Merknader knyttet til samisk opplæring, samiske barnehageplasser, samisk språkområde, samiske stedsnavn og samiske språklige møtesteder. Dato: 14.03.2017 Svartype: Med merknad Først og fremst til Alta Sameforening (ASS) takk for utvalgsarbeidet og tiltakene som foreslås. Vi vil gjennom denne uttalelsen kommentere deler av utredningen og komme med flere tiltak som kan være med å styrke samiskspråklig offentlig tjenesteyting. Vi kommer til å se det fra vårt perspektiv i Alta. ASS er en sterk aktør i Alta knyttet til det samiske. Ildsjeler i foreningen har bygd opp det tilbudet som samer har manglet fra det offentlige. Dette har ført til at vi eier kommunens eneste samiskspråklige barnehage og samiske kulturhus, samt er størst eier av det eneste samiske språksenteret i kommunen. I tillegg driver vi med aktiv kursvirksomhet knyttet til å revitalisere den sjøsamiske kulturen, samt å tilby lærdom i samisk håndverk gjennom voksenopplæring. Opplæring Utvalget hadde som mandat å se på forvaltningsområdet for samisk språk, og har foreslått at retten til opplæring på samisk utenfor språkbevarings- og språkvitaliseringskommunene styrkes, ved at minstekravet på ti elever reduseres til tre. Dette støtter ASS da våre medlemmer måtte kjempe en tøff kamp for å etablere et slikt tilbud i Alta. Det er en belastning for foreldre å kjempe for samisk opplæring for sine barn. Ved å senke kravet, vil det bli lettere å få etablert slik opplæring og det vil igjen føre til flere elever som får opplæringen sin i og på samisk. Noen som vil være med å sikre språkbærere i framtiden. ASS støtter også at det skal innføres nye kunnskapsområder og fag for barn og unge i skoleverket. Selv i Finnmark mangler barn og unge kunnskap om det samiske. ASS foreslår også å innføre samisk heldagsskole fordi samisk er ett minoritetsspråk i Alta. I en slik heldagsskole kan man innlemme undervisningen til de som har samisk 2 og samisk 3. I dag klarer ikke skolene å tilpasse samisk undervisning i rammene av ordinær skoledag. Mange velger derfor bort samisk undervisning fordi den må tas av andre fag. Det må derfor vurderes ytterlige tiltak for å sikre at barn får lære samisk. Når det gjelder samisk 2 og 3 er det mange i Alta som tar det. I Alta kommune prioriteres det ikke egen samisk inspektør tross mange elever i samisk språk. Det bør vurderes å ha krav til egene samisk inspektører/fagledere dersom det er mange elever som tar samisk. Dette fordi slik undervisning trenger koordinering og styrking. ASS ser at manglende samiske læremidler er en hemsko for god opplæring. Etterslepet etter lærermidler er formidabel og ASS foreslår at statlige myndigheter skal finansiere alle lærermidler som kreves. F. Eks bør det komme ekstra midler til å lage en samisk versjon av Salaby. Samiske elever blir idag diskriminert jamfør norske elever i skolen når det gjelder tilgang på læremidler. Det må også satses på rekruttering av samisk lærere. Derfor er det viktig at Samisk høgskole har en viktig rolle for å utdanne samiskspråklige lærere. Det samiske språkområdet Utvalget foreslår for å sørge for at flere samer får mulighet til å benytte samisk språk, bør dagens forvaltningsmodell endres. ASS støtter forslaget om å endre modellen, men ser at modellen som foreslår ikke fanger opp Alta kommune. Alta kommune er nabokommune til de kjernesamiske kommunene som Karasjok, Kautokeino og Porsanger. Utviklingstrekkene er at folk velger å flytte til byene, slik som Alta, på grunn av tilbud, utdanning og jobb. Utvalget foreslår å opprette en ny kategori, storbykommune – der kravet er minst 50 000 innbyggere. Denne faller Alta ut fra. Når det gjelder språkvitaliseringskommunene er heller ikke Alta kommune foreslått å tilhøre. Veksten av samisktalende innbyggere i Alta er stor. Alta kommune bør ha som ambisjon å bli en samisk storbykommmune eller tilhøre kategorien språkvitaliseringskommune, som tilsier at det er behov for vitalisering av språket. Fornorskningen har vært sterk i Alta. Alta har også et særskilt ansvar for å tilrettelegge for samisk språk i kommunens tjenesteyting. Å opprette en egen storbykommune-kategori innen forvaltningsområdet er en konsekvens av utviklingstrekkene skissert som ovenfor med mobilitet i befolkningen. I Alta er det et voksende antall personer fra samisktalende områder og som har ønske å videreføre språket – både personlig og til sin familie og barn. Dette har ASS opplevd ved at vi eier den eneste samiskspråklige barnehagen i Alta. Vi har i dag kommunens mest populære tilbud, med ventelister fra år til år. Ingen andre barnehager i kommunen opererer med ventelister slik ASS sin barnehage Altta Siida AS gjør. NOU-en konstaterer at samiske barnehager er helt sentrale for barns språklige utvikling. Utvalget har derfor foreslått at kommunen skal ha plikt til å tilby samiskspråklige barnehagetilbud etter en sterk språkmodell til alle samiske barn hvor foreldre ønsker det. ASS takker forslaget fra utvalget. ASS har tatt til ordet for at statlige myndigheter må øremerke midler gjennom statsbudsjettet til oppstarten av nye samiske barnehageplasser fordi kommunen har nektet oss å opprette flere barnehageplasser i Alta. ASS har sammen med foreldre samlet inn over 600 underskrifter for å få flere barnehageplasser: https://www.nrk.no/finnmark/har-samlet-over-600-underskrifter-mot-barnehageplassmangel-1.12797955 I Norge finansieres barnehageplasser gjennom statlig tilskudd som lokalt barnehagemyndighet tildeler videre til barnehagene. Lokalt barnehagemyndighet er kommunene. I barnehagelovens paragraf 8 er lokal barnehagemyndighet også ansvar for barnehagetilbudet til samiske barn. I lovens står det følgende: «Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.» Samiske barnehageplasser er med å videreføre den samiske kulturen og språket. Barna blir samiske språkbrukere i sine første år av livet. For eksempel er det i sør-samisk område spesielt viktig med samiske barnehageplasser, ettersom sørsamisk språk er et av de truede språkene, på Unescos liste. Mange ganger kan det være få barn som ønsker et samisk barnehagetilbud, men det er også eksempler der kommunene ikke vil viderefordele statlig støtte til private samiske barnehager dersom de ønsker å utvide barnehagen med flere plasser. Da for å ta imot alle barna som ønsker et samisk barnehagetilbud. Eksempelvis i Alta. Kommuner i Norge har blitt en hemsko for barnehagetilbudet til samiske barn. Kommunene legger dermed ikke til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og kultur. For å sikre samiske barnehagetilbud kan man lovfeste at kommuner må gi statlig tilskudd til samiske barnehageplasser. Dersom det søkes om finansiering av en samisk barnehageplass, og tilbudet kan startes opp – så skal ikke kommunen kunne avslå slik finansiering dersom det kommer et initiativ om å starte opp et samisk barnehagetilbud. For eksempel gjennom private barnehager. Der det er få samiske barn som ønsker samisk barnehagetilbud, bør staten gi en engangstilskudd til barnehageeiere for å starte opp samisk barnehageplass. For eksempel har foreldre i Røros tatt initativ og søkt om tilskudd av Sametinget til oppstart. Staten bør bidra med slik engangstilskudd, lik det integreringstilskuddet for arbeidet med flerspråklige barn (tilskudd til barn av nyankomne flyktninger). Samiske barnehageplasser er en mangelvare og viktige for å bevare samisk språk, kultur og samfunnsliv. Det er statens ansvar, gjennom grunnlovens paragraf 108, å legge til rette for at samer kan sikre og utvikle sitt språk, derfor må statlige bevilgninger øremerkes. Sametinget har tidligere bedt om endringer i barnehageloven, ved at barnehagetilbud lovfestes. Fram til dette er på plass, må finansieringssystemet endres slik at kommuner ikke kan trenere oppstart av samiske barnehageplasser. Dette bør tas med i den videre behandlingen av NOU-en. Samiske stedsnavn: ASS har i årrekke samlet og foreslått samiske stedsnavn i Alta kommune. Dette på dugnad. Stedsnavn er kulturminne og det kan ikke baseres på at kulturminner skal tas vare på gjennom dugnad fra enkeltpersoner. ASS foreslår at dette arbeidet må systematiseres nasjonalt. Språkbruk etter skoletid og utenfor hjemmet ASS er opptatt av å lage samiskspråklige arenaer utenfor hjemmet og etter opplæringa. Vi har idag et språksenter med mange aktiviter på samisk for barn og unge, samt pensjonister. I tillegg til vanlige samisk kurs. Det er viktig at Sametinget og myndighetene støtter f. Eks voksenopplæring og samiske språksenter fordi man også trenger arenaer der samisk språk er naturlig. Samisk språk trenger flere arenaer for at det skal kunne benyttes og være et levende språk. https://www.nrk.no/sapmi/_-spraket-vil-forsvinne-dersom-man-ikke-far-oppleve-sitt-eget-sprak-1.13395799 Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
