Behov for tilgjengelige helseopplysninger
IVARETA anerkjenner behovet for å oppdatere lovverket slik at helseopplysninger kan gjøres godt tilgjengelig for behandling av pasienter (informasjonsdeling), og for endringer som kan føre til en mer effektiv og digitaliseringsvennlig praksis. IVARETA er blant annet opptatt av at pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse skal få bedre tilbud (koordinering, utredning og behandling), og mener at et fleksibelt lovverk som tilgjengeliggjør viktig informasjon mellom ulike hjelpe-instanser vil kunne bidra til bedre helhetlige pasientforløp for denne gruppen pasienter. Vi ønsker imidlertid å påpeke at både pasienter og deres pårørende har store forventninger til at sensitive opplysninger i pasientjournaler forvaltes trygt, og at tillit mellom pasienter, pårørende og helsepersonell i dag baserer seg tungt på taushetsplikten.
Kan helsepersonell vurdere om opplysninger fra andre virksomheters pasientjournaler er nødvendige for yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp?
Departementet foreslår at det skal være helsepersonell med «tjenstlig behov» for opplysningene, som selv skal få vurdere hva som er relevant eller nødvendig motta fra andre virksomheters pasientjournaler, for å yte nødvendig helsehjelp til pasientene. Personell som ber om opplysninger, kan jo strengt tatt ikke vite sikkert om opplysningene er nødvendige eller behandlingsrelevante, før informasjonen faktisk er mottatt. Det er det pasientjournal ansvarlige som har best forutsetninger for å vurdere. En slik endring i lovverket kan derfor etter vår oppfatning dessverre kunne føre til en praksis hvor flere sensitive opplysninger deles, uten at informasjonsutvekslingen verken er relevant eller nødvendig.
Vi frykter også at en slik praksis på sikt kan gå ut over den tilliten pasienter med rett til nødvendig helsehjelp, deres pårørende, og befolkningen ellers, skal ha til helsetjenestene.
Kan helsepersonell vurdere om opplysninger fra andre virksomheters pasientjournaler er nødvendige for yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp?
Departementet foreslår at det skal være helsepersonell med «tjenstlig behov» for opplysningene, som selv skal få vurdere hva som er relevant eller nødvendig motta fra andre virksomheters pasientjournaler, for å yte nødvendig helsehjelp til pasientene. Personell som ber om opplysninger, kan jo strengt tatt ikke vite sikkert om opplysningene er nødvendige eller behandlingsrelevante, før informasjonen faktisk er mottatt. Det er det pasientjournal ansvarlige som har best forutsetninger for å vurdere. En slik endring i lovverket kan derfor etter vår oppfatning dessverre kunne føre til en praksis hvor flere sensitive opplysninger deles, uten at informasjonsutvekslingen verken er relevant eller nødvendig.
Vi frykter også at en slik praksis på sikt kan gå ut over den tilliten pasienter med rett til nødvendig helsehjelp, deres pårørende, og befolkningen ellers, skal ha til helsetjenestene.