Høringssvar - forslag til forskrift til statsansattloven Dato: 22.05.2017 Svartype: Med merknad Det vises til departementets høringsbrev av 10. april 2017 med utkast til forskrift til ny lov om statens ansatte – statsansatteloven. Høgskolen i Oslo og Akershus har følgende kommentarer til forskriftsutkastet: 3.1 Arbeidstakere som helt unntas fra loven Det har alltid vært, og er fortsatt, uklart for oss hva som menes med ‘forelesere’ i utkast til forskrift § 2 e) (någjeldende forskrift § 1 L). Dagens forskrift hadde tidligere også en unntak for ‘timelærer’. Dette unntaket ble fjernet ved en endring i forskriften i 2011 uten at distinksjonen mellom en timelærer, en foreleser eller en hjelpelærer for den sakens skyld, ble drøftet. Vi benytter oss i stor grad av det vi kaller timelærere. Dette er midlertid ansatte undervisere som er ansatt i mindre enn 37,5% stilling og som underviser studentene på timelønnsbasis. Disse lærerne har gjerne ansettelse andre steder eller er selvstendig næringsdrivende og har således en nærhet til arbeidslivet som anses viktig i undervisningen i våre fag. I tillegg til dette benytter vi i noen grad også gjesteforelesere. Disse er, i motsetning til timelærerne, hyret inn for å holde helt enkeltvise forelesninger eller klart avgrensede, korte forelesningsserier som gjerne ikke er avgjørende for at studentene skal kunne ta eksamen. De utgjør altså et supplement til den ordinære undervisningen. Til forskjell fra timelærerne som vi anser som ordinære arbeidstakere hos oss, er gjesteforeleserne oppdragstakere og som sådan faller de ikke inn under verken tjenestemannsloven eller arbeidsmiljøloven. Hittil har vi i vårt personalreglement hatt unntak fra kunngjøringsplikten for tilsetting i stillinger som ikke overstiger 37,5% stilling med hjemmel i tjml § 2. Denne hjemmelen er som kjent fjernet fra den nye statsansatteloven og vi vil være prisgitt å bruke hjemmelen for ansettelse i mindre enn 6 mnd (alternativt 1 år dersom vi får dette inn i det vårt personalreglementet) for å fortsatt kunne ansette timelærere uten forutgående utlysning. Hvis forskriften skal inneholde unntak fra loven for visse arbeidstakere innenfor denne kategorien ser vi altså et større behov for å gjeninnføre unntaket for timelærere enn for å beholde unntaket for forelesere. 3.2 Arbeidstakere som delvis unntas fra loven Vi støtter forslag til unntak fra kvalifikasjonsprinsippet, reglene om offentlig kunngjøring og ansettelse for personer som skal utføre oppdrag som er eksternt finansiert. Det er avgjørende at disse ansettelsene kan foretas uten forutgående utlysning og uten normal ansettelsesprosedyre da oppdragsmidlene som hovedregel er knyttet opp til at (en) bestemt(e) person(er) utfører oppdraget. Med hard konkurranse om oppdragsmidler og gode kandidater er det også behov for å kunne gjennomføre disse ansettelsene raskt. 6 Nærmere regler om annen passende stilling HiOA støtter departementets forslag til å angi regler om ‘annen passende stilling’ i forskriften og til de konkrete forslag som departementet fremmer i den forbindelse. 7.2 Stillinger som ansatte ikke kan hevde fortrinnsrett fra Vi støtter forslaget om at midlertidig ansatte ikke skal kunne hevde fortrinnsrett til ansettelse i staten eller til utvidet stilling. Departementet ber konkret om innspill til om timelærere og deltidsansatte i stillinger i universitets- og høgskolesektoren skal unntas fra fortrinnsretten for deltidsansatte. Timelærere vil normalt sett være midlertidig ansatt og dermed allerede unntatt fra fortrinnsretten for deltidsansatte. Timelærere er imidlertid ikke sakkyndig vurdert ved ansettelse og det er derfor uheldig om en timelærer, som har fått krav på fast ansettelse på grunnlag av for eksempel 3-årsregelen, skal ha rett til utvidet stilling. Vi mener derfor at et slikt unntak er fornuftig. 7.3 Stillinger som tidligere ansatte ikke kan hevde fortrinnsrett til HiOA støtter departements forslag til unntak fra fortrinnsretten til visse type stillinger og mener de stillingene det er gjort unntak for dekker behovet. Når det gjelder begrensning i fortrinnsretten i forhold til ‘høyere lønte stillinger’ eller ‘høyere (rangert) stilling’, vil vi foreslå formuleringen ‘stilling på høyere nivå’ som et bedre og mer dekkende begrep. Videre er vi usikre på om det er hensiktsmessig å angi en konkret %-andel som kan legges til stillingsbrøken i tidligere stilling, da vi mener at dette bør være en del av en helhetsvurdering av om stillingen anses som ‘annen passende stilling’. Vi støtter at det ikke skal kunne hevdes fortrinnsrett til undervisnings- og forskerstillinger ved universiteter og høgskoler da disse stillingene skal besettes etter sakkyndig vurdering. 8 Søkere med funksjonsnedsettelse HiOA har nøye vurdert departementets forslag til endrede regler for søkere med funksjonsnedsettelse og ser noen utfordringer knyttet til disse. For det første er det flere elementer som bidrar til at denne gruppen søkere potensielt blir større enn den er i dag – både det at kravet til å være eller bli uten arbeid fjernes og at det ikke lenger skal stilles krav til være registrert som yrkeshemmet/oppebære uførepensjon. Særlig det første elementet, sammenholdt med kravet om ‘tilnærmet like godt kvalifisert’ (se kommentar under), mener vi vil gjøre det vanskeligere heller enn lettere for arbeidsledige søkere med nedsatt funksjonsevne å komme i arbeid. De vil nå måtte konkurrere ikke bare med funksjonsfriske søkere, men også med andre funksjonshemmede som vil ha det fortrinn at de har (fersk) arbeidserfaring – noe som det gjennom det skjerpede kvalifikasjonskravet (og for så vidt lovfestingen av kvalifikasjonsprinsippet) skal legges vekt på i vurderingen av kvalifikasjoner. Vi ser at departementet argumenterer med at de ønsker å legge til rette for mobilitet i arbeidslivet for personer med funksjonsnedsettelse, men vi mener at dette, kanskje utelukkende, vil gå på bekostning av en svært marginalisert gruppe – personer med funksjonsnedsettelse som er eller blir uten arbeid. Vi ser også at departementets intensjoner ved å gå fra radikal til moderat kvotering for denne gruppen er gode, men tror det i praksis vil gjøre det vanskeligere for arbeidsgivere å velge en kandidat med funksjonsnedsettelse. Når arbeidsgiver skal argumentere for at vedkommende er tilnærmet like godt kvalifisert åpner det opp for en diskusjon rundt vurderingen av kvalifikasjonskravene som ikke ligger der i dag. Potensielt kan en funksjonsfrisk søker nå med forskriften i hånden hevde seg urettmessig forbigått med grunnlag i en slik vurdering. Det kan – og vi frykter vil – gjøre arbeidsgivere mer tilbakeholdende med å velge å ansette en søker med funksjonsnedsettelse, og forskriftsgivers intensjon vil dermed ikke oppfylles. 9.2 Beregning av ansettelsestid Det er langvarig praksis for at kun faktisk tjeneste medregnes i ansettelsestiden i staten og det synes hensiktsmessig å videreføre denne ordningen. For fradrag av sykefravær bør regelen, som nå, følge arbeidsgiverperioden – dvs at sykefravær kortere enn 2 uker ikke kommer til fradrag. 9.3 Sammenhengende ansettelsestid Dersom departementet velger å fastsette et konkret tidsrom for avbrudd som bryter sammenhengende ansettelsestid – for eksempel 2 uker – så bør det drøftes om dette skal gjelde selv i perioder med normal ferieavvikling osv. Det vises i den sammenheng til rettspraksis som tilsier at et opphold mellom arbeidsforhold på flere uker ikke er å anse som et avbrudd i sammenhengende ansettelsestid dersom det faller på en tid av året hvor det er normalt å avvikle ferie – for eksempel over sommermånedene eller jul/påske. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
