Referanse: 844471 Høringssvar til NOU "Hjertespråket" Dato: 15.03.2017 Svartype: Med merknad Samisk språk er viktig for det samiske samfunnet også for den sjøsamiske befolkningen. Dessverre har dette utvalget ikke hatt fokus på denne gruppen samer. Som så ofte før har både utvalget og mange andre, mest fokus på de som har samisk som første språk. Det handler om å bevare samisk språk, ikke å ha ambisjoner om at større grupper med samer kan være eller bli språklige ressurser i fremtiden. Satsningen har vært på indre strøk, med de ulike utdanningsinstitusjonene, samt forsterket fokuset på hva som er samiske områder med signal byggene som sameting, samisk Høyskole. Dette gjør at andre samiske områder på kysten ikke blir oppfattet som samiske og at behovene ikke er tilstede på samme måte. Imidlertid er nettopp disse områdene på kysten de som har størst behov for samiske utdanningsinstitusjoner, utdannede pedagoger, tilpasset læremateriell mm Barnehage I Alta får også små samiske grupperinger mere oppmerksomhet enn andre samer fordi de kan samisk. De fremmer også krav om at de skal ha egne barnehager som bare benytter samisk språk. Samisk barnehage i Alta er tilknyttet Alta sameforening og også NSR. Det har vært regler der om at man må være tilknyttet foreningen for å få barnet sitt i barnehage og at barnet må være samisktalende. På denne måten har ingen av mine barn fått barnehageplass. Det å knytte barnehager opp mot politiske organisasjoner er uheldig, det samme med å lage skarpe skiller mellom ulike språknivåer i samisk. Derfor er det viktig at det blir flere barnehager med samiske avdelinger, slik at foreldre har et reelt valg for sine barn, gjerne i sitt nærområde der barnet også senere skal gå på skole. Barnehagen er i Alta sameforenings lokaler hvor også språksentret er. Både personer i styret og ansatte er tilknyttet NSR. Praksisen er der også at det er vanskelig å få aksept hvis du ikke er samisktalende. Denne praksisen er diskriminerende og utelukker samer uten samisk som første språk. I opprettede fritidsgrupper er det også laget skille mellom samisktalende og ikke samisktalende barn. Videre har det vært vanskelig å få aksept for gruppen av norsktalende samisk barn og at disse har hatt behov for å være i mindre gruppe og ha andre pedagogiske løsninger og behov enn å bli tilsnakket på et språk de ikke forstår. Videre bytte av navn på sjøsamisk barnegruppe fordi den ikke passet dialektformen på indre strøk. Dette er svært uheldige måter å arbeide på, derfor bør man ha retningslinjer for slike språksentre og at man oppretter stillinger og avdelinger som går direkte i forhold til sjøsamisk kultur. På sentret utlyser man stillinger der samisk språk er et ultimatum og der kulturell bakgrunn, forståelse og utdanning kommer i bakgrunnen. Tospråklighetsmidler bør også øremerkes samiske fritidstilbud som kan være en del av kulturskolen. Skole Et stort problem i forhold til samisk undervisning i skolen er at kommunen ikke har nok samisk lærere, det betyr at kommunen må tilsette samisk lærere uten lærer utdanning. Selv om det er samisk Høyskole, så er det få søkere til denne. Det er få med samisk som første språk som går inn i et tre fire år langt pedagogstudie, men velger heller PPU. For mange barn har dette ført til at deres skoleår har vært preget av manglende undervisning, mangelfull undervisning, mange bytter av lærere, opptil tre på en høst, manglende planer, manglende mål formuleringer, manglende evaluering og samarbeid med hjemmet. I lengre perioder har de vært uten lærer og samisk undervisningen har vært oppstykket, hver høst har man måttet purre på planer, bøker, lekser osv Når elevene da mister så mye undervisning at de ikke er på det nivået de skal være, blir løsningen og anmodningen om at eleven flyttes over på samisk 3. På grunn av manglende kompetanse hos lærerne, mangler også pedagogiske metoder for å legge til rette slik at elevene kan opparbeide samisk kunnskaper. En er blant annet blitt sittende alene foran pc gjennom hele skoleåret, med program hvor det ikke er tilpasset nivå, mens lærer har vært opptatt av helt andre ting. Andre lærere har som metode å forklare alt på samisk, fordi de tror at barnet lærer bedre av det, men andre igjen har heller slapp holdning til samisk faget. I dag finnes ingen kartleggings materiell for samisk 2 og 3, de er ikke med på nasjonale prøver. Ofte evalueres ikke undervisningen, i blant skrives en eller to linjer om eleven og gjennom året får foreldre ikke informasjon om utviklingen. Vi opplever så å si aldri at samisk lærere samarbeider og de er umulig å få tak i. Begynner man å undersøke eller ber om svar, kan de finne på å slutte midt i skoleåret. Noen går inn i stillinger for så å ta ut ferie midt i skoleåret, uten varsel og uten at vikar settes inn. Vi får inntrykk av at samisk stillingen er en lettvint vei inn i en jobb de ikke er dedikert til pga manglende utdanning, og en like lett vei ut når de går lei. Kommunen har ikke noe valg fordi det ikke er nok folk med lærerutdanning, og vi får beskjed om at man skal være takknemlig for at det i det hele tatt er samisk undervisning. Barna kan faktisk gå ut av 10 klasse uten å ha lært samisk, og uten at det blir satt søkelys på dette. Man når heller ikke frem via klager til skole, kommune og Fylkesmann, selv ikke der det har vært alvorlig svikt. Av den grunn må det utarbeides strengere krav til dokumentasjon i samisk faget, samt kartleggingsprøver for de enkelte skolen der disse skal sendes inn på linje med nasjonale prøver, men der man kan gå tilbake til den enkelte skole og elev for å yte hjelp. I dag ha vi SAED som er en viktig ressurs, men som kun kan benyttes der det er spesialpedagogiske behov. Det er helt nødvendig at det også opprettes slikt tilbud for andre samiske barn fordi det er svært vanskelig når systemet rundt svikter. Det er viktig at det er samisk kompetanse som kan gå inn i enkeltsaker der elevene ikke har fremgang og bistå med kartlegginger, veiledning osv uavhengig om eleven har spesped behov. Utdanning Samtidig med dette, mangler vi samisk utdanning på kysten av Finnmark. Det vi har tilbud om er grunnkurs, SAAL 1 og 2. Dette er på det laveste nivå og er vanlig dagligtale, det gir heller ikke kompetanse i å undervise i samisk. Dersom vi skal ta mere samisk må vi pendle til kautokeino. Studiene på Høyskolen der er opprettet for de med samisk som første språk og samisk studiene har samisk som undervisnings språk. Det blir altfor brå overgang fra SAAL kurs der man har lært de vanlige dagligdagse tingene, til et akademisk språk på et høyt nivå og der alle forklaringer er på samisk, samt at man ikke får lov å spørre på Norsk. Jeg har selv studert der og opplevde at vi var 34 studenter ved start og knapt 14 som til slutt tok eksamen, halvparten av disse strøk, og halvparten av disse igjen fikk E. I flere år har det vært behov og ønske om å få et samisk studie til UIT campus Alta, uten at det har skjedd noe. Jeg vet at både samisk lærernettverk med flere, rektorer har jobbet med dette, men fått beskjed om at dette handler om å beholde arbeidsplasser i kautokeino. Spørsmålet er skal det samiske språket på kysten ikke få reelle vekstvilkår pga arbeidsplasser på indre strøk. Det må gå ant å opprette studier med norsk som undervisningsspråk og legge dem til Alta. Det er helt nødvendig at pedagogisk utdannede, eller de som er i gang med slik utdanning har mulighet til å velge samisk språk i tillegg, uten å måtte pendle eller flytte. Tanken om at man skal få flere studenter fra kysten er urealistisk, særlig så lenge undervisningen foregår på samisk for dem som ikke har samisk som første språk. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
