Dato: 06.01.2025 Svartype: Med merknad Byrådet behandlet saken i møtet 19.12.2024 sak 1341/24 og fattet følgende vedtak: 1. Byrådet avgir høringsuttalelse til «Høring - Forslag til endringer i helseforskningsloven og tilhørende regelverk» slik den fremkommer av byrådens forslag. 2. Bergen kommunes høringsuttalelse: Generelt om lovutkastet Bergen kommune mener det ville vært nyttig om høringsnotatet hadde hatt en omtale av taushetsplikt i annet lovverk enn det nevnte. Dette gjelder f.eks. straffeloven og ikke minst forvaltningsloven, som så vidt er nevnt i notatet. Denne siste balanserer hensynet til taushetsplikt i forvaltningsloven og til lovene kommentert i høringsnotatet. Eldrerådet peker innledningsvis på at norske lover lages for hele befolkningen. Dette er kommet til uttrykk i høringsnotatet ved at det vises til at loven også skal gjelde for barn og unge. Det savnes et tilsvarende fokus mot eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, og innvandrere. I forhold til siste gruppe reises det også spørsmål ved om, man i Norge i dag, i tilstrekkelig grad greier informere ut om aktuelle lover, lovendringer, og rettigheter som har relevans for dem i møte med norske helsetjenester. Slik at man i størst mulig grad kan forebygge språklige misforståelser. Kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse mener at språket i høringsutkastet til tider er komplisert, noe som kan gjøre det vanskelig for mange å skjønne hva det i praksis betyr og hvilke følger det får. Et eksempel her er en del av avsnittet om ekstern veileder på side 7 «Departementet foreslår også at det inntas en ny bestemmelse som sikrer at helsepersonell som er ekstern veileder for helsepersonell med faglig pålegg eller begrenset autorisasjon, kan få tilgang til opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av vedtaket truffet av tilsynsmyndigheten». Også eldrerådet opplever språket som vanskelig. Reglene om taushetsplikt skal leses og forstås av veldig mange mennesker med ulike bakgrunn. Det er derfor viktig at de skrives på en enkel og lettforståelig måte. Rådene savner også tydeligere føringer i forslagene som fanger opp den store utfordringen Norge står ovenfor i forhold til vekst i antall eldre i årene som kommer, og hvilke særlige forhold som da vil måtte ivaretas. Bergen kommune mener generelt at det er viktig at taushetsplikten ikke må være til hinder for å gi forsvarlig helsehjelp og ivareta pasientsikkerhet. Dette gjelder særlig i samarbeidsrelasjoner, der behovet for å dele opplysninger ikke må hindres av taushetsplikten. Samtidig er det viktig at en sikrer god kontroll med deling av opplysninger, slik at den enkeltes privatliv skjermes i størst mulig grad. De endringene som er foreslått vil kunne bidra til bedre kvalitet i helsetjenestene ved at behandlere kan få tilgang til riktig og nødvendig informasjon til riktig tid, når beslutninger skal tas. Det vises til følgende formuleringer fra departementet: «Helseopplysninger i helse- og omsorgstjenesten er underlagt taushetsplikt. Samtidig følger både en rett og plikt til å dele nødvendige og relevante helseopplysninger med helsepersonell som har tjenstlig behov for dette.» Bergen kommune erfarer både gjennom sine etater, og informasjon fra pårørende at deling av taushetsbelagt informasjon tidvis er krevende. Og at informasjonsplikten derved ikke alltid blir overholdt. Bergen kommune er i hovedsak enig i endringene som foreslåes, bl.a. «ny helsepersonelloven § 23 om tilgjengeliggjøring av opplysninger til helsehjelpsformål (punkt 4.2.2).» At det samtidig er foreslått en endring i pasientjournalloven § 21 der det gis en tydeliggjøring av at helsepersonell selv må vurdere om de har tjenstlig behov, for oppslagene de gjør i journal, gir en enklere praktisk og administrativ gjennomføring av tilgangsstyring. Fordi det er det enkelte helsepersonell som har behov for tilgangen, som er nærmerest til å vurdere situasjonen, og vurdere om det er et helserelatert formål. Kompetansen til å foreta vurderingen flyttes dermed til utøver, fra ledernivå. Departementet presiserer i lovutkastet formulering: «Arbeidsgiver har på sin side plikt til å organisere virksomheten på en slik måte at helsepersonellet kan ivareta sine lovpålagte plikter, jf. helsepersonelloven § 16.» Det er positivt at det i ny § 21. tredje ledd presiseres at personopplysninger om personen som tar kontakt med medisinsk nødmeldetjeneste er taushetsbelagte opplysninger.» De endrede mulighetene helsepersonell gis til å gi seg selv tilgang, følges opp med et forslag om utvidet krav om logging i forhold til hvilke elementer i journalen ansatte har vært inne i, noe som styrker personvernkontroller i forhold til personvernforordningens krav om konfidensialitet og tilgjengelighet. Bergen kommune mener dette vil kunne bidra til å sikre tillit til behandlingen av opplysninger i journal. Forslaget som fremmes vil kunne bidra til å øke helsepersonells bevissthet rundt journaloppslag, fordi helsepersonellet i større grad ansvarlig gjøres for egne oppslag, enn i nåværende lovgivning. Departementet presiserer samtidig at kravet til logg i forslaget ikke nødvendigvis forutsetter en oversikt over hver enkelt opplysning som er gjort tilgjengelig. Forslagene om å dele helseopplysninger på tvers og mellom helseetater oppleves hensiktsmessig. Kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelser utrykker en viss bekymring for at det vil svekke pasientenes mulighet til selvbestemmelse, ved at det blir en bredere personkrets som gis tilgang til opplysninger, noe som vil kunne føre til negative konsekvenser for pasienten dersom pasient – helsepersonell interaksjonen ikke er god. Departementet foreslår en ny § 24 andre ledd, der det gis en utviding av kretsen av helsepersonell til å inkludere helsepersonell med autorisasjon eller lisens, og ikke slik som nå, der bestemmelsen med utpekt lege/tannlege er for restriktiv. Vilkåret om at opplysningene må være relevante og nødvendige for ytelse av helsehjelp i en konkret behandlingssituasjon, ivaretar kravet om en forsvarlig deling av helseopplysninger. Bergen kommune stiller seg positive til at kretsen av personer som har tilgangsrett til opplysningene begrenses til autorisert helsepersonell etter helsepersonelloven §§ 48 og 49. Vi anser at dette er en logisk avgrensning av personkretsen, og hindrer at den blir uhensiktsmessig vid. Vi anser også at autorisert helsepersonell i større grad vil ha behov for tilgang på helseopplysninger enn helsepersonell som f.eks. er ufaglærte. Endringene som foreslås i punkt 4.4 tilknyttet unntak fra taushetsplikten til annet enn helsepersonell (ny § 26 i helsepersonelloven) der det åpnes for «……at adgangen til denne type oppslag videreføres, utvides noe og gjentas som ny § 26 i helsepersonelloven samtidig som ordlyden endres fra bruk av ordet «opplæring», til «utdanning», noe som bidrar til å presisere formålet. Det åpnes i lovforslaget for at det forenkles og utvides adgangen til å bruke opplysninger om andre pasienter i behandlingen av egne pasienter og at alt autorisert helsepersonell skal gis denne muligheten. Det vil kunne gi en utvanning av personvernsikkerheten da enhver person som er autorisert helsepersonell vil kunne be om å få utlevert andre pasienter sine opplysninger og begrunne det med at de trenger dem for å kunne behandle egne pasienter. Bergen kommune stiller spørsmål ved hvordan pasientenes rett til å reservere seg fra deling av helseopplysninger skal gjennomføres. Om det legges opp til en form for automatisk varsling, eller om dette vil være en generell reservasjonsrett som tas i bruk, som en del av egen journaloppfølging. Dette er et forhold som bør avklares nærmere, fordi regelen slik den nå fremmes, fremstår vanskelig å praktisere. Fordi behovet for å få tilgang til andres opplysninger kan oppstå akutt, mens behovet for å skjerme egne persondata, kan variere hos den enkelte person, alt etter hvile persondata det gjelder. I høringsnotatet står det også «Dette innebærer at opplysningene heller ikke kan gjøres tilgjengelig dersom det er grunn til å tro at pasienten ville motsette seg det ved forespørsel». Dette mener Bergen kommune er positivt, men samtidig må det avgjøres hvem som skal vurdere om det er grunn til å tro dette, da det ikke er alle pasienter som har like tett kontakt med sin fastlege/annet helsepersonell til at de kan vite slikt. Her bør departementet gjøre en nærmere vurdering av spørsmålet. Kvalitetsarbeid Bergen kommune mener det er positivt at det også gjøres endringer som styrker forbedringsarbeidet i sektoren. Krav til ledelse innen helsesektoren pålegger virksomheter en plikt til å organisere seg slik at driften er forsvarlig. Virksomhet skal planlegge og organisere driften og sikre at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. Helse og omsorgstjenesteloven § 4-2, samt forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. For å få sikret samsvar med plikter pålagt i lov og forskrift og unntak fra taushetsplikt for å oppfylle disse forpliktelsene, har departementet foreslått å presisere at bestemmelsen også omfatter utarbeidelse av anonym statistikk. Videre å endre fra begrepet «kvalitetssikring» til «kvalitetsforbedring». Dette oppleves som en positiv endring fordi ordlyden kvalitetsforbedring i sterkere grad leder fokus mot den kontinuerlige prosessen for å identifisere svikt eller forbedringsområder, teste ut tiltak og justere til resultatet blir som ønsket, og forbedringen vedvarer. Dette vil også omfatte plikten til å arbeide systematisk med pasientsikkerhet. At det åpnes for å dele opplysninger på tvers av virksomheten også i kvalitetsøyemed, vil kunne bidra til en enda sterkere og bedre internkontroll, i de tilfeller der konsekvensen av avvik gjør seg gjeldende hos en annen aktør. Personvern og informasjonssikkerhet Punktet inneholder interessante og viktige vurderinger. Bergen kommune vil særlig trekke fram: «Nødvendige og relevante helseopplysninger skal være tilgjengelige for helsepersonell (og annet personell) som har tjenstlig behov for dem, slik at det kan tas riktige beslutninger og ytes forsvarlig helsehjelp.» Om dette punktet hadde vært fulgt opp effektivt, ville vi kunne unngått feil behandling og dødsfall i helsesektoren som i dag skyldes informasjonssvikt. Departementet drøfter dagens situasjon der journalopplysninger i stor grad lagres på desentraliserte servere, jf. § 22 i pasientjournalloven. Vi er enige i departementets vurdering, og forutsetter at det blir gjort nødvendige justeringer. Bergen kommune ser det kan være hensiktsmessig å flytte dataansvar for oppbevaring av pasientjournalarkiv fra Helsedirektoratet til Riksarkivaren. Samtidig vil vi peke på at det kreves faglig kompetanse om pasientjournaler hos Riksarkivaren. Et forhold som vil kunne løses gjennom et målrettet samarbeid med Helsedirektoratet. Punkt 4.5 i forslaget inneholder også en god harmonisering i regler om samtykke mot reglen innen personvern. Det vises til følgende formulering: «Taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21 er ikke til hinder for at helseopplysninger om pasienten gjøres tilgjengelig, for den opplysningene direkte gjelder eller andre, i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker.» Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
