Vedrørende spesiell kapitalgodtgjøring
Styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil innledningsvis slå fast at den etablerte konkurransen i meierisektoren skal videreføres og at det inntil videre fortsatt vil være behov for å subsidiere de aktørene som skal konkurrere med Tine SA. Det må imidlertid være et mål at andre aktører som har valgt en annen organisasjons- og eierform enn Tine SA klarer å etablere en lønnsom virksomhet som gir tilfredsstillende avkastning for investorene og en avregningspris til sine mjølkeprodusenter som er konkurransedyktig med utbetalingsprisen i Tine SA.
Styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter imidlertid ikke forslaget om at den spesielle kapitalgodtgjøringen for uavhengige meierier skal medføre en ytterligere belastning for prisutjevningsordningen. Da ordningen med støtte til Q-meieriene gjennom PU-ordningen ble etablert var meningen at denne skulle være midlertidig. Økte kostnader over prisutjevningsordningen vil innebære en forverring av konkurransesituasjonen for norske mjølkeprodukter. Etter styrets oppfatning ville det være langt mer naturlig at staten tar denne kostnaden direkte i statsbudsjettet. Det er mulig å hevde at staten kjøper tjenesten «konkurranse i meierisektoren» fra de øvrige aktørene og da må staten også akseptere å bære den kostnaden.
Styret i NBS er for øvrig forundret over at høringsinstansene blir bedt om å ta stilling til dette spørsmålet nå samtidig som Landbruksdirektoratet starter opp arbeidet med evalueringen av de konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen. En normal rekkefølge på dette ville ha vært å ta evalueringen først og deretter presentere evt. forslag til endringer.
Styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter imidlertid ikke forslaget om at den spesielle kapitalgodtgjøringen for uavhengige meierier skal medføre en ytterligere belastning for prisutjevningsordningen. Da ordningen med støtte til Q-meieriene gjennom PU-ordningen ble etablert var meningen at denne skulle være midlertidig. Økte kostnader over prisutjevningsordningen vil innebære en forverring av konkurransesituasjonen for norske mjølkeprodukter. Etter styrets oppfatning ville det være langt mer naturlig at staten tar denne kostnaden direkte i statsbudsjettet. Det er mulig å hevde at staten kjøper tjenesten «konkurranse i meierisektoren» fra de øvrige aktørene og da må staten også akseptere å bære den kostnaden.
Styret i NBS er for øvrig forundret over at høringsinstansene blir bedt om å ta stilling til dette spørsmålet nå samtidig som Landbruksdirektoratet starter opp arbeidet med evalueringen av de konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen. En normal rekkefølge på dette ville ha vært å ta evalueringen først og deretter presentere evt. forslag til endringer.
Vedr. innfraktsatser i PU-ordningen
Styret går inn for en ordning der alle anlegg (Tine og private aktører) med forbruk av rå melk over et visst volum, f. eks 2 millioner liter melk, bør være basissted i ordningen. Dersom innfraktkostnader ikke kompenseres fullt ut gjennom ordningen, bør underdekningen dekkes gjennom et flatt øretrekk, slik at de geografiske forskjellene minimeres.
Presisering i PU-forskriften
Forslaget om å justere avgrensingene av distribusjonstilskudd etter prisutjevningsforskriftens paragraf 8 andre og tredje ledd støttes.