Høringsuttalelse til NOU 2016:18 "Hjertespråket"
Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune takker sentrale myndigheter for initiativet til justering av språkpolitikken. Det juridiske grunnlaget inkludert det folkerettslige er grundig redegjort for i NOU:en "Hjertespråket". "Det sorte kapittelet" i historien, for å sitere statsminister Erna Solberg i talen til 100-årsjubileet Tråante2017, er bra dokumentert, også fra Tysfjord. Dog vil vi nevne at selv om utvalgets mandat som har resultert i NOU:en var nord- lule- og sørsamisk språk, så har sjøsamisk, eller det som kalles finnagiella vært fremtredende historisk sett i Tysfjord, spesielt i de ytre delene av kommunen. (NOU 2000: 3 Samisk lærerutdanning - mellom ulike kunnskapstradisjoner). Videre vil vi også trekke frem noe som vi mener mangler i den historiske beskrivelsen av lulesamisk språk, nemlig at det lenge har vært utfordringer med lulesamisk språk, og at den lokale samiske befolkningen allerede for over 100 år siden tok opp utfordringene:
«Den svenske lærerinnen Lucie Ulfsparre, som i en årrekke oppholdt seg i lulesamisk område i Norge om somrene, fikk i 1904 en henvendelse fra noen samer i Tysfjord. Hun ble bedt om å skrive et brev for dem til kongen om den vanskelige språksituasjonen for samene. Ulfsparre ba Tysfjord-samene selv skrive til kongen.» (NOU 2000: 3)
«Hjertespråket» beskriver Boligaksjonen og hvordan den skapte en samisk minoritet i Tysfjord. Om en kan si noe positivt om hvordan Boligaksjonen påvirket samisk språk i Tysfjord, så samlet den i alle fall samene til tettstedet Drag. Det betyr at for lulesamisk i motsetning til sørsamisk har en et udiskutabelt geografisk senter nasjonalt og det må vi i 2017 se på som en mulighet som må gripes.
Vi mener at både for lule- og sørsamisk språk holder det ikke å definere dem som "likeverdige" samiske språk eller "prioritere" disse to språkene. Her må det settes langt større ressurser i sving. Dersom staten virkelig mener alvor med å utvikle de samiske språkene så må det settes langt større ressurser til samiske språk over statsbudsjettet, gjerne øremerket sør- og lulesamiske tiltak i Sametingets budsjett. Vi er klare over at mesteparten av tospråklighetsmidlene til kommunene fra Sametinget skal gå til betjening av befolkningen men der er også en utviklingsdel. Vi stiller spørsmålstegn om det er likeverd når 7 kommuner i nordsamisk område til sammen får mer enn 10 ganger større tilskudd til utvikling av nordsamisk språk mens vi i Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune alene skal ta ansvar for utvikling av lulesamisk språk. Lulesamisk språk burde fått en større andel enn nordsamisk språk om en virkelig mener alvor med likeverd, fordi språket er i en langt svakere situasjon.
Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune ønsker å sette barn og unge fremst, de er tross alt fremtiden. Vi ønsker at samiske elevers rettigheter styrkes og det legges til rette for en gjennomgående utdanningsløp fra barnehage til høyere utdanning hvor vi vil legge til rette for at de vil slå seg ned i Tysfjord kommune og være arbeidstaker i kommunen. Vi er bekymret for manglende rekruttering av lærere i lulesamisk språk. Her må ekstraordinære tiltak settes i verk. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune stiller også spørsmålstegn hvorfor læremiddelproduksjonen går så sakte at våre lærere bruker mye ressurser på læremiddelutvikling. Dette er en kjent sak som det er blitt jobbet med siden 1990-tallet, så det burde ikke være en nyhet for myndighetene. Vi forventer et løft innen læremidler.
Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune har vært i det som frem til nå heter forvaltningsområdet for samisk språk siden 2006. Vi erkjenner at vi har hatt utfordringer på språkfeltet og vi er ikke der at vi greier å oppfylle forpliktelse der på en tilfredsstillende måte. Dog er det uansett slik at vi har samme hovedutfordring som øvrige deler av offentlige tjenesteytere: vi mangler samisktalende personell. Vi trenger et språkløft, kall det gjerne et språkprogram for lulesamisk språk. Her ønsker vi å samarbeide med flest mulig og ser frem til mulighetene et samarbeid rundt utvalgets foreslåtte språkressurssenter kan gi.
Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune ser det som naturlig at vi blir vertskommune for alle nye tiltak innen lulesamisk språk, som språkressurssenteret som utvalget foreslår. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune er allerede vert for Árran lulesamisk senter som er verdens fremste kompetansesenter innen lulesamisk språk på alle utdanningsnivå når en inkluderer leietakeren Nord universitet. Tysfjord kommune støtter forslagene om å styrke lulesamisk språkutdanning. Vi ønsker at Nord Universitet får større ansvar og vil utvide sine studietilbud til å gjelde lulesamisk lærerutdanning og tolkeutdanning samt andre relevante utdanninger.
Vi mener at utvalgets plassering av Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune i gruppen språkvitaliseringskommuner gir mening. Vi er et godt stykke unna å kunne ha lulesamisk språk som arbeidsspråk i administrasjonen. Eventuelle endringer som følge av den pågående kommunereformen kommer ikke til å forandre dette, fordi den klart største utfordringen vi har er mangelen på menneskelige ressurser i form av samisktalende personell. Dog vil vi gjøre det klart at en slik inndeling av kommunene ikke bør få konsekvenser for finansieringa. Vårt arbeid med lulesamisk språk drives allerede på et minimum og vårt totale budsjett kan ikke under noen omstendighet reduseres, snarere tvert i mot så behøver vi mere ressurser. Språksituasjonen er varierende mellom de enkelte språkene, men også innom språkområdet. Derfor vil det være viktig å se utfordringer og behov etter forholdene i de enkelte kommunene. Vi støtter forslaget om modernisering av regelverket og tiltakene slik at de passer til dagens samfunn, og at regelverket skal bli enklere å benytte og at det kan tas i bruk differensierte løsninger for enkelte kommune.
Når det gjelder helse viser "Hjertespråket" til planene om et samisk helse- og sosialsenter på Drag og at "arbeidet med prosjektet synliggjør et behov for en kulturspesifikk moderne helsetjeneste med helsepersonell med lulesamisk språk- og kulturkompetanse". Prinsippene i dette prosjektet bør videreføres. Vi mener det må gjøres noen innovative grep for å få en best mulig helse- og sosialtjeneste for den enkelte samiske bruker. Vi mener at små språk må være helt i front på teknologi for å kunne overleve, og er på linje med utvalget som sier at "Språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i et moderne samfunn." Dog savner vi en beskrivelse av hvordan velferdsteknologi kan styrke samisk eldreomsorg generelt og hvordan en kan implementere samisk språk i denne typen teknologier.
Generelt støtter vi styrkede språklige rettigheter til samer både individuelt og på gruppenivå. Dog vil vi oppsummere med at Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune sin inntreden i forvaltningsområdet i 2006 gav innbyggerne relativt sterke rettigheter til språk uten at noen deler av den offentlige forvaltningen har greid å styrke språkets stilling i noe særlig grad på de 11 årene som er gått. Etter vår mening viser dette at fokuset må flyttes til en storskala revitalisering av språket med fokus på språklæring med spesiell fokus på barn og unge.
Tysfjord kommune viser til kapittel 10 Samiskopplærings i grunnskole og videregående skole og slutter seg til utvalgets vurdering. Tysfjord kommune vil spesielt fremheve Utvalgets vurderinger mht språkmodeller og forslag om etablering av samisk profilskole i språkvitaliseringskommuner. Tysfjord kommune vil forslå at Drag skole defineres som samisk profilskole i lulesamisk område.
Dette forutsetter finansiering, dette er noe vi forventer da samisk språk er et statlig samfunnsansvar.
«Den svenske lærerinnen Lucie Ulfsparre, som i en årrekke oppholdt seg i lulesamisk område i Norge om somrene, fikk i 1904 en henvendelse fra noen samer i Tysfjord. Hun ble bedt om å skrive et brev for dem til kongen om den vanskelige språksituasjonen for samene. Ulfsparre ba Tysfjord-samene selv skrive til kongen.» (NOU 2000: 3)
«Hjertespråket» beskriver Boligaksjonen og hvordan den skapte en samisk minoritet i Tysfjord. Om en kan si noe positivt om hvordan Boligaksjonen påvirket samisk språk i Tysfjord, så samlet den i alle fall samene til tettstedet Drag. Det betyr at for lulesamisk i motsetning til sørsamisk har en et udiskutabelt geografisk senter nasjonalt og det må vi i 2017 se på som en mulighet som må gripes.
Vi mener at både for lule- og sørsamisk språk holder det ikke å definere dem som "likeverdige" samiske språk eller "prioritere" disse to språkene. Her må det settes langt større ressurser i sving. Dersom staten virkelig mener alvor med å utvikle de samiske språkene så må det settes langt større ressurser til samiske språk over statsbudsjettet, gjerne øremerket sør- og lulesamiske tiltak i Sametingets budsjett. Vi er klare over at mesteparten av tospråklighetsmidlene til kommunene fra Sametinget skal gå til betjening av befolkningen men der er også en utviklingsdel. Vi stiller spørsmålstegn om det er likeverd når 7 kommuner i nordsamisk område til sammen får mer enn 10 ganger større tilskudd til utvikling av nordsamisk språk mens vi i Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune alene skal ta ansvar for utvikling av lulesamisk språk. Lulesamisk språk burde fått en større andel enn nordsamisk språk om en virkelig mener alvor med likeverd, fordi språket er i en langt svakere situasjon.
Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune ønsker å sette barn og unge fremst, de er tross alt fremtiden. Vi ønsker at samiske elevers rettigheter styrkes og det legges til rette for en gjennomgående utdanningsløp fra barnehage til høyere utdanning hvor vi vil legge til rette for at de vil slå seg ned i Tysfjord kommune og være arbeidstaker i kommunen. Vi er bekymret for manglende rekruttering av lærere i lulesamisk språk. Her må ekstraordinære tiltak settes i verk. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune stiller også spørsmålstegn hvorfor læremiddelproduksjonen går så sakte at våre lærere bruker mye ressurser på læremiddelutvikling. Dette er en kjent sak som det er blitt jobbet med siden 1990-tallet, så det burde ikke være en nyhet for myndighetene. Vi forventer et løft innen læremidler.
Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune har vært i det som frem til nå heter forvaltningsområdet for samisk språk siden 2006. Vi erkjenner at vi har hatt utfordringer på språkfeltet og vi er ikke der at vi greier å oppfylle forpliktelse der på en tilfredsstillende måte. Dog er det uansett slik at vi har samme hovedutfordring som øvrige deler av offentlige tjenesteytere: vi mangler samisktalende personell. Vi trenger et språkløft, kall det gjerne et språkprogram for lulesamisk språk. Her ønsker vi å samarbeide med flest mulig og ser frem til mulighetene et samarbeid rundt utvalgets foreslåtte språkressurssenter kan gi.
Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune ser det som naturlig at vi blir vertskommune for alle nye tiltak innen lulesamisk språk, som språkressurssenteret som utvalget foreslår. Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune er allerede vert for Árran lulesamisk senter som er verdens fremste kompetansesenter innen lulesamisk språk på alle utdanningsnivå når en inkluderer leietakeren Nord universitet. Tysfjord kommune støtter forslagene om å styrke lulesamisk språkutdanning. Vi ønsker at Nord Universitet får større ansvar og vil utvide sine studietilbud til å gjelde lulesamisk lærerutdanning og tolkeutdanning samt andre relevante utdanninger.
Vi mener at utvalgets plassering av Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune i gruppen språkvitaliseringskommuner gir mening. Vi er et godt stykke unna å kunne ha lulesamisk språk som arbeidsspråk i administrasjonen. Eventuelle endringer som følge av den pågående kommunereformen kommer ikke til å forandre dette, fordi den klart største utfordringen vi har er mangelen på menneskelige ressurser i form av samisktalende personell. Dog vil vi gjøre det klart at en slik inndeling av kommunene ikke bør få konsekvenser for finansieringa. Vårt arbeid med lulesamisk språk drives allerede på et minimum og vårt totale budsjett kan ikke under noen omstendighet reduseres, snarere tvert i mot så behøver vi mere ressurser. Språksituasjonen er varierende mellom de enkelte språkene, men også innom språkområdet. Derfor vil det være viktig å se utfordringer og behov etter forholdene i de enkelte kommunene. Vi støtter forslaget om modernisering av regelverket og tiltakene slik at de passer til dagens samfunn, og at regelverket skal bli enklere å benytte og at det kan tas i bruk differensierte løsninger for enkelte kommune.
Når det gjelder helse viser "Hjertespråket" til planene om et samisk helse- og sosialsenter på Drag og at "arbeidet med prosjektet synliggjør et behov for en kulturspesifikk moderne helsetjeneste med helsepersonell med lulesamisk språk- og kulturkompetanse". Prinsippene i dette prosjektet bør videreføres. Vi mener det må gjøres noen innovative grep for å få en best mulig helse- og sosialtjeneste for den enkelte samiske bruker. Vi mener at små språk må være helt i front på teknologi for å kunne overleve, og er på linje med utvalget som sier at "Språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i et moderne samfunn." Dog savner vi en beskrivelse av hvordan velferdsteknologi kan styrke samisk eldreomsorg generelt og hvordan en kan implementere samisk språk i denne typen teknologier.
Generelt støtter vi styrkede språklige rettigheter til samer både individuelt og på gruppenivå. Dog vil vi oppsummere med at Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune sin inntreden i forvaltningsområdet i 2006 gav innbyggerne relativt sterke rettigheter til språk uten at noen deler av den offentlige forvaltningen har greid å styrke språkets stilling i noe særlig grad på de 11 årene som er gått. Etter vår mening viser dette at fokuset må flyttes til en storskala revitalisering av språket med fokus på språklæring med spesiell fokus på barn og unge.
Tysfjord kommune viser til kapittel 10 Samiskopplærings i grunnskole og videregående skole og slutter seg til utvalgets vurdering. Tysfjord kommune vil spesielt fremheve Utvalgets vurderinger mht språkmodeller og forslag om etablering av samisk profilskole i språkvitaliseringskommuner. Tysfjord kommune vil forslå at Drag skole defineres som samisk profilskole i lulesamisk område.
Dette forutsetter finansiering, dette er noe vi forventer da samisk språk er et statlig samfunnsansvar.