Samisk faglitterære forfatter- og oversetterforening

Sámi fágagirječálliid ja jorgaleaddjiid searvi/Samisk faglitterær forfatter- og oversetterforening (SFS) takker for NOU 2016:18 og utredningen om samiske språk og kommer gjerne med en uttalelse.

Vi registrerer at det ikke var noen språkfaglige medlemmer av utvalget som representerte morsmåls- eller førstespråkskompetanse i nordsamisk, det samiske språket med flest talere. Dette gir seg utslag i at rapporten i stor grad kun vektlegger vitalisering av samisk språk. Dette er også viktig, for å få flere samisktalende og for å løfte språkets status. Det som er svært uheldig, er at morsmålsdimensjonen og tiltak for å styrke og utvikle et levende språk er nærmest fraværende. Fraværende er også fokus på hjemmet som den viktigste arenaen for overføring, styrking og utvikling av samiske språk. Et levende morsmål er selve grunnsteinen dersom et språk skal leve og utvikles.Det er viktig å fremme, utvikle og bevare samiske språkbærere. Dette gjelder både for nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Vitaliseringsfokuset blir poengtert i kapittel 2 Sammendrag (s. 20), (jfr. Kapittel 8: Språkområdeordningen): “Utvalget har tatt utgangspunkt i om hensynet er å bevare eller vitalisere samiske språk”. Utvalget foreslår at kommunene Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Unjárga/Nesseby og Deatnu/Tana blir språkbevaringskommuner . Resten av kommunene som pr i dag hører inn under forvaltningsområdet for samisk språk skal være vitaliseringskommuner . Dette gjelder Loabák/Lavangen, Porsáŋgu/Porsanger, Gáivuotna/Kåfjord, Divtasvuodna/Tysfjord, Snåase/Snåsa og Raarvihke/Røyrvik.

Termene bevaring og vitalisering gir et passivt og dødt bilde av samiske språk. Selv om alle de samiske språkene er truede språk, er de fremdeles levende språk. Samisk som morsmål er knapt nevnt i rapporten. I en setning (s. 47), om utvalgets grunnsyn, er samisk som morsmål nevnt: “Utvalget fastslår at samiske språk har verdi som morsmål og har stor betydning for utviklingen av samisk kultur og identitet”. Dette argumentet burde vært utredet i et eget kapittel. Under kapittel 7: Ansvarsfordeling og organisering av samiske språk (s. 89) vises det til Sametingsmelding om samisk språk 2012. Sametinget er tydelig på at de ønsker å øke antall språkbrukere og øke bruken av samisk språk, og at en av Sametingets hovedoppgaver er at samiske språk styrkes og utvikles i fremtiden. Dette er en mer offensiv ordlyd, men utvalget følger ikke opp dette i sin utredning.

Under kapittel 17: Rekruttering er det igjen et sterkt fokus på opplæring for de som har mistet språket, fra barnehage til voksenopplæring (s. 205). Utvalget understreker (s. 206) at det er spesielt viktig å kvalifisere ulike grupper ikke-samisktalende slik at de blir i stand til å ta undervisning på samisk og utdanning i samiske språk og samisk litteratur. Under kapittel 18: Utvikling og bruk av de samiske språkene kommer det endelig et kapittel som utreder hvordan man kan utvikle de samiske språkene. Det påpekes at samisk er nyttig og nødvendig innenfor flere samfunnsområder. Utvalget nevner spesielt at det er viktig at samisk språk brukes i media og litteratur, da dette styrker ordforrådet (s. 212).

Dette er omtrent det som står om samisk litteratur i utredningen. Det er betenkelig med tanke på litteraturens stilling i ethverts språks styrking og utvikling. SFS savner visjoner for den samiske litteraturen, både skjønn- og faglitteratur. Vi tenker her på litteraturens plass i samfunnet, dens betydning som kulturhistorisk kilde, litteraturens potensiale som en kritisk stemme i samfunnet, litteratur som motkraft og som språkutvikler.

Seniorrådgiver ved Sametingets språkavdeling Nils Øyvind Helander sier i et intervju i NKR Sápmi Veaigesátta 1. Mars 2017 hvor viktig morsmålskunnskapen er for utviklingen av det samiske språket. I dagens samfunn, hvor lese- og skrivekunnskaper vektlegges, er god opplæring i skriftspråket svært viktig. Både det å lære å skrive, og det at vi i det samiske samfunnet har lærebøker der vi kan lese på samisk om de ulike fagene og om andre aktuelle saker (link til intervjuet).

https://radio.nrk.no/serie/veaigesatta/SANY06004317/01-03-2017#t=2h7m6s

I tillegg til dette vil SFS også fokusere på informasjonsarbeidet i forbindelse med publisering av nye bøker. Samiske forlag trenger atskillig større ressurser til å promoterer nyutgivelser, til både skjønn- og faglitterære bøker på samisk. Forlagene trenger ressurser til å lage arenaer hvor det er mulig å opplyse om samisk litteratur og oppmuntre nye lesere. Et forslag til tiltak er at representanter for forlag/forfattere kan hilde presentasjoner på skoler, i forbindelse med språkbad og på bibliotek rundt i landet.

Det er spesielt viktig at man gjennom hele skoleløpet, fra grunnskole til universitettnivå, har god skjønn-, fag- og dokumentarlitteratur som er tilpasset de siste fagplaner og som følger samfunnsutviklingen. Mulighet til å tilegne seg gode lese- og skrivekunnskaper fordrer at de som har samisk som fag har tilgang til god, spennende og aktuell samisk litteratur. Det vil også være med på å løfte statusen til de samiske språkene. Samiske forfattere er, sammen med grønlandske forfattere, i en særstilling i urfolkssammenheng, da de skriver det meste av litteraturen på sitt eget språk.