Dato: 06.01.2025 Svartype: Med merknad Senior Norge Dato: 06.01.2025 Høringssvar – forslag til endringer i reglene om taushetsplikt i helsepersonelloven og pasientjournalloven mv. Helse – og omsorgsdepartementet har i sitt høringsnotat datert 25.09.2024 gitt en grundig gjennomgang av taushetspliktene under en rekke lover underlagt helseog omsorgsdepartement eller rammer gitt i form av internasjonale forpliktelser og bestemmelser i forvaltningsloven. Departementet skriver at endringene skal sørge for at regelverket er bedre egnet til å gjøre helseopplysninger tilgjengelig for behandling av pasientene (informasjonsdeling) og at en sikret informasjonsutveksling skal gjøres mer anvendelig for digitaliserte plattformer. En slik utvikling vil bidra til bedre pasientsikkerhet. Senior Norge støtter disse formålene. Senior Norge har ingen merknader til departementets lov- og forskriftforslag som tar sikte på: - Lovfesting av at helsepersonell kan få direkte tilgang til relevante og nødvendige helseopplysninger i andre virksomheters journalsystemer. - Lovfesting av at helsepersonellet som trenger opplysningene, selv skal vurdere om tilgjengeliggjøringen av opplysningene oppfyller lovens krav om at de er relevante og nødvendige for å yte helsehjelp til pasienten. - Forenkle og utvide adgangen til å bruke opplysninger om andre pasienter i behandlingen av egne pasienter. Alt autorisert helsepersonell skal gis denne muligheten, ikke bare utpekte leger og tannleger som i dag. - Krav om at loggføring også omfatter hvilke opplysninger som er gjort tilgjengelig, ikke bare tidsrom, hvem som har fått tilgang og grunnlaget for tilgjengeliggjøringen slik det er i dag. - Flytte enkelte bestemmelser mellom ulike lover og slå sammen bestemmelser som formålsmessig passer sammen ved for eksempel å samle bestemmelser om virksomhetsansvar i pasientjournalloven og helsepersonellets ansvar i helsepersonelloven. Endringene skal også gjøre regelverket lettere å forstå og bruke. Etter Senior Norges oppfatning er det, selv etter den opprydningen og modernisering i regelverket som departementet foreslår, fortsatt behov for utforming av en veileder til helsepersonell som vil være egnet til bruk spesielt i hastesituasjoner. Vi ser at helsepersonell kan ha ulike roller. Noen ganger kan de ha behov for relevant informasjon fra andre virksomheter og journalsystemer. Andre ganger legger de selv inn taushetsbelagt helseinformasjon. Dette gir problemstillinger som er særlig aktuell for eldre pasientgrupper med komplekse helseproblemer, og hvor en vellykket behandling forutsetter god innsikt. Særlig viktig vil en fyldig oppdatering av pasientens tidligere behandling/ tilstand være for oppfølging/behandling av pasienter som har begynt å glemme. Departementet skriver at formålet også er at den enkelte pasient og bruker i større grad må få bestemme når og for hvem helseopplysninger skal gjøres tilgjengelig, og at den enkelte må kunne få innsyn i hvem som har hatt tilgang til helseopplysningene (logg). Departementet skriver at dette også forutsetter at den enkelte får god informasjon om retten til å motsette seg tilgjengeliggjøring av helseopplysninger. Senior Norge savner på dette punkt en kort omtale av at eldre, særlig den eldste delen i kategorien eldre, kan ha hatt en lang sykehistorie og kan være svekket, bla. av tiltagende demens og at pasienten ikke fullt ut er i stand til å forstå informasjon som blir gitt. Senior Norge har ved slike forhold fått erfare at pårørende uten tilstrekkelig innsikt i pasientens konkrete situasjon, har trukket feilaktige konklusjoner og gjort krav om urimelige tiltak. Ved slike forhold er det særlig viktig med en veileder for både fagpersonell og ikke minst pårørende om krav og retningslinjer til dokumentasjon og anledning/begrensninger for tilgang til informasjon. Veileder kan også være til hjelp og bistand ved eventuelle pasientklager. I forbindelse med omtalen av «rettslig handleevne» på side 37 bør det gis en liten forklaring på forskjellene mellom rettslig handleevne og begrepet «samtykkekompetanse» som ofte blir benyttet av helsepersonell. Når nå departementet iverksetter forenkling og forbedrede rutiner for tilgangen til helseopplysninger, anbefaler Senior Norge at tiltakene evalueres etter noen år. Det blir viktig å få innsikt i om målsettingene nås og få tilrettelagt for en kartlegging av hvor eventuelle forbedringspotensiale måtte være. Datainnsamlingen for evaluering bør starte så snart tiltakene trer i kraft. Etter behandling i Senior Norges ressursgruppe Jus/økonomi Jon Rogstad Styreleder Senior Norge Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
