Om krav til egenopplysninger og autorisasjonssamtale ved autorisasjon for BEGRENSET
Praksisen ved autorisasjon for BEGRENSET er forskjellig fra virksomhet til virksomhet. Ørland kommune praktiserer individuell autorisasjonssamtale og utfylling av personopplysningsblankett (POB) også ved autorisasjon på BEGRENSET nivå for egne ansatte. Dette i tråd med vår forståelse av NSMs veileder i personellsikkerhet kapittel 3.4 angående autorisasjoner på BEGRENSET nivå.
All den tid autorisasjonsansvarlig i utgangspunktet ikke har tilgang til andre kilder enn POB, er utfylling av denne etter vår mening et minimum for å kunne ivareta kravet i sikkerhetsloven § 8-9 2. ledd: “Autorisasjon kan bare gis dersom den autorisasjonsansvarlige ikke har opplysninger som gir rimelig grunn til å tvile på om en person er sikkerhetsmessig skikket .”
Vi ser samtidig problematikken med innhenting av personopplysninger ut over det som trengs for å ivareta forsvarlig autorisasjon for det enkelte autorisasjonsnivå. Det er derfor positivt at departementet ønsker å klargjøre reglene i sikkerhetsloven §§ 8-1 første ledd og 8-9 knyttet til autorisasjon for BEGRENSET slik at vi har et tydelig hjemmelsgrunnlag for innhenting, og klare føringer på hvilke opplysninger som bør innhentes på dette nivået.
Autorisasjon på BEGRENSET nivå bør etter vår mening innebære bruk av en egenerklæring (POB) ved autorisasjon, med mindre behovet for autorisasjon er av svært kortvarig karakter (et kurs eller et enkeltstående møte). Det vil være praktisk å bruke samme blankett, men med krav til utfylling av færre felter enn på høyere nivåer.
Vi har opplevd at enkelte virksomheter ved autorisasjon for BEGRENSET praktiserer orientering i gruppe, uten innhenting av opplysninger i POB. De har så tilbudt personlig samtale med autorisasjonsansvarlig “på gangen” for de som selv mener at de trenger det. Etter vårt syn er en slik tilnærming problematisk av flere årsaker:
Vi ser at det kan være ressurskrevende å avholde individuelle autorisasjonssamtaler i alle tilfeller, men mener gruppeautorisasjoner bør brukes restriktivt. Et eventuelt krav om individuelle autorisasjonssamtaler er samtidig ikke til hinder for at opplæring i sikkerhetsregler og lokale rutiner kan skje i klasserom, etterfulgt av kortere autorisasjonssamtaler med de enkelte.
Mange av de autoriserte i kommunen med bakgrunn fra Forsvaret opplyser at de ikke har hatt individuell autorisasjonssamtale tidligere, til tross for at de har hatt klarering på HEMMELIG nivå, både som vernepliktige, yrkesmilitære og HV-soldater. Vi oppfatter det i så måte som positivt at dagens regelverk i motsetning til den forrige sikkerhetsloven avgrenser muligheten å benytte felles orientering som eneste autorisasjonsmetode til kun å gjelde de laveste nivåene.
All den tid autorisasjonsansvarlig i utgangspunktet ikke har tilgang til andre kilder enn POB, er utfylling av denne etter vår mening et minimum for å kunne ivareta kravet i sikkerhetsloven § 8-9 2. ledd: “Autorisasjon kan bare gis dersom den autorisasjonsansvarlige ikke har opplysninger som gir rimelig grunn til å tvile på om en person er sikkerhetsmessig skikket .”
Vi ser samtidig problematikken med innhenting av personopplysninger ut over det som trengs for å ivareta forsvarlig autorisasjon for det enkelte autorisasjonsnivå. Det er derfor positivt at departementet ønsker å klargjøre reglene i sikkerhetsloven §§ 8-1 første ledd og 8-9 knyttet til autorisasjon for BEGRENSET slik at vi har et tydelig hjemmelsgrunnlag for innhenting, og klare føringer på hvilke opplysninger som bør innhentes på dette nivået.
Autorisasjon på BEGRENSET nivå bør etter vår mening innebære bruk av en egenerklæring (POB) ved autorisasjon, med mindre behovet for autorisasjon er av svært kortvarig karakter (et kurs eller et enkeltstående møte). Det vil være praktisk å bruke samme blankett, men med krav til utfylling av færre felter enn på høyere nivåer.
Vi har opplevd at enkelte virksomheter ved autorisasjon for BEGRENSET praktiserer orientering i gruppe, uten innhenting av opplysninger i POB. De har så tilbudt personlig samtale med autorisasjonsansvarlig “på gangen” for de som selv mener at de trenger det. Etter vårt syn er en slik tilnærming problematisk av flere årsaker:
Vi ser at det kan være ressurskrevende å avholde individuelle autorisasjonssamtaler i alle tilfeller, men mener gruppeautorisasjoner bør brukes restriktivt. Et eventuelt krav om individuelle autorisasjonssamtaler er samtidig ikke til hinder for at opplæring i sikkerhetsregler og lokale rutiner kan skje i klasserom, etterfulgt av kortere autorisasjonssamtaler med de enkelte.
Mange av de autoriserte i kommunen med bakgrunn fra Forsvaret opplyser at de ikke har hatt individuell autorisasjonssamtale tidligere, til tross for at de har hatt klarering på HEMMELIG nivå, både som vernepliktige, yrkesmilitære og HV-soldater. Vi oppfatter det i så måte som positivt at dagens regelverk i motsetning til den forrige sikkerhetsloven avgrenser muligheten å benytte felles orientering som eneste autorisasjonsmetode til kun å gjelde de laveste nivåene.
Om varslingsplikten i sikkerhetsloven § 8-11
Der det ikke foreligger en autorisasjon vil varslingsplikten i § 8-11 i liten grad ha noen funksjon, da sikkerhetsklarering eller adgangsklarering alene ikke vil gi tilgang til graderte opplysninger eller skjermingsverdige objekter. Sikkerheten skal i slike tilfeller ivaretas av taushetspliktbestemmelsene knyttet til tidligere autorisasjoner.
Dagens lovtekst (en klarert og autorisert person) kan til i tillegg oppfattes til ikke å gjelde personer som kun er autorisert for BEGRENSET, noe som neppe er i tråd med lovgivers intensjon.
Departementets forslag om å endre §8-11 ved å knytte varslingsplikten til en aktiv autorisasjon støttes derfor. Dette er forøvrig i tråd med autorative tolkninger i NSMs veileder om personellsikkerhet
Dagens lovtekst (en klarert og autorisert person) kan til i tillegg oppfattes til ikke å gjelde personer som kun er autorisert for BEGRENSET, noe som neppe er i tråd med lovgivers intensjon.
Departementets forslag om å endre §8-11 ved å knytte varslingsplikten til en aktiv autorisasjon støttes derfor. Dette er forøvrig i tråd med autorative tolkninger i NSMs veileder om personellsikkerhet
Om NSMs håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale
Det vises i høringsutkastet til Nasjonal sikkerhetsmyndighets Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale . Denne er sist oppdatert i april 2011, og har ifølge NSMs nettsider vært under revisjon siden den nye sikkerhetsloven trådte i kraft for over 5 år siden.
Vi ønsker å benytte anledningen til å understreke viktigheten av at en oppdatert autorisasjonshåndbok som gjenspeiler den nye sikkerhetsloven snarest mulig gjøres tilgjengelig for landets mange autorisasjonsansvarlige.
Vi ønsker å benytte anledningen til å understreke viktigheten av at en oppdatert autorisasjonshåndbok som gjenspeiler den nye sikkerhetsloven snarest mulig gjøres tilgjengelig for landets mange autorisasjonsansvarlige.