Referanse: 742543 Styrke ressurser og veiledning.Økt status. Flere språkarenaer Dato: 15.03.2017 Svartype: Med merknad Det er et nasjonalt ansvar å legge til rette for at samene skal kunne sikre og utvikle sine språk. Samisk språkutvalgs arbeid og NOU’en er et viktig dokument for å sikre samiske språk status i Norge, og bringer forslag til 108 tiltak som på ulike samfunnsområder vil bidra til dette. “Kommunene må planlegge hvordan samiske barn kan tilbys kontinuitet i språkutviklingen gjennom hele utdanningsløpet, fra barnehage til grunnskole og videre til videregående opplæring,” skriver utvalget (s. 109). Nordsamisk språk er langt på vei likestilt med norsk i Kárášjohka og Guovdageaidnu, jf. NOU’en, og i de to kommunene “vil man kunne bruke nordsamisk på de fleste arenaer innenfor kommunens grenser; i arbeidslivet, i politiske debatter, i det sosiale liv og i familien” (s. 82). Det er likevel slik at også i Kárášjohka kreves særskilt innsats både for å: 1) sikre barna akseptable læringsvilkår i og på samisk språk, 2) få flere samiskspråklige arenaer i barnas fritid, 3) sikre at samisk språk kan brukes i skole-hjem samarbeidet, og for å 4) støtte samisk språk i samfunnet generelt for å motvirke negative holdninger til språket. Dette arbeidet må til for å forbedre holdninger til det samiske generelt og for å styrke språkets status spesielt. Og det blir opp til foreldre å ivareta dette, fordi det gjelder deres egne barns språk og identitet. Dette betyr at det må økte ressurser til veiledning og rådgivning for foreldre i dette. Det må sikres at samisk språk blir en rettighet og et naturlig kommunikasjonsspråk på flere arenaer for barna og i skole-hjem-samarbeidet. Eksempler på situasjoner: Ved foreldre- og klassemøter kan samisk ikke brukes fordi det ikke er etablert en organisert tolketjeneste. Mange foreldre blir misfornøyd med at to språk brukes og møtet av den grunn vil drøye ut. Derfor går møtet i de fleste tilfeller over til å bli på ett språk; norsk. Nordsamisk språk kan derfor ikke sies å være likestilt med norsk. Det samiske blir oppfattet som et problem og kan blant foreldre både skape og forsterke en negativ holdning overfor det samiske og slik skape splittelser, noe barna igjen kan adoptere. Samiske elever har i dag lovfestede rettigheter til opplæring i og på samisk. Elever og foreldre opplever at rettighetene ikke blir oppfylt, ved at mange elever ikke lykkes i å oppnå forventet læring som andrespråks elever i samisk. Den første kartlegginga av andrespråksopplæring i samisk i Norge kom i 1998 og viste stor foreldremisnøye: Andrespråkselevene ble ikke funksjonelt tospråklige. Denne misnøyen er vedvarende og er uttrykt av både foreldre og grunnskole og videregående skole i Karasjok. Foreldre opplever at barna ikke kan få en vellykket skolegang mht. samisk språk. Det samiske opplæringstilbudet fremstår som mislykket og mindre attraktivt, og man får forsterket negativt at man som elev og forelder ikke har lykkes i forhold til det samiske. Foreldre som gruppe har ikke noe organisert apparat for å ivareta barnas og foreldres interesser når læremidler, undervisningsmetoder og lærerressurser i skolen ikke er etter den standarden som andre fag har og ikke etter gjeldende læreplaner og regelverk. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
