NOU Hjertespråket Høringsinnspill fra NetSam - Nettverk for samiskopplæring Dato: 15.03.2017 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse til NOU 2016:18 Hjertespråket Nettverk for samiskopplæring (NetSam) ble opprettet i 2013 og er er et landsdekkende nettverk som skal komme til nytte for lærer og andre som jobber med undervisning i og på samisk. Nettverkets formål er blant annet å fremme og utvikle samiskopplæring i henhold til de til enhver tid gjeldende samiske læreplaner og læreplaner for samisk språk. Netsam har følgende kommentarer og forslag: Kapittel 10 Samisk opplæring i grunnskole og videregående skole: Skoleeiers ansvar for å informere om elevers rett til opplæring i samisk. Det må først og fremst gjøres kjent for elever at de har krav på opplæring i samisk. Ansvarsfordeling for samiskopplæring bør være helhetlig. Skoleeiere bør få veiledning og støtte til å gjennomføre opplysningsarbeid og få informasjon om tilbudet og hva krav om samisk opplæring innebærer. Samiskfagene ved de enkelte skolene bør styrkes og synliggjøres, og skolene selv bør motivere eleven til å ta samisk. Få søkere til samisklærerutdanning gjør at rekruttering til studiet må prioriteres høyt og, at det er høyest nødvendig med et lærerløft i den samiske skolen. Nettverket mener at det studenter som tar samisklærerutdanning skal lønnes i studietiden. For å få flere studenter til utdanningen, bør samisklærerutdanningen tilbys ved flere høyskoler og universiteter, men også organiseres som nett- eller samlingsbasert studie. NetSam mener at rekrutteringsarbeidet er det viktigste fremover, slik at man får styrket alle ledd som er foreslått i Hjertespråket. Det er også viktig å øke statusen til samisklærere og andre som jobber med samisk språk og kultur, gjennom ulike tiltak som: Høyere lønn for alle pedagoger, som har formell samisk kompetanse Permisjon med lønn for å ta etter - og videreutdanning Rekruttere flere samiske til å ta spesialpedagogisk utdannelse Fortrinnsrett ved tilsetting Etablere sør-samisk bachelor og mastergradsutdanning Ansette samisk lærere i fulltidsstillinger i skoler som er utenfor de sentrale samiske kommuner som jobber etter Kunnskapsløftet Samisk Samle undervisningen for å skape større språklig og faglig miljø der det er mulig To-lærer system (spesielt i småskolen ) eller ansatte med samisk kompetanse, språkmedarbeide, som ikke har pedagogisk utdannelse, for å bidra i språkarbeidet Fast ansettelser av samiskspråklige medarbeidere bør vurderes/være er riktig tiltak. slik at det blir attraktivt å ta en samiskspråklig utdannelse. For å sikre god språkopplæring i samisk, er det behov god kompetanseutvikling også for nåværende samisklærere, og for å beholde samisklærere i lærerstillingene er det viktig at det arrangeres ulike fagkurs, etter- og videreutdanningstilbud, som dekker behovene i Kompetanseløftet Samisk og de samiske fagplanene, også på masternivå bl.a. i Fagdidaktikk for lærere samisk, på lik linje med faget norsk - videreutdanningstrategien Kompetanse for kvalitet . Samisklærere som jobber alene bør få ekstra oppfølging, da de ikke har mulighet for faglig samarbeid med andre samisklærere på sin skole. Det bør opprettes et fagfelleskap for disse samisklærere, som kan gi lærerne et fagmiljø å henvende seg til i deres daglige arbeide. Det er også spesielt viktig at det finnes kompetansetiltak for samisklærere utenfor samisk språkbevaringsområder. Samiske utdanningsinstitusjoner bør ha et overordnet ansvar for å tilby slike faglige løft for samisklærere. Den enkelte samisklærer ved hver skole skal ikke selv trenge å etterspørre slike tiltak. Skolens øvrige ansatte bør også stimuleres til å ta samisk, og det bør jobbes kontinuerlig å få tilsatt ansatte med kompetanse i samisk språk. Samiskspråklig miljø på skolene bør opprettes. Elever i samisk som andrespråk stiller med ulike kunnskaper i samisk språk og stiller med ulike forutsetninger for å tilegne språket. Noen elever har samisk som hjemme språk, mens andre ikke har noen å snakke samisk med hjemme eller ikke har samiskspråklige arenaer hvor de kan få praktisere samisk. Noen har samiskspråklige arenaer i nærmiljøet hvor samisk høres, mens andre har liten kontakt med språket utenom opplæringssituasjonen. Der det er for få elever til å danne egne grupper ut i fra nivåene i samisk 2. språk, blir elevene satt i samme gruppe. Elevenes ulike ferdigheter i faget gjør det vanskelig for læreren å tilpasse undervisningen og differensiere lærestoffet for alle elever samtidig, og det vil derfor være nødvendig med å kunne ytterligere differensiere undervisningen ved å dele elevene i mindre grupper, etter deres språknivå, for å kunne gi alle elevene det tilbudet de har krav på og behov for, for å utvikle sin språkkompetanse etter læreplanens intensjoner og mål. Målet i samiskfagene er at elevene skal bli funksjonelt tospråklige. Dette kan oppleves som for stort og urealistisk mål for samiskopplæringen i samisk som andrespråk. Samisk er et lite språk med få samiskspråklige arenaer. Elever i samisk andrespråk har kun opplæring i samisk i samiskfaget, og får ikke opplæring på samisk i andre fag. Dette gjør at disse elevene ikke får praktisert samisk utenom samiskundervisningen på skolen. Dermed kan det bli vanskelig å oppnå de muntlige kompetansemålene i faget. Faget samisk som andrespråk har lik vekting på muntlig og skriftlige kompetansemål. Med gjeldende rammer anser samisklæreren det som uoppnåelige mål på grunn av lite muligheter for muntlige aktiviteter og manglende språklige arenaer. Elevene får ikke snakket samisk i naturlige sammenhenger. Dette resulterer i at kunnskapen ikke setter seg blant annet på grunn av få timer i uka. Elevene får ikke praktisert språket og øvd nok til at de tilegner seg vedvarende muntlige ferdigheter. Skriftlig eksamensform forutsetter også mye øving i skriftlige oppgaver. I følge læreplanene i samisk som første- og andrespråk skal opplæring i samisk bidra til at elever innlemmes i samisk kultur og samfunnsliv. Språkforståelse og språkbeherskelse utvikles gjennom aktiv bruk av språket, der kommunikasjon og samhandling er sentrale deler i faget. Elevenes muntlige språk bør utvikles gjennom opplevelse og deltakelse. For å kunne oppnå dette målet bør det opprettes en egen fysisk og/eller virtuelt samiskspråklig arena, spesielt for elevgruppen i samisk som andrespråk. I skolens regi, bør det tilbys ekstra samiskspråklig støtte utenom undervisningen på skolen, der samisk kulturforståelse og identitetsutvikling vektlegges som sentrale elementer. Særlig elever i samisk som andrespråk har behov for en opplæring som fremmer kompetanse til muntlig bruk av samisk språk. Elever som har samiskopplæring og følger den ordinære fag- og timefordelingen, har høyere timetall enn øvrige elever. Skoleeier bør åpne for flere måter å organisere samiskopplæringen på. Nettverket mener at samiskopplæringen bør styrkes, spesielt i språkstimuleringsområder, ved at det opprettes, som tidligere nevnt, samiskspråklige arenaer, med samiske språkmedarbeidere og møteplasser for elever som kan gi ekstra støtte for å oppøve muntlige ferdigheter, og at det ansettes samiske språkmedarbeidere på flere arenaer, som i barnehagene og på skolene. Nedgang i tallet på elever som velger samisk som første språk, fører over tid til at det blir færre personer med nok kompetanse i samisk til å utføre yrker der samisk språk kreves på høyere nivå, som for eksempel fremtidige lærere i samisk. Elever med samisk som førstespråk bør derfor stimuleres med ekstra stipendordninger og studiepoeng i samisk som første språk til å følge denne undervisningen i grunnopplæringen. Dramatisk nedgang for elever i samisk som andrespråk i grunnskolen. NetSam ser med bekymring på den dramatiske nedgang for elever med samisk som andrespråk i grunnskolen og mener at det er både skremmende utvikling for den samiske skolen, det samiske språkets framtid og for det samiske samfunnet, her viser vi også til Samiske tall forteller 9 (2016). Samiskfaget må prioriteres på skolene ved at det informeres til foreldre og nye elever ved skolestart hvert år. Samisk språk bør synliggjøres i informasjonsbrosjyrer og på skolenes hjemmesider. Det må settes i gang en rekke større tiltak og satsing for å snu denne utviklingen. Skolene bør også forpliktes til å følge opp disse elevene. Men det er også behov for at samiske språket gjøres mer synlig og attraktivt ved bl.a. å synliggjøre det samiske språket på de arenaer de unge er på, som f.eks på sosiale plattform på nettet. Innføre eget fag i samisk kultur og historie. Nettverket ser positivt på dette forslaget, og mener at dette vil heve kunnskapsnivået om samiske forhold for skolenes øvrige elever. Vi opplever at elevene mangler kunnskap, og dette tiltaket vil være positivt for elever med samisk som fag på skolen. Samisk profilskole i språkvitaliseringskommuner og storbykommuner. Det bør heller satses på institusjoner som passer for alle samer i disse kommunene og byene. Det er med på å revitalisere den samiske kulturen og samisk språk og styrke samholdet for alle samer. Det er stor mangel på og stort behov for møteplasser, og slikt tiltak vil være med å fremme kontakten mellom personer i alle aldre. Samisk språk trenger brukere og språk må praktiseres for å kunne leve videre. Ved å skape en felles møteplass vil språket synliggjøres for både samisktalende, ikke samisktalende samer og andre. Rett til samiskopplæring etter sterke tospråklige opplæringsmodeller. For å få sterkere opplæringsmodell, så bør elever som samisk som fag få muligheter til å få opplæring i flere fag enn samisk. For å oppnå tospråklig kompetanse og nok ferdigheter i samisk, må det sette inn tiltak innenfor skoleverket, men som et alternativt tilbud. Det er et stort antall av elever som får samisk opplæring over fjernundervisning. Fjernundervisningen bør derfor styrkes ved å gi lærere i fjernundervisning den faglige kompetansen i metodikk og bruk av teknisk utstyr som kreves for å gi et fullverdig undervisningstilbud. Like viktig er det å gi elevene som har samisk fjernundervisning rett til å delta i samiske «språkbad-samlinger» og hospiterings ordninger. Vi mener også at samisk andrespråks elever som har fysisk lærer på skolen, også trenger å få delta på slike samlinger, da de heller ikke har noen å snakke samisk med utenom skoletid. Utvalget mener at språkressurssenterene, som må få i oppgave å koordinere dette tilbudet, og at de bør ha pedagogisk personell som utvikler språkopplæringsopplegg hvor elevene også får mulighet til møte andre samisktalende personer også på sin egen alder. Samiskopplæring bør koordineres av ansvarlige parter og det bør opprettes tettere samarbeid. Fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner som har ansvar for samiskopplæring bør i samråd med Sametinget konkretisere ansvarsforhold for samiskopplæringen. Samisklærere, foreldre og elever opplever stadig at det kan være problematisk å få svar på ulike spørsmål som angår samiskopplæring. Kartleggingsprøver, læremateriell, mangel på samisklærere og vikarer i samisk er eksempler på saker hvor det ikke er avklart ansvarsforhold. Situasjonen i dag er for mange slik at de som er ansatt til å undervise, også får alt ansvar som har med det samiske og gjøre: Logistikk/transport, kontakt med alle skoler/kontaktlærere, tidvis lage mye undervisningsmateriell selv osv. fordi det ikke finnes nok læremidler som følger læreplanen. Utvalget anbefaler at det etableres et nordisk samarbeid for å utvikle samiske læremidler. Læremiddelutvikling bør ha en spesiell fokus for fremtiden. Læremateriell er viktige redskap i utvikling av samisk språk i skolene. Det finnes mange gode læreverk som er utviklet på finsk side av Sápmi som samisklærere på norsk og svensk side bør få kjennskap til. Lærerne må få prøve ut læremidler for å kunne velge ut disse til sin egen undervisning. Nettverket ser et behov for at det arrangeres felles læremiddelkonferanse for all samiskopplæring. Det må settes av midler og opprettes et samarbeid med Sametinget og forlagene. Det er også helt nødvendig med en egen lærermiddelløft for den samiske skolen, og et læremiddelløft krever øremerkede økonomiske ressurser. Det er ikke fullt ut utviklet læremidler til å dekke alle kompetansemålene i de ulike læreplanene i Kunnskapsløftet 2006 Samisk. Og innføringen av de nye læreplanene for alle gjennomgående fag i grunnskolen og i videregående opplæring, som skal innføres tidligst fra og med høsten 2019, viser til Meld. St. 28 (2015–2016), Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet, vil kreve at læremiddelutviklingen styrkes ytterligere og med en raskere gjennomføringsperiode enn læremiddelutviklingen hittil har vært etter Kunnskapsløftet 2006 Samisk, og især omd et blir aktuelt med større læremiddelutskifting på grunn av store endringer i læreplanene. Dette er helt nødvendig med læremiddelløft, slik at de samiske elevene skal være en del av fornyelsen av Kunnskapsløftet, og at skal få de samme utviklingsmulighter som elevene, som følger den nasjonale læreplanen vil få og også de norske elevene i den samiske skolen vil få med nye læremidler tilpasset det fornyede Kunnskapsløftet. NetSam viser til stortingsmeldingen som sier følgende: Målet med en slik fagfornyelse er bedre læring og forståelse for elevene. Skolen og lærerne skal legge til rette for at elevene tilegner seg solid faglig kunnskap og forståelse, grunnleggende ferdigheter, og at de kan anvende det de lærer i ulike sammenhenger. Et eventuelt behov for læremiddelutskifting vil altså både være avhengig av hvor store endringene i læreplanene for fag blir, og innføringstakt for de nye læreplanene. Departementet vil vurdere behovet for læremiddelutskifting i forbindelse med det foreslåtte læreplanarbeidet, og komme tilbake til de økonomiske konsekvensene i de årlige budsjettene. Utvalget foreslår at Senter for samisk i opplæringen må bli et nasjonalt senter. Nettverket har lenge fokusert på mangel av tilbud og oppfølging til samisklærere. Det finnes få kurs og andre kompetansehevingstiltak for denne lærergruppen. Senter for samisk i opplæringen bør tillegges et nasjonalt krav om å følge opp og koordinere samiskopplæringen i lag med skoleeiere. Dette har lenge vært en sak for det samiske samfunnet generelt, og det er på tide at en institusjon får ansvar. Utvalget mener at det bør tilrettelegges for norsk-svensk sørsamisk opplæringstilbud. Nettverket støtter dette forslaget og tilføyer at det også gjelder det lulesamiske språket. Nettverket vil videre påpeke at det er på tide å opprette et norsk-svensk- finsk samisk opplæringstilbud og samarbeid. Vi foreslår at det jobbes for å opprette et felles samisklærernettverk med samisklærere på finsk og svensk side av Sápmi med vekt på utveksling av blant annet læremateriell og språkopplæringsmetoder, og som vil bidra til en naturlig møteplass for samiske lærere. Som et overordnet mål så ville dette vært en styrke for den samiske skolen på tvers av landegrensene. Utvalget har ikke fremmet forslag som berører spesialpedagogisk hjelp i barnehage eller spesialundervisning i skole spesielt. NetSam ser på dette som en svakhet da barn med spesielle behov har lik rett og behov for å få sitt spesielle tilbud i eller på samisk. Det er også få hjelpemidler på alle tre samiske språk, og få fagfolk som behersker samisk som gir spesialpedagogisk hjelp eller undervisning Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
