Så til historiske fakta.
Jeg viser da til kapittel 4 Samene i Norge:
Her har historiker Wenke Brenna gitt en fremstilling som ikke på noe vis bygger på hverken historiske fakta eller historiske kilder. Fremstillingen ligger også langt utenfor det mandat man har fått å forholde seg til. Hun kommer med udokumenterte påstander, som man har sett tidligere, og som bygger på ønsker og antakelser. Hun skriver :«» Både Tacitus (år 98) Ottars beretning (år 890) Adam av Bremen (ca 1160) Saxo Grammaticus (1200) og de norske kongesagaene omtaler samer i sine beretninger.»» (Sitat slutt.) Dette er påstander uten hold i hverken historiske kilder eller andre kilder, og slik bare en påstand. Det disse har til felles alle sammen, er at de ikke nevner samer med ett eneste ord. De snakker alle om Finner og oftest i vage bisetninger.. Av de Finsk Ugrisk språklige folkegrupper i verden er samer den absolutt minste gruppen, og overgås selv i dag med mange millioner mennesker av andre folkegrupper i Norden slik at de uten sammenligning forøvrig, er de minst sannsynlige FINNER i de forskjellige historienes omtale.
Her har historiker Wenke Brenna gitt en fremstilling som ikke på noe vis bygger på hverken historiske fakta eller historiske kilder. Fremstillingen ligger også langt utenfor det mandat man har fått å forholde seg til. Hun kommer med udokumenterte påstander, som man har sett tidligere, og som bygger på ønsker og antakelser. Hun skriver :«» Både Tacitus (år 98) Ottars beretning (år 890) Adam av Bremen (ca 1160) Saxo Grammaticus (1200) og de norske kongesagaene omtaler samer i sine beretninger.»» (Sitat slutt.) Dette er påstander uten hold i hverken historiske kilder eller andre kilder, og slik bare en påstand. Det disse har til felles alle sammen, er at de ikke nevner samer med ett eneste ord. De snakker alle om Finner og oftest i vage bisetninger.. Av de Finsk Ugrisk språklige folkegrupper i verden er samer den absolutt minste gruppen, og overgås selv i dag med mange millioner mennesker av andre folkegrupper i Norden slik at de uten sammenligning forøvrig, er de minst sannsynlige FINNER i de forskjellige historienes omtale.
Først til Tacitus.
Han skrev sitt verk om Germania omkring år 98, og var selv aldri i landene som romerne kalte Germania, eller i landene utenfor og nord øst for Rihnen.De som ikke vet hvor romertidens Germania var, kan finne det ut av dette kartet på linken. https://www.dropbox.com/s/06wyt9tc6z42sqt/Imperium_Romanum_Germania.png?dl=0 Hele hans historieskriving baserer seg på hva han har fått fortalt av soldater og offiserer som tjenestegjorde i provinsene, og hans far som var guvernør i det som i dag er Spania.
I denne beretningen skriver han også litt om de ville stammer som levde utenfor Germania, dvs øst og nord for Rihnen, og det er en gruppe der som lever uten fast bolig, lever av jakt og sanking, og han kaller denne gruppen for Phennoi (Finner) Disse har han da hørt om, og ikke observert selv, sannsynligvis i områdene omkring dagens østre Tyskland, eller Polen. Så at han har nevnt disse, gjør at han nok snakker om folk som snakker et «finsk» språk, men at disse var samer, er direkte usannsynlig. Det mest sannsynlige er at det må være snakk om folk av Finsk- Ugriske språkbrukere, og dem var det mange av. Både i Baltikum, Finland, Karelen, Kvitsjøområdet og Ungarn er slike språkområder i historisk tid. Vi kjenner da til alle de finske gruppene som befant seg i området fra den Polske grense, til Tornedalen, og fra Baltikum til Karelen og landene sør og øst for Kvitsjøen. I antall må disse ha vært mange hundre ganger flere enn den tids samer. Dessuten, hvis samene allerede den gang hadde hatt tilhold på Nordkalotten, bommer man med flere tusen kilometer i forhold til observasjonen noen av romerne hadde gjort, og fortalt Tacitus. At Tacitus omtaler et folk som kan være Finner, er greit, selv om dette bygger på minst 3. hånds opplysninger, at disse var samer, tilhører fantasien. Det ble i middelalderen laget et kart, basert på Tacitus bokverk, som viser hvor de forskjellige folkestammene bodde. Det viser at det i de østlige områdene bodde Goter og Vendere. Kartet finner du her: https://www.dropbox.com/s/vnfse5wuu0xjtdu/Germania%20etter%20Tacitus%20Blaeu_1645_-_Germaniae_veteris_typus.jpg?dl=0
I denne beretningen skriver han også litt om de ville stammer som levde utenfor Germania, dvs øst og nord for Rihnen, og det er en gruppe der som lever uten fast bolig, lever av jakt og sanking, og han kaller denne gruppen for Phennoi (Finner) Disse har han da hørt om, og ikke observert selv, sannsynligvis i områdene omkring dagens østre Tyskland, eller Polen. Så at han har nevnt disse, gjør at han nok snakker om folk som snakker et «finsk» språk, men at disse var samer, er direkte usannsynlig. Det mest sannsynlige er at det må være snakk om folk av Finsk- Ugriske språkbrukere, og dem var det mange av. Både i Baltikum, Finland, Karelen, Kvitsjøområdet og Ungarn er slike språkområder i historisk tid. Vi kjenner da til alle de finske gruppene som befant seg i området fra den Polske grense, til Tornedalen, og fra Baltikum til Karelen og landene sør og øst for Kvitsjøen. I antall må disse ha vært mange hundre ganger flere enn den tids samer. Dessuten, hvis samene allerede den gang hadde hatt tilhold på Nordkalotten, bommer man med flere tusen kilometer i forhold til observasjonen noen av romerne hadde gjort, og fortalt Tacitus. At Tacitus omtaler et folk som kan være Finner, er greit, selv om dette bygger på minst 3. hånds opplysninger, at disse var samer, tilhører fantasien. Det ble i middelalderen laget et kart, basert på Tacitus bokverk, som viser hvor de forskjellige folkestammene bodde. Det viser at det i de østlige områdene bodde Goter og Vendere. Kartet finner du her: https://www.dropbox.com/s/vnfse5wuu0xjtdu/Germania%20etter%20Tacitus%20Blaeu_1645_-_Germaniae_veteris_typus.jpg?dl=0
Sagafortellingene.
Disse blir bare nevnt som en kilde, men i alle sagafortellinger jeg har lest, har jeg vanskelig å finne samer nevnt med ett eneste ord. Vi finner Finner, Bjarmer, Kvæner,Goter, Daner, Jyder, der, men ingen som kan være Samer. Det eneste sted man kan finne litt som kan vise dithen, er et referat fra et hirdmøte i Vågar i 1251, hvor noen fjell lapper blir omtalt, og at disse fikk lov å komme til Finnmark fra Ter( Kolahalvøya)De også var blitt drevet bort av Tatarer som herjet landene rundt Kvitsjøen, helt til omkring slutten av 1200 tallet. Det hadde kongen også gjort med de ovenfor omtalte Bjarmer,(1238) som både fikk en fjord, Malangsfjorden, eiendomsrett til den jord de dyrket (Finneodelen) og måtte delta i leidang. Fjell lappene, fikk ingen rettigheter, bare kongens beskyttelse. Begge grupper måtte slutte seg til den kristne tro (Romerske) Disse Bjarmer hadde da forflyttet seg langs kysten, og bare i Tysfjord erfarte Lagmann Peder Hansen at de var blitt svært mange der, hele 500 personer, som påberopte seg kong Håkons privilegium som Bjarmene fikk. Dette hendte i 1596. Med så mange Bjarmer, i 1596, er det derfor stor sannsynlighet at de finner som i dag bor i Tysfjord faktisk er etterkommere av Bjarmer, og ikke samer. Lagmann Peder Hansens ærklæring finner du her: http://lenvik-museum.no/meny5/Samisk%20historie/Lagmann_Peder_Hansens_erklaering_1596.pdf
Disse historiene fra Sagaen til Håkon IV, og andre skrifter, er mer troverdig enn sagafortellinger generelt, siden Håkons saga ble skrevet i årene like etter at han døde på Orknøyene, og ikke som de fleste andre sagafortellinger, opptil mange hundre år etter den virkelige hendelse. Derfor kan Håkons saga tillegges en betydelig troverdighet som historisk kilde.
For de andre nevnte historiske kilder, er det samme tilfelle med disse, som med de jeg har behandlet ovenfor, de er blitt «fikset på» for å tilpasses dagens politiske ønsker. Man har notorisk skiftet ut ordet Finn med Same, og selv Fridtjof Nansen hadde meninger om dette, lenge før dagens samehistorikere var født. I sin bok «Nord i Tåkeheimen» diskuterer han dette, og kommer til helt andre konklusjoner enn dagens samehistorikere. Han skriver, se denne linken: https://www.dropbox.com/s/dnj6woap025s4k9/Nansen%20og%20fellesbetegnelsen%20Finn.jpg?dl=0
Hverken Adam av Bremen, eller Saxo Gramaticus, nevner samer med ett eneste ord, og i ingen beretning som disse har ført i pennen, nevnes noen folkegruppe som med noen grad av sikkerhet, kan påstås å være samer.
Så hvorfor er det så viktig å påpeke slikt?
Jo, i tidligere NOUér har slike påstander i større og mindre grad florert, og har blitt slukt rått av de politikere som skal behandle dette. Man har tatt sjansen på å omskrive fakta, og gi henvisninger til hverandre, som tegner et totalt skeivt billede av de historiske fakta som gjelder.
Her har ofte Steinar Pedersen som i dag har en doktorgrad i historie, og som avla den på Lappecodicillen, ofte vært forfatter. At han også på denne tiden var aktiv som politiker i Same Ap, nevnes ikke, og hans påstander om samenes tilværelse i Finnmark i 10.000 år får i dag andre bare til å trekke på smilebåndet.
De historiske fakta om samer, er ikke så mange hvis vi går tilbake til middelanderen.
De første sikre spor i historiske kilder, finner vi først på 1600 tallet, da samiske grupper fra svensk område begynte med tamreindrift i Finnmark.
Men vi finner noen som kunne være samer nevnt i ei lovbok fra et hirdmøte i Vågar i 1251. Disse fikk komme til Karlebotn i Varanger da de flyktet fra Tatarer som drepte og plyndret på Ter, (Kolahalvøya).
Arkeologiske funn, som uten tvil er samiske, er det smått om å finne.
Mange «samiske» kulturminner, som f. Eks. Labyrinter, er blitt bevist å ha en helt annen opprinnelse enn samisk, da disse finnes på alle de steder hvor Vikinger ferdes i vikingtiden, og er spredt fra Kvitsjøøyene, Bornholm, Italia til Island, Orknøyene og Skottland, med identisk mønstrer. Så langt har vel ingen hørt om samer i Island for mer enn 1000 år siden. Det samme gjelder for alle de funn man har gjort av «samiske» hellegroper. Disse ble først klassifisert som samiske graver, senere som hellegroper for fremstilling av olje fra spekket på sjøpattedyr. Lenge ble det påstått å være et bevis på ren samisk tilstedeværelse, før man oppdaget at slike hellegroper var svært utbredt i Island, spesielt på Nordlandet hvor norrøn hvalrossfangst var særlig utbredt, også på Vest Grønland er det funnet slike hellegroper for samme formål. Da man også fant slike på Shetland og Orknøyene, var ikke påstandene om samiskhet lengre så sterke.
Forfatteren kommer også med en del påstander som heller ikke kan dokumenteres på noen måte om en påstått kolonisering av samiske områder.
Det foregikk en trinnvis kolonisering av de samiske bosettingsområdene...»
Hvis vi leser den samme Ottars beretning, som er fra en gang mellom 885-890, og leser HELE beretningen, ser vi at Ottar traff på noen finner på sin reise langs kysten. Dette har blitt tolket som om området nord for hans hjemgård var bosatt av samer. Det eksisterer det ingen dokumentasjon for å hevde. Hvis man leser reiseskildringen, og har litt kunnskap om seilas med en Knarr, og leser hva som virkelig står der, finner man ganske fort ut, at de finner som han traff på, som drev med jakt, eggsanking og fuglefangst, om sommeren, de traff han på Ter kysten, og senere omtaler han disse enda en gang i beretningen, hvor han forteller at også Terfinnenes land var øde bortsett fra disse små gruppene. Terkysten er kysten av Kolahalvøya. Når det gjelder Finnmarkskysten nord for hans gård, så forteller han at denne var øde og helt ubebodd. Samtidig forteller han også at de finner og bjarmer han traff på snakket nesten samme språk som hans finner hjemme, og det forteller oss jo at disse var nettopp det han skrev, finner, og ikke samer.
Fra 900 tallet ble Finnmarkskysten bebodd av Norrøne som først drev hvalfangst, først og fremst hvalrossfangst, slik Ottar beskriver. Vi vet også fra flere hundre års fangst på arten, at når koloniene blir utsatt for fangst, blir de forlatt, og man må finne de nye stedene hvor hvalross holder til. Det var en av hovedformålene med Ottars reise, i følge ham selv. Disse fangstmennene slo seg etter hvert ned, og dannet små samfunn. Kysten var bebodd av nordmenn fra Ottars tid, og Loppa øy, var et viktig sentrum for handel og militær aktivitet, i flg. Prof. Bratrein ved UIT.
Det var finner som hadde tilhold i innlandet og levde av jakt og sanking. Ikke samer. Samene gjorde sitt inntog i Norge da man på tidlig 1600 tall startet med tamreindrift, først i Finland og Sverige, og senere i Finnmark og det som i dag er Troms fylke. Dette er godt dokumentert med skriftlige kilder bl.a korrespondanse i form av brev til kongen og amtmannen med klage på svenskfinnene som tok den lokale villreinen og innlemmet den i egne flokker, og lot reinen beite på bøndernes beitemarker og innmark. Kopi av teksten i ett av brevene ser du her: https://www.dropbox.com/s/gohpl0ad71pzm0y/Klage%20til%20Finnmarkskommisjonen%20i%201690%20fjellfinnenes%20herjing..docx?dl=0
Da samene kom hit hadde det bodd folk i Finnmark i over 600 år, og det er derfor ikke snakk om noen kolonisering av samisk land, heller motsatt, Samene kom hit i stort antall, og koloniserte land bebodd av nordmenn.Selv det faktum at den første fredsavtale om disse områdene, langs kysten helt til ei bielv av UMBA på sørkysten av Kolahalvøya, var omfattet av avtalen som man begynte å forhandle mellom Novgorodfyrsten og kong Håkon IV, i 1251, og ble ferdig i 1257, viser at den norske kongen hadde råderett allerede på dette tidspunkt over landområdene helt opp til og med Kolahalvøya. 1251 frdsavtalen Se lenken som viser til Russisk forskning. på emnet.
Dette dokumenteres også godt av Thomas von Westen, som ca 1700 skriver i sin Topografica om Loppa prestegjeld. Der forteller han at det kun var 6 finnefamilier i sognet, og ingen fjellfinner.(Samer)
I samme område finner man over100 lappefamilier ( med samisk språk)i 1861 da . J.A. Friis lager sitt første etnografiske kart basert på 1885 folketellingen i Finnmark. Altså en slik utvikling ville være helt umulig uten en massiv innvandring av samer (lapper i flg Friis.).. 0 familier i 1700 til over 100,185 år senere, er en utvikling det er vanskelig å forklare bortsett fra ved innvandring i stor skala.
Altså den store tilstrømningen av Lapper (Samer) kom først i tiden mellom 1700-1885.
Siden alt dette, og mere til, er dokumenterbare påstander, er det derfor lett å hevde at forfatteren som skrev påstandene om kolonisering av samiske områder har snudd virkeligheten på hodet
Historikeren har også sin egen versjon av avtalen mellom Novgorod og den norske konge i 1326. Orginalteksten finner man på denne kobling: https://www.dropbox.com/s/dpzv8cjdq1xtct8/Hele%201326%20traktaten.jpg?dl=0 , denne avtale går det spesifikt frem hvem som skal beskattes, hvordan og hvor mye. Der har man tatt høyde for å unngå dobbelbeskatning basert på mors identitet. Siste 2,5 linjer i teksten. (Denne teksten i avtalen fremgår også i de tre siste avsnitt i Lagmann Peder Hansens ærklæring, som det er linket til, og som beviser at skatteregimet historikeren skriver om, er feil.) Skatteområdet gikk dessuten ikke til Målselva som historikeren påstår, den gikk til en linje som starter ved Lyngstuva (Lynghestufo) som er en av Karlogamtuene på Fiskerhalvøya, og rett opp til vannet Mæleraa,(Maumeljavre) som elven som renner ut i Peisenfjorden kommer fraBenevnt som Maumelfjord på et kart fra 1700. (Petchengafjorden) Se linken til et av kartene som ble brukt ved grenseforhandlingene som sluttet i 1826, og som har inntegnet den gamle grensen og også Lyngstuen på Fiskerhalvøya. https://www.dropbox.com/s/toozokgk71gzl3r/amt2_finmarkens-amt-22_1824%20%282%29.jpg?dl=0 Den linjen representerte den vestlige linjen hvor til Novgorod kunne beskatte sine egne finner etter de regler man ble enige om. På samme tid, noen få år tidligere, hadde Norge bygd et festningsverk og en kirke i Vardø, nettopp for å markere norsk suverenitet i grenseområdene. Før denne avtalen ble inngått, hadde man en avtale av 1251, som ikke var blitt skråsatt som man sa den gang, (satt ut i livet) Grense og skatteavtalen ble fornyet i 1336 med samme innhold. I det hele kunne den norske konge bestemme mesteparten av innholdet i avtalen. Norge var militært på sitt sterkeste, mens Novgorodstaten lå nede for telling etter at mongoler og tatarer hadde plyndret dem med tributt i ca 90 år. Avtalen mellom landene gjaldt beskatning av Finner og ikke samer. Samer nevnes ikke i det hele tatt i avtalen. Den beskrivelsen som historikeren fremmer av samer, både som skatteobjekter og veivisere, eksisterer ikke i noe dokument i avtalen, hverken for året 1326, eller under fornyelsen i 1336. Så påstanden er ren ønsketenking, og tilpasset å fylle et politisk behov av i dag, og er direkte feilinformasjon. Ved søk, både i Norske og Russiske kilder, finner man at historikerens fremstilling er ren fantasi. Kartet fra 1700 som nevnes finner du her. Der finner du også anførsler om observasjoner gjort av Lilienskiold skrevet inn på kartet. Håndtegnet kart fra 1700 fra kartverkets historiske arkiv. Med påtegninger fra Bl.a Lilienskiold.
Samtidig som forfatteren forsøker å skape et inntrykk av en samisk bosetting i alle nordområdene, fra Kandalaksa og til langt ned i Nordland, underslår hun det faktum at antallet, selv så sent som i 1567, var svært lavt. Fra dette året har vi de første tellinger av familier i skattelistene, og professor J.A. Friis gjør i sin bok: En sommer i Finnmarken, Russisk lappland og Karelen. Utgitt 1880. https://www.dropbox.com/s/eya2s7bmlq0l06u/Friis%20reise%20i%20Finnmark.pdf?dl=0 Han kommer til at det totale antall Finner (Finner, Samer, Kvæner) i Finnmark var under 800 mennesker.
Finnmark var større på den tiden, og gikk helt til Nord Senja. Så arealet vi snaker om er ca 1,5 ganger Danmarks areal, og der bodde det da samfengt under 800 finner. Men forfatteren glemmer å fortelle mer om dette. Samtidig bodde det over 3000 familier som betalte skatt, og som var norske i samme område. Dessuten ble ikke militære, prester og andre embedsmenn og deres familier medtatt i skattelister, heller ikke handelsmenn, siden de ikke ble beskattet på samme måte som vanlige mennesker. Så antallet norske(og danske) var nok betydelig større enn det antall skattelistene indikerer. Jeg vil tro at vi snakker om minst 4.500 mennesker av norsk opprinnelse i Finnmark totalt. Senere økte den lappiske og finske andelen kraftig på 17-1800 tallet, på grunn av stor innvandring hit av disse gruppene. (Se kommentar ovenfor om utviklingen i Loppa prestegjeld, fra 00 lapper i 1700 og til over 100 familier 150 år senere. ) Hvis vi regner bakover i tid og legger normalt fødselsoverskudd til grunn, vil vi se at samer som gruppe som var omkring 800 personer i 1567, blir redusert til ingen omkring år 1000.
Forfatteren omtaler også Kautokeinoopprøret i sin fremstilling, og omtaler dette som et rent samisk opprør. Hvis vi skal tro Professor i samisk språk, som levde på den tiden, J. A. Friis, så var lederen Aslak Jacobsen Hætta, ikke same, men ren Finne. Også dette skaper tvil omkring innholdet i den historiske betraktningen i denne NOU, og når man oppdager så mange feil hos personer som burde vite bedre, vil man undres på hvilket motiv man har for å lage noe slikt.
Man har altså forvrengt historien, helt fra sagatiden til å passe til politiske behov av i dag, uten å vise den minste skam over feilaktige oversettelser og ren ønsketenking i en fremstilling som skal danne grunnlaget for en lovtekst.
Forfatteren nevner også jordsalgsloven av 22.mai 1902, som en lov rettet mot samer. Det er også en feilaktig fremstilling. Samer hadde faktisk helt fra 1760 årene fått gratis jord av staten på visse vilkår som besto av at man måtte drive jorda. Den nevnte jordsalgslov var faktisk en følge av at Finland på den tiden lå under Tsarens rike, og slik var en nabo man ikke stolte så mye på. Samtidig foregikk det en betydelig innvandring av både Finner og Samer fra Finland, spesielt til Øst Finnmark. Det man ønsket å forhindre var at Tsaren skulle fortsette sin ekspansive politikk vestover, som hadde ført til at Norge tapte store områder i Øst Finnmark i forhold til den grense som var blitt avtalt første gang i de protokoller som fortsatt eksisterer fra grenseforhandlingene i 1326. For i 1826 ble dagens grense fastlagt mot Russland. Men Tsaren forlangte at grensen skulle gå ved Neiden, fordi det var folk der som var tilsluttet russisk tro. Med dette argumentet hadde han allerede vunnet Peisenfjorden, og området ved Boris gleb.
Samtidig som man hadde blitt enig om den nye grensen som fortsatt ligger på samme sted som i avtalen av 1826, respekterte ikke russerne denne grensen fra dag 1.
Det var uendelig mange brudd på grenseavtalen, og dette førte også til at Kong Oscars kapell ble oppført som en markering av grensen.
Samtidig var redselen stor for at Tsarens Finner, Kvæner og Samer, skulle virke som en femte kolonne og danne grunnlag for nye urimelige krav om grensejusteringer.
Så jordloven var bare rettet mot personer som kom fra Finland og andre russiske besittelser, mens den blir fremstilt som undertrykkelse av norske samer, noe som er uriktig. Jordlovene var gjeldene for alle utlendinger.
Samlet er den del av historien, som jeg kjenner, og som forfatteren har beskrevet beheftet med så mange faktiske feil, at den ikke kan tas alvorlig. Verst er omskrivningen av historiske kilder. Man søker å forlenge den tid samer faktisk har vært en gruppe i Nord Norge med mange hundre år, noen historikere, som Steinar Pedersen, har jo liketil hevdet fra Sametingets talerstol, at samer har bodd her i 10.000 år, hvorpå nåværende sametingspresident like så godt smurte på til 13.000 år. Slikt svekker troverdigheten til både historikere og politikere i så stor grad, at man ikke kan ta deres arbeide alvorlig. Det kan synes som man ønsker solid å etablere det inntrykk som feilaktig er blitt fremmet de siste 25 år, om at samer er norges urbefolkning, når alle historiske kilder sier noe helt annet. De første gruppene mennesker som slo seg ned, var ikke samer, og i Finnmark, kom faktisk de norrøne hit flere hundre år før den første same. Det vet vi fra samme kilder som forteller om den tidlige norrøne innvandring, som må ha skjedd før landnåmstiden i Island, ut fra de navn man la på fjordene, slik som Varanger, Porsanger Malangen Kvænangen osv, tyder på det, siden -angr endingen ikke har vært brukt for fjord siden før den tid.(oldnordisk tid) Gravfunn både i Varangerfjorden på Lille Tamsøy, på Loppa øy, på Spildra i Kvenangen, og en rekke andre funn fra tiden omkring år 400- 1200, tyder på norrøn tilstedeværelse her siden omkring år 400. Med dette avslutter jeg min kommentar til denne NOU, og håper noen vil ta dette seriøst, og rette opp de feil som er blitt gjort, og fjerne feilaktige opplysninger og kontroversielle fremstillinger som også mangler dekning i det mandat gruppen ble gitt å behandle. Alle historiske kilder peker nemlig mot at samene faktisk kom til området lenge etter at finner, nordmenn og kvæner slo seg ned, og at det ikke har blitt foretatt noen kolonisering av samisk land i det hele tatt siden samene kom til nord Norge lenge etter de andre nevnte folkegruppene. Skal vi snakke om urforlksgrupper i ordets rette betydning, er det kun Norrøne og Kvæner som kan fylle betegnelsen.
Når det gjelder det arbeidet utvalget har gjort, kan man sikkert diskutere dette den ene veggen opp, og den andre veggen ned. Det skal jeg la være, og viser til den kommentaren Odd Mathis Hætta hadde i avisen Sagat, som han en gang var redaktør i, og samme Odd Mathis, var en av stifterne av NSR, hvor han også var en av de første formenn. Han har dessuten i lang tid vært førsteamanuensis på Alta Lærerhøgskole og har et rikt forfatterskap. La Odd Mathis, med sine velvalgte ord, kanskje skape litt ettertanke. Du finner det på denne linken. http://www.sagat.no/mening/to-aspekter-ved-et-sprak/19.6274 Det var nettopp personer som ham som fikk folk som meg, med liten tilknytning til det samiske samfunn, til å bli med. De som kom senere, fikk oss til å angre.
Hammerfest 24.01.2017
Høyrepolitiker i Hammerfest
Postadresse: Saturnsvei 10
Disse historiene fra Sagaen til Håkon IV, og andre skrifter, er mer troverdig enn sagafortellinger generelt, siden Håkons saga ble skrevet i årene like etter at han døde på Orknøyene, og ikke som de fleste andre sagafortellinger, opptil mange hundre år etter den virkelige hendelse. Derfor kan Håkons saga tillegges en betydelig troverdighet som historisk kilde.
For de andre nevnte historiske kilder, er det samme tilfelle med disse, som med de jeg har behandlet ovenfor, de er blitt «fikset på» for å tilpasses dagens politiske ønsker. Man har notorisk skiftet ut ordet Finn med Same, og selv Fridtjof Nansen hadde meninger om dette, lenge før dagens samehistorikere var født. I sin bok «Nord i Tåkeheimen» diskuterer han dette, og kommer til helt andre konklusjoner enn dagens samehistorikere. Han skriver, se denne linken: https://www.dropbox.com/s/dnj6woap025s4k9/Nansen%20og%20fellesbetegnelsen%20Finn.jpg?dl=0
Hverken Adam av Bremen, eller Saxo Gramaticus, nevner samer med ett eneste ord, og i ingen beretning som disse har ført i pennen, nevnes noen folkegruppe som med noen grad av sikkerhet, kan påstås å være samer.
Så hvorfor er det så viktig å påpeke slikt?
Jo, i tidligere NOUér har slike påstander i større og mindre grad florert, og har blitt slukt rått av de politikere som skal behandle dette. Man har tatt sjansen på å omskrive fakta, og gi henvisninger til hverandre, som tegner et totalt skeivt billede av de historiske fakta som gjelder.
Her har ofte Steinar Pedersen som i dag har en doktorgrad i historie, og som avla den på Lappecodicillen, ofte vært forfatter. At han også på denne tiden var aktiv som politiker i Same Ap, nevnes ikke, og hans påstander om samenes tilværelse i Finnmark i 10.000 år får i dag andre bare til å trekke på smilebåndet.
De historiske fakta om samer, er ikke så mange hvis vi går tilbake til middelanderen.
De første sikre spor i historiske kilder, finner vi først på 1600 tallet, da samiske grupper fra svensk område begynte med tamreindrift i Finnmark.
Men vi finner noen som kunne være samer nevnt i ei lovbok fra et hirdmøte i Vågar i 1251. Disse fikk komme til Karlebotn i Varanger da de flyktet fra Tatarer som drepte og plyndret på Ter, (Kolahalvøya).
Arkeologiske funn, som uten tvil er samiske, er det smått om å finne.
Mange «samiske» kulturminner, som f. Eks. Labyrinter, er blitt bevist å ha en helt annen opprinnelse enn samisk, da disse finnes på alle de steder hvor Vikinger ferdes i vikingtiden, og er spredt fra Kvitsjøøyene, Bornholm, Italia til Island, Orknøyene og Skottland, med identisk mønstrer. Så langt har vel ingen hørt om samer i Island for mer enn 1000 år siden. Det samme gjelder for alle de funn man har gjort av «samiske» hellegroper. Disse ble først klassifisert som samiske graver, senere som hellegroper for fremstilling av olje fra spekket på sjøpattedyr. Lenge ble det påstått å være et bevis på ren samisk tilstedeværelse, før man oppdaget at slike hellegroper var svært utbredt i Island, spesielt på Nordlandet hvor norrøn hvalrossfangst var særlig utbredt, også på Vest Grønland er det funnet slike hellegroper for samme formål. Da man også fant slike på Shetland og Orknøyene, var ikke påstandene om samiskhet lengre så sterke.
Forfatteren kommer også med en del påstander som heller ikke kan dokumenteres på noen måte om en påstått kolonisering av samiske områder.
Det foregikk en trinnvis kolonisering av de samiske bosettingsområdene...»
Hvis vi leser den samme Ottars beretning, som er fra en gang mellom 885-890, og leser HELE beretningen, ser vi at Ottar traff på noen finner på sin reise langs kysten. Dette har blitt tolket som om området nord for hans hjemgård var bosatt av samer. Det eksisterer det ingen dokumentasjon for å hevde. Hvis man leser reiseskildringen, og har litt kunnskap om seilas med en Knarr, og leser hva som virkelig står der, finner man ganske fort ut, at de finner som han traff på, som drev med jakt, eggsanking og fuglefangst, om sommeren, de traff han på Ter kysten, og senere omtaler han disse enda en gang i beretningen, hvor han forteller at også Terfinnenes land var øde bortsett fra disse små gruppene. Terkysten er kysten av Kolahalvøya. Når det gjelder Finnmarkskysten nord for hans gård, så forteller han at denne var øde og helt ubebodd. Samtidig forteller han også at de finner og bjarmer han traff på snakket nesten samme språk som hans finner hjemme, og det forteller oss jo at disse var nettopp det han skrev, finner, og ikke samer.
Fra 900 tallet ble Finnmarkskysten bebodd av Norrøne som først drev hvalfangst, først og fremst hvalrossfangst, slik Ottar beskriver. Vi vet også fra flere hundre års fangst på arten, at når koloniene blir utsatt for fangst, blir de forlatt, og man må finne de nye stedene hvor hvalross holder til. Det var en av hovedformålene med Ottars reise, i følge ham selv. Disse fangstmennene slo seg etter hvert ned, og dannet små samfunn. Kysten var bebodd av nordmenn fra Ottars tid, og Loppa øy, var et viktig sentrum for handel og militær aktivitet, i flg. Prof. Bratrein ved UIT.
Det var finner som hadde tilhold i innlandet og levde av jakt og sanking. Ikke samer. Samene gjorde sitt inntog i Norge da man på tidlig 1600 tall startet med tamreindrift, først i Finland og Sverige, og senere i Finnmark og det som i dag er Troms fylke. Dette er godt dokumentert med skriftlige kilder bl.a korrespondanse i form av brev til kongen og amtmannen med klage på svenskfinnene som tok den lokale villreinen og innlemmet den i egne flokker, og lot reinen beite på bøndernes beitemarker og innmark. Kopi av teksten i ett av brevene ser du her: https://www.dropbox.com/s/gohpl0ad71pzm0y/Klage%20til%20Finnmarkskommisjonen%20i%201690%20fjellfinnenes%20herjing..docx?dl=0
Da samene kom hit hadde det bodd folk i Finnmark i over 600 år, og det er derfor ikke snakk om noen kolonisering av samisk land, heller motsatt, Samene kom hit i stort antall, og koloniserte land bebodd av nordmenn.Selv det faktum at den første fredsavtale om disse områdene, langs kysten helt til ei bielv av UMBA på sørkysten av Kolahalvøya, var omfattet av avtalen som man begynte å forhandle mellom Novgorodfyrsten og kong Håkon IV, i 1251, og ble ferdig i 1257, viser at den norske kongen hadde råderett allerede på dette tidspunkt over landområdene helt opp til og med Kolahalvøya. 1251 frdsavtalen Se lenken som viser til Russisk forskning. på emnet.
Dette dokumenteres også godt av Thomas von Westen, som ca 1700 skriver i sin Topografica om Loppa prestegjeld. Der forteller han at det kun var 6 finnefamilier i sognet, og ingen fjellfinner.(Samer)
I samme område finner man over100 lappefamilier ( med samisk språk)i 1861 da . J.A. Friis lager sitt første etnografiske kart basert på 1885 folketellingen i Finnmark. Altså en slik utvikling ville være helt umulig uten en massiv innvandring av samer (lapper i flg Friis.).. 0 familier i 1700 til over 100,185 år senere, er en utvikling det er vanskelig å forklare bortsett fra ved innvandring i stor skala.
Altså den store tilstrømningen av Lapper (Samer) kom først i tiden mellom 1700-1885.
Siden alt dette, og mere til, er dokumenterbare påstander, er det derfor lett å hevde at forfatteren som skrev påstandene om kolonisering av samiske områder har snudd virkeligheten på hodet
Historikeren har også sin egen versjon av avtalen mellom Novgorod og den norske konge i 1326. Orginalteksten finner man på denne kobling: https://www.dropbox.com/s/dpzv8cjdq1xtct8/Hele%201326%20traktaten.jpg?dl=0 , denne avtale går det spesifikt frem hvem som skal beskattes, hvordan og hvor mye. Der har man tatt høyde for å unngå dobbelbeskatning basert på mors identitet. Siste 2,5 linjer i teksten. (Denne teksten i avtalen fremgår også i de tre siste avsnitt i Lagmann Peder Hansens ærklæring, som det er linket til, og som beviser at skatteregimet historikeren skriver om, er feil.) Skatteområdet gikk dessuten ikke til Målselva som historikeren påstår, den gikk til en linje som starter ved Lyngstuva (Lynghestufo) som er en av Karlogamtuene på Fiskerhalvøya, og rett opp til vannet Mæleraa,(Maumeljavre) som elven som renner ut i Peisenfjorden kommer fraBenevnt som Maumelfjord på et kart fra 1700. (Petchengafjorden) Se linken til et av kartene som ble brukt ved grenseforhandlingene som sluttet i 1826, og som har inntegnet den gamle grensen og også Lyngstuen på Fiskerhalvøya. https://www.dropbox.com/s/toozokgk71gzl3r/amt2_finmarkens-amt-22_1824%20%282%29.jpg?dl=0 Den linjen representerte den vestlige linjen hvor til Novgorod kunne beskatte sine egne finner etter de regler man ble enige om. På samme tid, noen få år tidligere, hadde Norge bygd et festningsverk og en kirke i Vardø, nettopp for å markere norsk suverenitet i grenseområdene. Før denne avtalen ble inngått, hadde man en avtale av 1251, som ikke var blitt skråsatt som man sa den gang, (satt ut i livet) Grense og skatteavtalen ble fornyet i 1336 med samme innhold. I det hele kunne den norske konge bestemme mesteparten av innholdet i avtalen. Norge var militært på sitt sterkeste, mens Novgorodstaten lå nede for telling etter at mongoler og tatarer hadde plyndret dem med tributt i ca 90 år. Avtalen mellom landene gjaldt beskatning av Finner og ikke samer. Samer nevnes ikke i det hele tatt i avtalen. Den beskrivelsen som historikeren fremmer av samer, både som skatteobjekter og veivisere, eksisterer ikke i noe dokument i avtalen, hverken for året 1326, eller under fornyelsen i 1336. Så påstanden er ren ønsketenking, og tilpasset å fylle et politisk behov av i dag, og er direkte feilinformasjon. Ved søk, både i Norske og Russiske kilder, finner man at historikerens fremstilling er ren fantasi. Kartet fra 1700 som nevnes finner du her. Der finner du også anførsler om observasjoner gjort av Lilienskiold skrevet inn på kartet. Håndtegnet kart fra 1700 fra kartverkets historiske arkiv. Med påtegninger fra Bl.a Lilienskiold.
Samtidig som forfatteren forsøker å skape et inntrykk av en samisk bosetting i alle nordområdene, fra Kandalaksa og til langt ned i Nordland, underslår hun det faktum at antallet, selv så sent som i 1567, var svært lavt. Fra dette året har vi de første tellinger av familier i skattelistene, og professor J.A. Friis gjør i sin bok: En sommer i Finnmarken, Russisk lappland og Karelen. Utgitt 1880. https://www.dropbox.com/s/eya2s7bmlq0l06u/Friis%20reise%20i%20Finnmark.pdf?dl=0 Han kommer til at det totale antall Finner (Finner, Samer, Kvæner) i Finnmark var under 800 mennesker.
Finnmark var større på den tiden, og gikk helt til Nord Senja. Så arealet vi snaker om er ca 1,5 ganger Danmarks areal, og der bodde det da samfengt under 800 finner. Men forfatteren glemmer å fortelle mer om dette. Samtidig bodde det over 3000 familier som betalte skatt, og som var norske i samme område. Dessuten ble ikke militære, prester og andre embedsmenn og deres familier medtatt i skattelister, heller ikke handelsmenn, siden de ikke ble beskattet på samme måte som vanlige mennesker. Så antallet norske(og danske) var nok betydelig større enn det antall skattelistene indikerer. Jeg vil tro at vi snakker om minst 4.500 mennesker av norsk opprinnelse i Finnmark totalt. Senere økte den lappiske og finske andelen kraftig på 17-1800 tallet, på grunn av stor innvandring hit av disse gruppene. (Se kommentar ovenfor om utviklingen i Loppa prestegjeld, fra 00 lapper i 1700 og til over 100 familier 150 år senere. ) Hvis vi regner bakover i tid og legger normalt fødselsoverskudd til grunn, vil vi se at samer som gruppe som var omkring 800 personer i 1567, blir redusert til ingen omkring år 1000.
Forfatteren omtaler også Kautokeinoopprøret i sin fremstilling, og omtaler dette som et rent samisk opprør. Hvis vi skal tro Professor i samisk språk, som levde på den tiden, J. A. Friis, så var lederen Aslak Jacobsen Hætta, ikke same, men ren Finne. Også dette skaper tvil omkring innholdet i den historiske betraktningen i denne NOU, og når man oppdager så mange feil hos personer som burde vite bedre, vil man undres på hvilket motiv man har for å lage noe slikt.
Man har altså forvrengt historien, helt fra sagatiden til å passe til politiske behov av i dag, uten å vise den minste skam over feilaktige oversettelser og ren ønsketenking i en fremstilling som skal danne grunnlaget for en lovtekst.
Forfatteren nevner også jordsalgsloven av 22.mai 1902, som en lov rettet mot samer. Det er også en feilaktig fremstilling. Samer hadde faktisk helt fra 1760 årene fått gratis jord av staten på visse vilkår som besto av at man måtte drive jorda. Den nevnte jordsalgslov var faktisk en følge av at Finland på den tiden lå under Tsarens rike, og slik var en nabo man ikke stolte så mye på. Samtidig foregikk det en betydelig innvandring av både Finner og Samer fra Finland, spesielt til Øst Finnmark. Det man ønsket å forhindre var at Tsaren skulle fortsette sin ekspansive politikk vestover, som hadde ført til at Norge tapte store områder i Øst Finnmark i forhold til den grense som var blitt avtalt første gang i de protokoller som fortsatt eksisterer fra grenseforhandlingene i 1326. For i 1826 ble dagens grense fastlagt mot Russland. Men Tsaren forlangte at grensen skulle gå ved Neiden, fordi det var folk der som var tilsluttet russisk tro. Med dette argumentet hadde han allerede vunnet Peisenfjorden, og området ved Boris gleb.
Samtidig som man hadde blitt enig om den nye grensen som fortsatt ligger på samme sted som i avtalen av 1826, respekterte ikke russerne denne grensen fra dag 1.
Det var uendelig mange brudd på grenseavtalen, og dette førte også til at Kong Oscars kapell ble oppført som en markering av grensen.
Samtidig var redselen stor for at Tsarens Finner, Kvæner og Samer, skulle virke som en femte kolonne og danne grunnlag for nye urimelige krav om grensejusteringer.
Så jordloven var bare rettet mot personer som kom fra Finland og andre russiske besittelser, mens den blir fremstilt som undertrykkelse av norske samer, noe som er uriktig. Jordlovene var gjeldene for alle utlendinger.
Samlet er den del av historien, som jeg kjenner, og som forfatteren har beskrevet beheftet med så mange faktiske feil, at den ikke kan tas alvorlig. Verst er omskrivningen av historiske kilder. Man søker å forlenge den tid samer faktisk har vært en gruppe i Nord Norge med mange hundre år, noen historikere, som Steinar Pedersen, har jo liketil hevdet fra Sametingets talerstol, at samer har bodd her i 10.000 år, hvorpå nåværende sametingspresident like så godt smurte på til 13.000 år. Slikt svekker troverdigheten til både historikere og politikere i så stor grad, at man ikke kan ta deres arbeide alvorlig. Det kan synes som man ønsker solid å etablere det inntrykk som feilaktig er blitt fremmet de siste 25 år, om at samer er norges urbefolkning, når alle historiske kilder sier noe helt annet. De første gruppene mennesker som slo seg ned, var ikke samer, og i Finnmark, kom faktisk de norrøne hit flere hundre år før den første same. Det vet vi fra samme kilder som forteller om den tidlige norrøne innvandring, som må ha skjedd før landnåmstiden i Island, ut fra de navn man la på fjordene, slik som Varanger, Porsanger Malangen Kvænangen osv, tyder på det, siden -angr endingen ikke har vært brukt for fjord siden før den tid.(oldnordisk tid) Gravfunn både i Varangerfjorden på Lille Tamsøy, på Loppa øy, på Spildra i Kvenangen, og en rekke andre funn fra tiden omkring år 400- 1200, tyder på norrøn tilstedeværelse her siden omkring år 400. Med dette avslutter jeg min kommentar til denne NOU, og håper noen vil ta dette seriøst, og rette opp de feil som er blitt gjort, og fjerne feilaktige opplysninger og kontroversielle fremstillinger som også mangler dekning i det mandat gruppen ble gitt å behandle. Alle historiske kilder peker nemlig mot at samene faktisk kom til området lenge etter at finner, nordmenn og kvæner slo seg ned, og at det ikke har blitt foretatt noen kolonisering av samisk land i det hele tatt siden samene kom til nord Norge lenge etter de andre nevnte folkegruppene. Skal vi snakke om urforlksgrupper i ordets rette betydning, er det kun Norrøne og Kvæner som kan fylle betegnelsen.
Når det gjelder det arbeidet utvalget har gjort, kan man sikkert diskutere dette den ene veggen opp, og den andre veggen ned. Det skal jeg la være, og viser til den kommentaren Odd Mathis Hætta hadde i avisen Sagat, som han en gang var redaktør i, og samme Odd Mathis, var en av stifterne av NSR, hvor han også var en av de første formenn. Han har dessuten i lang tid vært førsteamanuensis på Alta Lærerhøgskole og har et rikt forfatterskap. La Odd Mathis, med sine velvalgte ord, kanskje skape litt ettertanke. Du finner det på denne linken. http://www.sagat.no/mening/to-aspekter-ved-et-sprak/19.6274 Det var nettopp personer som ham som fikk folk som meg, med liten tilknytning til det samiske samfunn, til å bli med. De som kom senere, fikk oss til å angre.
Hammerfest 24.01.2017
Høyrepolitiker i Hammerfest
Postadresse: Saturnsvei 10