Regnskap Norge

Regnskap Norge mener at utredningen bare til dels har pekt på de skatte- og avgiftsmessige utfordringer som delingsøkonomien medfører, og at de ulike problemstillingene ikke er godt nok utredet. Som eksempler kan nevnes at virksomhetsbegrepet til dels er uklart og med hell kunne vært klarere definert i regelverket. Det samme kan sies om beskatning av bolig og boligutleie som etter vår vurdering må vurderes i et langt bredere perspektiv enn det utvalget her har lagt opp til.

Det er vår overordnede vurdering at delingsøkonomiselskapene og tjenesteyterne i utgangspunktet må være underlagt de samme skatte- og avgiftsregler som alle andre. Delingsøkonomiens utfordringer handler etter vår vurdering primært om hvordan sikre at delingsøkonomiselskapene beskattes for inntekter opptjent i Norge, samt hvordan kontrollere og sikre at de mindre tjenesteyterne innrapporterer sine skattepliktige inntekter på korrekt måte.

Regnskap Norge mener Norge primært må satse på interne skatte- og avgiftsregler som fanger opp de inntekter som skal beskattes her. I tillegg bør Norge jobbe for større grad av åpenhet og rapportering landene imellom og gjerne påvirke til at skatteavtalene også har bestemmelser om åpenhet og innsyn.

Delingsaktører som driver virksomhet kommer inn under de samme regler som andre næringsdrivende, både hva gjelder bokføring, regnskap, skatt og avgift. Regnskap Norge kan ikke se gode argumenter for at de nevnte virksomheter skal behandles forskjellig fra andre næringsdrivende.

Det som er utfordrende og til dels uklart for mange av de mindre tjenesteyterne er hva som er skattefritt, hva som er kapitalinntekt og hva som skal behandles som virksomhetsinntekt. Etter Regnskap Norges vurdering bør det forsøkes avklart gjennom fastsatte grenser hvilke inntekter som opparbeides i grenselandet mellom skattefri hobby mv, skattepliktige kapitalinntekter og skattepliktige virksomhetsinntekter.

Regnskap Norge mener at det ville være fordelaktig om tjenesteytelser kunne vært inndelt i:

Vi har ikke vurdert hvor inntektsgrensene bør settes. En mulig løsning er at tjenesteytelser med bruttoinntekt på inntil kr 10 000 kan gjøres skattefritt, mens inntekt høyere enn dette beskattes etter en nettometode som kapitalinntekt. Der omfang, varighet, overskudd m. m. tilsier at aktiviteten er å anse som virksomhetsinntekt bør de alminnelig regler komme til anvendelse. Regnskap Norge mener dette bør utredes nærmere. Det samme gjelder for grensene for hva som skal klassifiseres som lønnsinntekt kontra hva som blir å klassifisere som virksomhetsinntekt.

Regnskap Norge er skeptiske til å innføre inntektsbeskatning av korttidsutleie av egen primærbolig. Det er liten tvil om at korttidsutleie både konkurrerer med profesjonelle aktører som driver hotelvirksomhet og med aktører som driver profesjonelt med utleie. I lys av at skatte- og avgiftsreglene ikke bør være konkurransevridende taler dette for at korttidsutleie gjøres skattepliktig. Korttidsutleie krever også større grad av arbeidsinnsats enn langtidsutleie, hvilket taler for at denne utleieformen bør behandles annerledes enn skattefri langtidsutleie.

På den annen side vil det gi betydelig administrative byrder for både utleiere og skatteetaten dersom korttidsutleieinntekter gjøres skattepliktige. I tillegg antas det å bli svært utfordrende å kommunisere og skape aksept for at korttidsutleie eventuelt blir gjort skattepliktig mens langtidsutleie er skattefri.

Provenymessig betyr skatteplikt på korttidsutleie lite i dag. Frem i tid antas dette å øke i omfang. Dersom man her skulle lande på skatteplikt er vår vurdering at det uansett bør innføres et bunnfradrag. Bunnfradraget bør være på minst kr 20 000 som da blir å anse som skattefri leieinntekt, mens overskytende for eksempel kan beskattes som kapitalinntekt med 80% av overskytende.

Vi mener det er uheldig om grensen for registrering i merverdiavgiftsregisteret økes uten mulighet til frivillig registrering, fordi inngående merverdiavgiften da blir en kostnad for den næringsdrivende. Merverdiavgiften er en forbruksavgift som skal belastes siste ledd i omsetningsrekken. Det strider med grunnprinsippene for merverdiavgiften om tidligere ledd belastes med merverdiavgift – dette leder til avgiftskumulasjon og konkurransevridning. Forslaget er stikk i strid med hva vi har foreslått og begrunnet i tidligere innspill til departementet.

Regnskap Norge har tidligere foreslått at det åpnes for at næringsdrivende som ønsker det, frivillig kan registreres i merverdiavgiftsregisteret fra første omsatte krone. At næringsdrivende som omsetter under en viss beløpsgrense kan velge å registrere seg er en vanlig ordning i EU som hindrer uønsket konkurransevridning. Den næringsdrivende kan da selv vurdere om vedkommende er tjent med å underlegge seg byrdene en mva-registrering medfører.

For øvrig har vi ikke andre innspill utover at vi stiller oss positive til å bidra i det videre arbeidet med utredning av skatte- og avgiftsreglene for delingsøkonomiselskapene og tjenesteyterne.