynet skriver:
«Det er viktig at nemnda bemannes på en måte som innebærer at kvaliteten på avgjørelsene i klagesaker opprettholdes på et høyt nivå når klagesaksbehandlingen overføres til klagenemnd. Kvalitativt gode avgjørelser er en forutsetning for tilliten til avgjørelsene og kan redusere behovet for domstolsbehandling ved at partene i større grad aksepterer nemndas vurderinger.»
Revisorforeningen mener at forslaget er for svakt med tanke på å sikre slik tillit og aksept. Vi mener at det er nødvendig å sikre at også utøvere av tilsynspliktig virksomhet oppnevnes som medlemmer av nemnda. Balansert representasjon er i tråd med anerkjente rettspleieprinsipper for domstoler og klageorganer. I saker for domstolene benyttes det fagkyndige meddommere i rettssaker der dette er aktuelt. Fagkyndige meddommere vil oftest være praktiserende utøvere innenfor det fagfeltet saken gjelder, for eksempel oppnevnes normalt en praktiserende revisor som fagkyndig meddommer i erstatningssaker mot revisor som gjelder brudd på faglige normer. I Klagenemnda for revisor-, regnskapsfører- og inkassosaker (KRRI) har det vært viktig å ha praktiserende revisorer og regnskapsførere som medlemmer nettopp for å sikre forsvarlig faglighet, tillit og aksept til nemndas avgjørelser. Prinsippet er også gjennomført i klageordningen etter den nye advokatloven. Advokatnemnda, som skal behandle klager over Advokattilsynets avgjørelser og såkalte disiplinærklager, skal i den enkelte klagesak settes sammen med en dommer, en representant for allmenne interesser og en praktiserende advokat. Finanstilsynet overser dette sentrale hensynet når de uten forbehold uttaler:
«Nemnda må bemannes på en måte som innebærer at den opptrer, og oppfattes å opptre, uavhengig av aktørene i markedet. […] Ved sammensetning av nemnda må derfor behovet for kompetanse veies opp mot hensynet til bransjeuavhengighet og tilliten til at tilsynet med markedet utføres av en instans uten subjektive interesser i resultatet av avgjørelsene. Sistnevnte hensyn taler mot å tillate personer med aktive roller i markedet som medlemmer av nemnda, for eksempel ansatte i foretak under tilsyn av Finanstilsynet eller advokater med aktive roller i markedet.»
Uavhengighet fra aktørene i den tilsynspliktige virksomheten sikres ved at flertallet i nemnda ikke kan ha aktiv bransjetilknytning. Prinsippet bør være at et flertall av nemndsmedlemmene ikke har aktiv tilknytning til den tilsynspliktige virksomheten, mens et mindretall skal være erfarne og fortrinnsvis praktiserende utøvere av slik virksomhet. Dette hensynet har særlig vekt der hvor Finanstilsynet fører tilsyn med profesjonsutøvere med personlig godkjenning. Avdelingene som avgjør de enkelte klagesakene bør settes sammen med en juridisk kompetent leder, ett medlem som representerer allmenne interesser og ett medlem som representerer den bransjen som saken gjelder.
Antallet nemndsmedlemmer med bransjetilknytning må være tilstrekkelig til at all tilsynspliktige virksomhet er dekket.
«Det er viktig at nemnda bemannes på en måte som innebærer at kvaliteten på avgjørelsene i klagesaker opprettholdes på et høyt nivå når klagesaksbehandlingen overføres til klagenemnd. Kvalitativt gode avgjørelser er en forutsetning for tilliten til avgjørelsene og kan redusere behovet for domstolsbehandling ved at partene i større grad aksepterer nemndas vurderinger.»
Revisorforeningen mener at forslaget er for svakt med tanke på å sikre slik tillit og aksept. Vi mener at det er nødvendig å sikre at også utøvere av tilsynspliktig virksomhet oppnevnes som medlemmer av nemnda. Balansert representasjon er i tråd med anerkjente rettspleieprinsipper for domstoler og klageorganer. I saker for domstolene benyttes det fagkyndige meddommere i rettssaker der dette er aktuelt. Fagkyndige meddommere vil oftest være praktiserende utøvere innenfor det fagfeltet saken gjelder, for eksempel oppnevnes normalt en praktiserende revisor som fagkyndig meddommer i erstatningssaker mot revisor som gjelder brudd på faglige normer. I Klagenemnda for revisor-, regnskapsfører- og inkassosaker (KRRI) har det vært viktig å ha praktiserende revisorer og regnskapsførere som medlemmer nettopp for å sikre forsvarlig faglighet, tillit og aksept til nemndas avgjørelser. Prinsippet er også gjennomført i klageordningen etter den nye advokatloven. Advokatnemnda, som skal behandle klager over Advokattilsynets avgjørelser og såkalte disiplinærklager, skal i den enkelte klagesak settes sammen med en dommer, en representant for allmenne interesser og en praktiserende advokat. Finanstilsynet overser dette sentrale hensynet når de uten forbehold uttaler:
«Nemnda må bemannes på en måte som innebærer at den opptrer, og oppfattes å opptre, uavhengig av aktørene i markedet. […] Ved sammensetning av nemnda må derfor behovet for kompetanse veies opp mot hensynet til bransjeuavhengighet og tilliten til at tilsynet med markedet utføres av en instans uten subjektive interesser i resultatet av avgjørelsene. Sistnevnte hensyn taler mot å tillate personer med aktive roller i markedet som medlemmer av nemnda, for eksempel ansatte i foretak under tilsyn av Finanstilsynet eller advokater med aktive roller i markedet.»
Uavhengighet fra aktørene i den tilsynspliktige virksomheten sikres ved at flertallet i nemnda ikke kan ha aktiv bransjetilknytning. Prinsippet bør være at et flertall av nemndsmedlemmene ikke har aktiv tilknytning til den tilsynspliktige virksomheten, mens et mindretall skal være erfarne og fortrinnsvis praktiserende utøvere av slik virksomhet. Dette hensynet har særlig vekt der hvor Finanstilsynet fører tilsyn med profesjonsutøvere med personlig godkjenning. Avdelingene som avgjør de enkelte klagesakene bør settes sammen med en juridisk kompetent leder, ett medlem som representerer allmenne interesser og ett medlem som representerer den bransjen som saken gjelder.
Antallet nemndsmedlemmer med bransjetilknytning må være tilstrekkelig til at all tilsynspliktige virksomhet er dekket.
Klager bør ikke kunne avgjøres av kun to nemndsmedlemmer
Etter vårt syn er det ikke heldig å åpne for at klager kan behandles i avdeling der kun to av tre nemndsmedlemmer møter, jf. forslaget om at nemnda er vedtaksfør dersom et flertall av de innkalte møter. Det kan heller vurderes å oppnevne varamedlemmer for å hindre forsinkelser i saksbehandlingen.
Klagenemndas sekretariat
Etter Revisorforeningens syn, vil det være en fordel med en fast ansatt erfaren revisor i sekretariatet. Vi anser at det vil være en styrke for sekretariatet, også med tanke på andre klagesaker enn de som gjelder revisorer.
Sekretariatet bør også knytte til seg eksterne fageksperter som kan bistå i saksforberedelsen. Vi slutter oss til Finanstilsynets forslag om at nemnda kan innhente bistand fra sakkyndige ved behov. Terskelen for å innhente sakkyndig bistand bør ikke være veldig høy, spesielt i klagesaker som gjelder brudd på faglige normer.
Sekretariatet bør også knytte til seg eksterne fageksperter som kan bistå i saksforberedelsen. Vi slutter oss til Finanstilsynets forslag om at nemnda kan innhente bistand fra sakkyndige ved behov. Terskelen for å innhente sakkyndig bistand bør ikke være veldig høy, spesielt i klagesaker som gjelder brudd på faglige normer.
Avslutning
Sammensetning av klagenemnda basert på balansert representasjon av interesser, vil etter vårt syn være til det beste for å sikre gode og riktige avgjørelser med høy tillit både blant partene, bransjeaktørene og i allmennheten.
kk@revisorforeningen.no
kk@revisorforeningen.no