Ellen Sara Reiten Bientie

– fra Ellen Sara Reiten Bientie, tegnspråklærer ved Ørland ungdomsskole og samisklærer for førsteklassing ved Botngård skole (begge skolene er i Sør-Trøndelag)

Jeg jobber som tegnspråklærer, og dette skoleåret har jeg også blitt samisklærer til mitt eldste barn som har startet på skolen. Det er av mange grunner interessant å dra paralleller og sammenligne tegnspråk og samisk. Tegnspråklige, slik som samiskspråklige, har fra tidligere tid opplevd å bli nektet å snakke språket sitt. De har blitt sendt langt vekk på internatskoler hvor de ikke fikk snakke språket sitt. Denne historien bærer generasjonene med seg, mange med tristhet og sinne. Parallellene er mange når jeg hører tegnspråklige fortelle om språk og identitet. Når de forteller om kampen for å få lære sitt eget språk. Når de forteller om kjærligheten til sitt språk. Når de forteller om utfordringer med å bevare språket når man er en minoritet, ofte den eneste i sin kommune. I skolen har tegnspråklige, i likhet med samiskspråklige vanskeligheter med å finne lærere med språkkompetanse, de opplever mye frustrasjoner med utstyr til fjernundervisning, kontaktlærere som ikke forstår osv.

Det er mye som er gjenkjennbart. Det er med stor interesse jeg ser på hvordan det organiseres og jobbes med tegnspråk. Jeg tror vi har mye å vinne ved å se og lære av organisering og kompetansebygging innen tegnspråkopplæring.

Blant annet språksamlingsmodellen til tegnspråklige elever: Som tegnspråklærer får jeg lov til å følge min elev på to språksamlinger i halvåret. Hver samling er på to uker. Samlingene er på Statped hvor det er skole for døve og hørselshemmede. I samme bygg er det fagavdelinger for hørsel og språk, og der er det også egne avdelinger for utvikling av læringsressurser og teknologi.

På hver språksamling har elevene med seg foreldre (eventuelt søsken) den første uka. Foreldrene har et eget opplegg hvor de får tegnspråk-kurs, de er med på faglige seminarer, de får mulighet til å diskutere temaer som opptar dem – både med fagpersoner og hverandre. De får også oppdateringer og innføring om nytt læremateriell og lignende. I tillegg har de noe opplegg sammen med barna på skolen. Elevene bor på internat like ved skolen, mens foreldrene bor på hotell hele denne uka. Foreldrene får mye tid til å være sammen og deler erfaringer og støtter hverandre. En forelder har sagt til meg at det er livet der på språksamlingene som er selve livet for dem, det betyr ufattelig mye for dem.

Uka etter kommer vi lærerne. Vi har et tredagersopphold med tegnspråkkurs, foredrag fra ulike fagpersoner og oppdatering/innføring av nytt læremateriell og ellers gode tips om kulturelle tilbud som vi bør få med oss. Vi også bor på hotell og får mye tid til erfaringsdeling. Jeg merker stor forskjell hos meg selv på før og etter kurssamlingene våre der. Jeg får et stort løft i språkutviklingen min, jeg får en bedre helhetsforståelse for min elev etter faglige seminarer og jeg merker stor forskjell på innsatsen min som lærer etter oppholdene. Motivasjonen er bestandig høy etter disse oppholdene.

Under ”Tråante 2017-uka” var jeg så heldig å få være med på samisk foreldrekonferanse. Om jeg forsto det riktig, var det den første samiske foreldrekonferansen som har blitt holdt (?). Det var fantastisk å være der. Få høre fagfolk uttale seg om forskning omkring språkarbeid, om samisk oppdragelse, få høre om våre rettigheter og få inspirerende undervisning.

Der ble jeg helt ”tatt på senga” av min egen reaksjon. Jeg ville bare gråte og gråte. Og jeg var ikke alene om det. Vi hadde et enormt behov for å møtes, vi foreldre. Vi har så mye på hjertet, så mye vi ønsker å få vite og så mye å dele. Den dagen ble det ekstra tungt å kjenne på hvor alene mange av oss føler oss, spredt utover i de mange kommuner. Vi trenger det som tegnspråkmiljøet har! Vi trenger å møtes jevnlig! Vi trenger motivasjon! Vi trenger å få jevnlige samiske språksamlinger for barna våre der både lærere og foreldre blir en naturlig del av samlingene. Jeg er overbevist om at det er oppskriften for å bevare språket vårt.

Barnet mitt er heldig og får lov til å være med på én til to språksamlinger i halvåret. Samlingene er på to en halv dag. Det er kjempeviktig arbeid som gjøres der. Jeg tror at det er dette arbeidet som må styrkes, tilbudet må utvides i dager og til å inkludere samisklærer på hjemmeskolen og også med foreldre. Foreldrene må kurses i språket og følge samme tema som barnet på samlingene. Slik kan arbeidet som gjøres der bli integrert i hjem og på hjemmeskole. Kontaktlærere burde også få lov til å være med noen ganger, for å se og lære om samisk kultur og språkarbeid.