🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring om forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdan...

Høgskolen i Innlandet

Departement: Familiedepartementet
Høringsuttalelse fra Høgskolen i Innlandet, Lillehammer Dato: 21.04.2017 Svartype: Med merknad Høringsuttalelsen er utarbeidet ved Avdeling for pedagogikk og sosialfag, Institutt for sosialfag. Instituttet omfatter bachelorutdanninger i vernepleie, sosialt arbeid og barnevern. Vi støtter intensjonene bak styringssystemet som nå foreslås – at det skal legges større vekt på output, og at samsvaret mellom tjenestenes behov og utdanningenes innhold økes. Vi støtter også forslaget om en felles generell forskrift og fagspesifikke retningslinjer. Nedenfor følger kommentarer til noen av) paragrafene i forslaget til forskrift. Det stilles spørsmålstegn ved overskriften «Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger", da forskriftet erstatter de nåværende rammeplaner som eksisterer. Overskriften bør ikke inneholde begrepet «rammeplan» hvis rammeplanene skal bort.   1 Virkeområdet og formål Det bør vurderes å inkludere videreutdanninger her. Det vil ikke være hensiktsmessig å utarbeide nasjonale retningslinjer for videreutdanninger, siden de er mange og ikke ensartede, men kanskje kan det selve forskriften gjøres gjeldene for videreutdanningene.   2 Felles læringsutbytte Vi mener at læringsutbyttene bør inndeles i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, slik Kvalifikasjonsrammeverket krever, samt at beskrivelsene tydelig får fram at læringsutbyttet er på bachelornivå. Det er lange setninger som innholdsmessig har mange læringsutbytter i ett og samme punkt, det bør ryddes opp i. Hva er mest sentralt – noe bør kanskje deles opp. Det savnes et mestrings – og ressursfokus, videre bør brukerfokus – medvirkning/styring inn. Dette er et viktig fokus som alle profesjoner skal ivareta. Læringsutbyttene mangler fokus på det kritisk, reflekterte mennesket som stiller spørsmål ved for eksempel helse - og sosialpolitikk etc. Dette inngår under den generelle kompetansen. Vi lurer på hvorfor to grupper nevnes spesifikt, dvs. barn og samer. Hva med andre grupper som f.eks. eldre, mennesker med utviklingshemming. Tjenesteytingen gjelder alle, uavhengig av alder, kjønn og etnisitet. F.eks. i pkt. 9 kan begrepet «målgruppen» benyttes i stedet for å si «barn». Da utelukkes ingen grupper.   3 Praksisstudier På slutten av første avsnitt står det at «----skal sørge for at praksisveileder normalt er av samme profesjon som den som blir veiledet», sitat slutt. Vi mener at det kan oppleves som begrensende med hensyn til å tilegne seg læringsutbyttene. I nest siste avsnitt står det: «Utdanningsinstitusjonene har ansvar for at studentene møter kunnskapsbaserte tjenester på praksisstedet». Det kan være uklart hva som menes, det er kanskje bedre å si at utdanningsinstitusjonene har ansvar for å finne praksissteder som tilbyr adekvat praksis, men at det er praksis-institusjonene som har ansvar at tjenestene de tilbyr er kunnskapsbaserte. Vi mener også at her pålegges utdanningsinstitusjonene noe de vanskelig kan gjennomføre. Det stilles også spørsmål ved om det foreligger hjemmel for å uttale seg om/pålegge praksisstudiene plikter – i så fall bør dette påpekes allerede i §1. Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) bør tematiseres under «Praksisstudier».   4 Nasjonale retningslinjer Slik vi forstår det skal retningslinjene definere forventet utbytte av studiene, og at det skal være opp til lærerstedene å utvikle undervisningsopplegget. Det bør presiseres at retningslinjene ikke må gå for langt i å legge premisser for konkret utforming av undervisningen. Når det gjelder sammensetningen av programgruppene, bør representanter for profesjonsutøverne med, og representanter for lærerne ved studiene være med. Riktignok er det nevnt at helse- og velferdstjenestene og utdanningsinstitusjonene skal være representert, men disse gruppene rommer flere, og kanskje andre, enn henholdsvis profesjonsutøverne og lærerne. Det er viktig at gruppene ikke blir for store og tungrodde, men vi mener at en noe bredere representasjon er viktig, og kan forsvares også ut fra effektiviseringshensyn. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"