Høringsinnspill fra SANKS Dato: 13.03.2017 Svartype: Med merknad NOU 2016:18 - Hjertespråket / Vaajmoegïele / Vájmo giella / Váibmugiella - Høringsinnspill fra SANKS Fra: Samisk nasjonal kompetansetjeneste - psykisk helsevern og rus (SANKS) Til: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Dato: 13.03.17 SANKS er svært fornøyd med at det er gjennomført en utredning av lovverk, tiltak og ordninger for sør-, lule- og nordsamisk i Norge. SANKS har nasjonale kompetansetjenestefunksjoner innen psykisk helservern og rus for hele den samiske befolkningen i Norge og psykiatriske funksjoner for alle i Midt-Finnmark. Kompetansetjenesten er en intregert del av spesialisthelsetjenesten i Finnmarkssykehuset HF. SANKS visjon er å bidra til at den samiske befolkningen får et likeverdig tilbud innen psykisk helse og rusarbeid. SANKS har et nasjonalt ansvar for å bidra til utviklingen av et likeverdig tilbud innen psykisk helsevern og rus for den samiske befolkningen i Norge. SANKS synes at utvalget har gjort et svært grundig og viktig arbeid i forhold til å foreslå tiltak som skal sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på de samiske språkene. Språkene er en viktig del av den samiske kulturen og identiteten. SANKS håper at dette kan bidra til flere samiske språkbrukere og at de samiske språkene sikres som fremtidige levende språk. SANKS er positive til samtlige forslag på tiltak i NOU 2016:18 Hjertespråket. Vi ønsker likevel å benytte anledningen til å trekke frem følgende tiltak i utredningen. I Norge har vi to offisielle språk, norsk og samisk. Det er viktig å synliggjøre at de samiske språkene er sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk , hvilket NOU Hjertespråket har tatt hensyn til. Det er som NOU Hjertespråket nevner, en forskjell i infrastrukturen omkring de forskjellige samiske språkene. Denne synliggjøringen er både viktig og riktig å bli gjort oppmerksom på. Mens det er arbeidet aktivt for å styrke infrastrukturen for nordsamisk språk gjennom ordbøker og grammatikk, lærebøker, terminologiutvikling, forskning og mulighet for å ta høyere utdanning på nordsamisk, har det vært en begrenset satsning på disse områdene for sør- og lulesamisk. Nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk er derfor i en særdeles ulik situasjon hva gjelder grunnleggende språklig infrastruktur. (Kapittel 6, s. 83) En tilnærming til dette kan være å tilpasse kommunenes forpliktelser etter språkenes situasjon, dette vil gi kommunene ulik status og ansvar i forhold til språkets situasjon. Med språkbevaringskommuner mener utvalget kommuner som har tilstrekkelig samiskspråklig kompetanse til at det aktuelle samiske språket er et komplett og samfunnsbærende språk innen de fleste samfunnsområder og i tjenestene som ytes. Med språkvitaliseringskommuner mener utvalget kommuner hvor det er det behov for en vitalisering av samiske språk. Tiltak i disse kommunene skal bidra til å sikre et godt samiskspråklig tjenestetilbud. Med storbykommuner med særskilt ansvar for samiske språk mener utvalget særskilte storbyer som får forpliktelser knyttet til samiske språk i offentlig tjenesteyting. Dette er kommuner som i særlig grad skal legge til rette for samiskspråklige. (Kapittel 8, s.96) SANKS som en nasjonal kompetansetjeneste skal årlig rapportere til Helsedirektoratet. En av de punktene det skal rapporteres på, er hvordan effekten av vår kulturtilpassede behandling er. Siden det ikke er lovlig med etnisk registering, så er det ikke mulig for SANKS å si noe om det. Derimot mener vi at det å ha muligheten for å registrere samisk språkbruk i folkeregisteret kan være et godt alternativ. Utvalget foreslår en frivillig registrering av samisk språkbruk i folkeregisteret. Utvalget foreslår å hjemle offentlige myndigheters tilgang til opplysningene i sameloven. Utvalget foreslår at Sametinget for valter adgangen til registrerte opplysninger om samiske språk for andre enn offentlige myndigheter og virksom- heter. ( Kapittel 8, s. 99) Vi vil at de samiske språkene skal fortsette å være levende og utvikles, dette kan gjøres ved en tidlig tilretteleggelse for samisk opplæring. Her har barnehager og skoler et stort ansvar. Det er viktig å utvikle, samt få muligheten å snakke og lære eget språk, dette bidrar til å styrke identiteten. Det vil også være en god og viktig forebyggende faktor i forhold til å forbedre psykisk helse spesielt i det samiske folk og generelt ellers i befolkningen. NOU ´en har kommet med gode forslag på tiltak hvordan man skal styrke språkopplæringen . Her ser vi at et nordisk samarbeid er viktig, ikke bare hva gjelder språkopplæringen i barnehage og skole men også i helsevesenet. Utvalget vil framheve at vitalisering og utvikling av de samiske språkene er avhengig av arenaer hvor man kan bruke språket i fellesskap med andre. (Kapittel 9, s.107) Det er svært viktig at barn sikres en helhetlig språkutvikling, og at barnehage og skole ses i sammenheng når det gjelder samiske språk. (Kapittel 9, s.109) En innføring av eget fag med fokus på samisk kultur og historie for elever i samiske områder, som ikke har samisk i fagkretsen. Et slikt tiltak vil kunne føre til at barn og unge får økt forståelse og kjennskap til samisk kultur, historie og språk. Det vil kunne skape en bedre forståelse for den samiske kulturen hos den norske befolkningen. SANKS ønsker at det innføres samisk undervisning på andrespråk- nivå ved alle grunnskoler i Norge. I Norge har vi to offisielle språk, norsk og samisk (nord-, lule- og sørsamisk), og det vil være naturlig at alle som er bosatt i Norge får en opplæring i de samiske språkene. Utvalget foreslår at samiskopplæring skal være obligatorisk som første- eller andrespråk for alle grunnskoleelever i språkbevaringskommuner. I særskilte tilfeller kan departementet i samråd med kommunen og Sametinget også beslutte at samiskopplæring skal være obligatorisk i bestemte språkvitaliseringskommuner. Utvalget vil innføre et eget fag i samisk kultur og historie for elever i språkvitaliseringskommuner og storbykommuner som følger kunnskapsløftet samisk, men ikke har opplæring i samisk som første- eller andrespråk (kapittel 10, s. 129) SANKS vil fremme forslag om en individuell rett til samiske språk- og kulturtilpassede tjenester, uavhengig av hvor i landet pasienten oppholder seg, dette vil kunne bidra til økt pasientsikkerhet. Lik tilgang til helsetjenester, likeverdige helsetjenestetilbud og ivaretakelse av pasientsikkerhet vektlegges av SANKS. Utvalget foreslår en individuell rett til samiske språk- og kulturtilpassede tjenester, når det er nødvendig av hensyn til pasientsikkerhet (Kapittel 13, s.163) SANKS er absolutt enig i at vår virksomhet skal og bør utvides og styrkes . Vi ønsker nærhet til våre brukere der de befinner seg og det er viktig og kunne gi behandling nært der folk bor. SANKS har derfor et Nasjonalt team som har utekontorer i Tysfjord, Bodø, Narvik, Snåsa og Oslo. Det vil være viktig med større fagteam ved hvert av utekontorene. For pasienter med høy kompleksitet er det noen ganger ønskelig at de forflytter seg og legges inn på en av våre enheter enten i Karasjok eller Lakselv. I tillegg har SANKS gjort avtaler med Region Jämtland Härjedalen i Sverige og Rovaniemi sykehus i Finland om muligheten for behandling av pasienter. Pga dagens lovverk kan ikke SANKS reise til Sverige og Finland og gi behandling til pasientene. Pasientene må komme til Norge. SANKS har en visjon om å kunne tilby likeverdig behandling til alle samer i alle de nordiske landene. Vårt ønske og mål for fremtiden er at terapeutene skal kunne reise til Sverige og Finland å kunne tilby kulturtilpasset behandling til pasienter. Utvalget foreslår at de nasjonale teamene ved SANKS utvider, slik at de blir større fagteam ved hvert kontor, i lule- og sørsamisk område. Utvalget mener det bør oppretter kontorer på Røros, i Trondheim og Tromsø i samarbeid med øvrige helseforetak. (Kapittel 13, s.163) SANKS har et nasjonalt ansvar for å bidra til utviklingen av et likeverdig tilbud innen psykisk helsevern og rus for den samiske befolkningen. Et viktig ledd for å nå målet med likeverdig tilbud er å kunne tilby språk og kulturtilpasset behandling. Vi er opptatt av og vi anser det som svært viktig at helsepersonell skal ha samisk språk- og kulturkompetanse. Dette er spesielt viktige forhold til å kunne ivareta pasientsikkerheten, og for å kunne gi god kvalitet på behandling til samiske pasienter. I helsevesenet møter man ofte helsepersonell som har liten eller ingen forståelse for samisk kultur. En tidlig innføring i samisk kultur vil være et viktig tiltak, allerede i grunnutdanningen i helseutdanningene bør begreper som samisk kulturforståelse og kultursensitivitet introduseres. SANKS trenger og ønsker seg mer personell med samisk språk- og kulturkompetanse. Elektroniske kommunikasjonsverktøy kan være viktige verktøy å ta i bruk for bidra til økt kulturkompetanse blant helsepersonell. Vi støtter forslaget om å utvikle et e-læringsprogram som belyser kulturforståelse og kultursensitivitet i møte med samiske pasienter. ... klare anbefaling at det arbeides målrettet på nasjonalt nivå med å utdanne, rekruttere, stabilisere og beholde samiskspråklig helse- personell. Samiske fagpersoner sitter på den beste kunnskapen om samiske pasientenes behov og utfordringer. Det må derfor også legges til rette for at samisk helsepersonell har mulighet til å være til nytte for den samiske pasienten. ... et behov for å styrke kunnskap om samisk kultur i helseutdanningen. (Kapittel 13, s. 158) Utvalget foreslår at det blir utviklet et elektronisk læringsprogram for helsetjenesten med fokus på samisk kulturforståelse, og at et samarbeid med SANKS vurderes. (Kapittel 13, s. 163) Tolkeprosjektet som allerede er etablert ved Finnmarkssykehuset bør videreutvikles. SANKS støtter forslaget om at tolkeprosjektet bør utvikles. Særdeles viktig er det at samisk språklige pasienter i lule- og sørsamisk område for dette tilbudet. Det er ikke pasienten som trenger tolk, men ikke-samisk talende helsepersonell. Utvalget foreslår at tolkeprosjektet ved Finnmarkssykehuset videreutvikles, slik at alle offentlige organer i helse- og omsorgssektoren i Norge kan benytte tjenesten henholdsvis sør-, lule- og nordsamisk ved behov. Utvalget anbefaler å utrede om ordningen kan utvikles til å gjelde flere samfunnssektorer. (Kapittel 13, s.163) Et styrket barnevern er viktig, barnevernsansatte må ha kompetanse i å ivareta barnets språk- og kulturbakgrunn. Det er derfor av stor betydning for det enkelte barns rettssikkerhet at det kommunale barnevernet har tilgjengelig personell med samisk språk- og kulturkompetanse. Dette vil ha betydning i kommunikasjonen med foreldre og barn, blant annet ved samarbeid om hjelpetiltak. Utvalget anbefaler at dette følges opp både av den enkelte kommune og av tilsynsmyndighetene. Utvalget mener at samiske barns språklige og kulturelle rettigheter i henhold til Barnekonvensjonen må sikres ved offentlig omsorgstiltak. Barnevernet må dessuten ha kompetanse til å ivareta barnas rett til språk og kultur, slik det fremgår av barnekonvensjonen artikkel 30. Utvalget mener at det må vurderes å innta en presisering om dette i barnevernloven, og at det legges opp til en oppfølging av en slik presisering i form av opplæring og informasjon til barnevernmyndighetene. (Kapittel 13, s. 162) Vi stiller oss bak forslag på tiltak, det er viktig med styrking av språk- og kulturkompetanse i justissektor (kapittel 14) . De samisk innsatte skal ha mulighet for tilgang til samisk tolk. De skal også ha tilgang til behandlere som har samisk språk- og kulturkompetanse. Behandleren må være kultursensitiv i møte med den samiske innsatte. Dette for å kunne ivareta den innsattes retts- og pasientsikkerhet. For å kunne oppnå dette må lyd/bilde løsninger i enda større grad være en mulighet spesielt for samiske innsatte men også generelt for innsatte i fengsel. SANKS støtter forslaget om å opprette språkombud . Forslaget på tiltak vil styrke kontroll funksjonen av Sameloven. Det er mange lover som ikke følges, og det kan tenkes at det er få som melder inn (klager) der man oppdager brudd i henhold til Sameloven. Språkombudets arbeidsområde omfatter alle som faller inn under virkeområdet for bestemmelsene i sameloven kapittel 3. Ombudet kan virke av eget tiltak eller etter henvendelser fra andre. I tillegg til å behandle klagesaker, skal ombudet sikres rett til å foreta undersøkelser i forvaltningen om oppfølgingen av sameloven. Til forskjell fra domstolene, er det utvalgets oppfatning at språkombudet ikke bør kunne treffe bindende avgjørelser, men kun uttale sin mening om de forhold ombudet tar opp til nærmere undersøkelser. (Kapittel 16, s.198) SANKS støtter at man skal få kompensasjon før samisk språk- og kulturkunnskap , på lik linje med annen kompetanse. Det må være, og er en kompetanse å ha samisk språk- og kulturkunnskap. Denne kompetansen må verdsetter mer. Et forslag fra SANKS: Differensiering av kunnskapsnivå i samisk språk. For å få helsepersonell som ikke kan samisk til å ønske å lære samisk, må det finnes en oppmuntrende kompensasjon. En kompensasjon før å oppmuntre til å lære, og utvikle eget samisk språk kunnskap og bruk. Det kan være en differensiering i kompensasjon på samisk som første- og andrespråk. Dette skal oppmuntre personer til å lære samisk som første språk, og begynne bruke samisk språk i møte med pasienter. Denne differensieringen kan også brukes i andre fagfelt. Utvalget mener det bør vurderes et system med høyere lønnstrinn for fagutdannede med tilleggskunnskap i samiske språk der dette er relevant. Stipend, permisjoner med lønn og etterutdanning mv. bør videre gis i den grad det er hensiktsmessig. Utvalget mener at kvalifiserte søkere med etterspurte samiskkunnskaper skal ha fortrinnsrett til ansettelse i offentlige organer med virkeområdet som helt eller delvis dekkes av en språkbevaringskommune. Utvalget mener det bør innføres fordypningspoeng for samisk som førstespråk, på linje med fremmedspråk og realfag i videregående skole. (Kapittel 17, s. 211) SANKS ser positivt på utredningens tiltak og dersom disse blir implementert i det norske systemet ser vi fram til å bli et funksjonelt tospråklig land i tråd med land som Sveits, Belgia og Canada. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
